80-tallsbygg som «forsikret» liv i Storgata

JULEKALENDER #11

Gjensidigegården startet som en omstridt idé, men ble et 80-tallsgrep som sikret fortsatt liv i Storgata – og som fortsatt setter farge på Jessheim.

Tidlig på 80-tallet var Jessheim i endring. Flere grep ble tatt for å skape et mer bevisst og levende sentrum, og ett av de mest betydningsfulle kom i 1982.

Da fikk Gjensidige anledning til å kjøpe en ubebygd tomt midt i Storgata.

Forsikringsselskapets toppledelse vurderte plasseringen som en klok investering, ifølge lokalhistoriker Erling Werner Ruud.

Tomta skulle etter hvert bli Storgata 11 – og selve startskuddet for et bygg som skulle vise seg å bli viktigere enn mange forsto der og da.

80-TALLET: Arkitekturen fra 80-tallet er også en del av Jessheims historie og et avtrykk fra en svunnen tid.

Skapte bråk

Planen ble etter hvert klar: en ny forretningsgård. Men byggingen var ikke uten drama. Høyde, plassering og ikke minst den store byggekrana – som daglig svingte over Storgata, Veiberggata og private eiendommer – skapte reaksjoner og endte i rettssak.

Likevel gikk byggingen videre, og 10. oktober 1984 ble Gjensidigegården innviet. Seks forretninger, kontorer og tilfluktsrom i kjelleren var på plass. Vinmonopolet flyttet inn, det samme gjorde ligningskontoret og flere andre virksomheter.

Satte spor

Et av de mer fargerike innslagene var Musikk & Parfyme – en musikkforretning startet av Alny Glass.

Frode Larsen overtok butikken i 1986 og ga den navnet Musikksenteret.

Slik ble Gjensidigegården et hus folk gikk til for både 80-tallstoner, hverdagstjenester og små ærend – og et bevis på at Storgata fortsatt kunne være byens pulsåre.

– For vår del så var det en fordel med flere forretningsgårder i sentrum, ikke minst for fortsatt å holde Storgata levende, sier Tore Kværner.

Sto imot

FØR BYGÅRDEN: Det var en åpen grusplass i Storgata der Gjensidigegården reiste seg i på midten av 80-tallet. Foto: bygdeboka bind 4

Mens mange tettsteder i Norge opplevde at handelen flyttet ut, holdt Jessheim stand, kan vi blant annet lese i bygdeboka bind 4.

Nye bygg som Gotaasgården og meierigården kom til i mindre skala, men tyngdepunktet ble værende i sentrum.

Det var nettopp slike grep fagfolk fremhevet som gode eksempler på bevisst byutvikling: investeringer som sikret liv, møteplasser og urbanitet – lenge før Jessheim ble by.

Gjensidig kunst

BYHISTORIE: Kunstner Steinar Caspari i gang med motivet han og vår egen Egil Nyhus samarbeidet om å lage tilbake i 2012. Gatekunsten ble til i anledning 10-årsjubileet for bystatusen til Jessheim. Foto: Tore Kværner.

I dag eies Gjensidigegården av Pelle Skedsmo. Og bygget fikk et nytt kapittel i 2022, da Jessheim markerte 10 år som by.

Den ene kortveggen ble da forvandlet til et stort veggmaleri – et samarbeid mellom tegner Egil Nyhus og kunstner Steinar Caspari.

Tore Kværner var blant initiativtakerne som engasjerte Caspari, og etter flere runder med skisser sto veggkunsten klar til avduking 10. juni 2022. Et visuelt løft – og en ny identitetsmarkør for et bygg som har formet sentrum i 41 år.

Et anker

Gjensidigegården startet som en investering i en ubebygd tomt, fortsatte som et omstridt byggeprosjekt – og endte som et av Jessheims viktigere sentrumsgrep i sin tid.

Et bygg som ikke bare rommet butikker og kontorer, men som bidro til å forsikre Storgata om én ting: at livet skulle fortsette her.