Analog veiviser i en digital tid

Elin Vatnar Nilsen har levd av digital bakeformidling i årevis. Med «Julebakeboka» viser hun igjen de yngste veien til mestring med egne hender.

Det er gått 27 år siden Elin Vatnar Nilsen etablerte Krem.no. Det var i 1999, da en hjemmeside fortsatt var noe man kunne imponere naboen med og ingen hadde hørt om verken Instagram, influensere eller kunstig intelligens.

Elin har vært med på hele reisen, og hun har aldri hatt flere besøkende på Krem.no enn nå. Likevel er årets prosjekt av det temmelig analoge slaget.

«Julebakeboka» er laget for barn. Helst barn som får lov til å gjøre jobben selv.

– Den viktigste faktoren for at barn skal få til å bake selv, er at foreldrene gir barna lov til å prøve. At de lar dem slippe til på kjøkkenet.

Det høres jo enkelt ut, men fordrer muligens at de voksne klarer å holde fingrene av fatet – eller deigen – når junior setter i gang.

Og vi skal være de siste til å snakke høyt om disiplin på kjøkkenet. Også vi som er sterke tilhengere av både fyrstekake og olaboller evner å fryde oss over bakst til jul, selv om vi tradisjonelt har vært bedre til å stjele pepperkakedeig enn å elte den.

Visste det

«Julebakeboka» følger opp «Min første bakebok», som kom i 2024 og ble den mest solgte barneboka i norske bokhandler i 2025.

– Hadde du i din villeste fantasi sett for deg det da boka kom?

– Dette høres kanskje litt kjepphøyt ut, men jeg visste den ville bli en bestselger. Den er helt unik, det finnes ingen bok om baking for barn som er så vellaget, og det sier jeg helt uten blygsel.

Det får stå for forfatterens egen regning, men salgstallene gir i hvert fall en viss ryggdekning for selvtilliten.

Det åttende opplaget kom akkurat, og 31.500 eksemplarer er trykket så langt. Dermed er det liten tvil om hvilken av hennes åtte bøker som troner øverst på pallen.

– Jeg visste den ville selge godt, men at den skulle toppe lista andre året den var i salg var kanskje det som overrasket meg mest. Det er min aller største boksuksess hittil.

Lokal illustratør

Anne Vålaug fra Maura har illustrert både den første boka og årets julebok. Vatnar Nilsen mener kombinasjonen av illustrasjoner, bilder av ingrediensene og trinn-for-trinn-fotografier er mye av forklaringen på at barna faktisk kan bruke boka selv.

Og akkurat der ligger mye av poenget.

– «Min første bakebok» lærte meg at barn vokser når de mestrer. Jeg har ikke tall på hvor mange stolte foreldre som har sendt meg bilder av stolte barn som holder bakverk de har laget helt selv.

Hun forteller også at boka har vært til hjelp for barn med lese- og skrivevansker.

Barn og baking er for øvrig gammelt nytt i Elins univers. Da Jessheimpuls snakket med henne under koronavåren i 2020, hadde trafikken på Krem.no økt med 70 prosent. Mange nybegynnere tok kontakt, og hun hadde laget egne oppskrifter der de minste kunne klare jobben selv.

Den gang snakket hun om behovet for å ha «noe håndfast å gjøre».

Det uttrykket tåler godt et gjensyn seks år senere.

Digital veteran

For mye har skjedd siden Elin rigget hjemmeside i 1999. Nå trenger du strengt tatt ikke engang lete etter en oppskrift. Du kan be kunstig intelligens lage en til deg.

– Du har levd gjennom hele den digitale utviklingen som formidler. Samtidig lager du bøker for å få barn bort fra skjermen. Et aldri så lite paradoks?

– Jeg har aldri hatt så mange innom Krem.no som nå, samtidig lager jeg bøker for å få barna bort fra skjermene. Det er ingen selvmotsigelse.

Og det er et vesentlig poeng. Vatnar Nilsen har ingen planer om å skru av internett og finne fram parafinlampen.

Hun har tvert imot valgt å holde oppskriftene på Krem.no åpne og tilgjengelige. Men hun opplever at avsenderen fortsatt betyr noe når folk skal finne ut hvordan bollene faktisk skal bli boller.

– Selv om en oppskrift fra et KI-søk kun er et tastetrykk unna, opplever jeg at folk – enn så lenge – heller velger å hente oppskrifter fra noen de kan stole på. Det tar jeg som en stor tillitserklæring.

Og mens trafikken på Krem.no går så det suser, selger altså papirbøkene hennes også.

– Bøkene mine er en fin måte å bli introdusert til bakeglede på, og det skrevne ord på papir blir stadig mer verdsatt. Det heier jeg veldig på.

Dette med håndverket har hun for øvrig snakket om lenge før kunstig intelligens begynte å skrive oppskrifter.

Kampsaken lever

Da Jessheimpuls intervjuet Vatnar Nilsen i 2018, omtalte hun det som en «kampsak» å løfte fram konditorfaget. Hun vokste opp med familiebedriften Hjemmebakeriet på Sand, utdannet seg til konditor og har hatt håndverket som grunnmur mens verden rundt har gått fra hjemmeside og blogg til Instagram, TikTok og KI.

– Når stadig mer av det vi ser, leser og underholdes av kan lages for oss, blir det mer verdifullt å kunne noe håndfast – enten det er å bake, strikke, snekre eller spille et instrument?

– Jeg tror det å kunne bruke hendene sine til å lage noe eller spille et instrument, er noe hjernen vår har godt av. I en tid der stadig mer blir overfladisk, KI-generert og polert tror jeg at tiden vi tilbringer med hverandre er mer verdifull enn noen gang.

Så kommer setningen som kanskje sier mest om hvorfor hun lager bakebøker av papir i 2026:

– Vi lengter etter det som er ekte. Etter noe mer analogt.

Mormors kjøkken

Og det ekte behøver ikke være spesielt spektakulært.

Vatnar Nilsen forteller at mange besteforeldre kjøper «Julebakeboka». Da snakker vi plutselig ikke bare om pepperkaker og kokosmakroner, men om det som skjer mens man holder på.

– De knytter bånd til barnebarna ved å være sammen på kjøkkenet, ved å veilede og gi dem tid.

Her går Elin tilbake til sitt eget utgangspunkt.

– Jeg husker selv hvor fint det var å være sammen med min mormor på hennes kjøkken. Å kunne samles rundt et bord og spise sammen, kjenne at ingenting haster, det tror jeg mange ønsker å gi videre til nye generasjoner.

Det er vanskelig å måle verdien av sånt i desiliter.

Og den som slipper ungene til på kjøkkenet må samtidig være forberedt på at bakverket ikke nødvendigvis blir seende ut som det gjorde i videoen på TikTok.

Det mener konditoren er helt i orden.

Produktutvikling

– Når barnet har mel på genseren, deigen blir litt skeiv og bollene ikke ser ut som på Instagram – er det kanskje akkurat da man har lykkes?

– Dette er jeg veldig opptatt av å formidle, både i bøkene mine for barn og på Instagram. At det å ikke få til ikke betyr at man har mislykkes.

Og skulle resultatet bli riktig ille, har konditorfaget heldigvis et uttrykk som redder både bakverket og selvfølelsen:

– På konditorspråk heter det produktutvikling.

Vatnar Nilsen viser også fram egne feil. Fagbrev er ingen garanti mot at ting går skeis.

– Det er mye læring i å ikke få til og jeg sier: Prøv igjen! Når man har litt grunnleggende bakekunnskap, forstår man også raskere hvorfor det gikk galt.

Hun er mer opptatt av å lære bort det grunnleggende enn av bakverk som først og fremst skal imponere på en skjerm.

Motstrøms

– Sånn sett går jeg nok litt imot strømmen, for drømmen for mange er ofte å gå viralt med et eller annet imponerende bakverk. Mange har erfart at det ikke er like lett å få til å lage noe av det fantastiske de har sett i en eller annen TikTok-video.

– Så først lære å bake – og så kan man heller gå viralt?

– Jeg vil heller at de skal lykkes med det grunnleggende, deretter kan de prøve seg på det som er litt vanskeligere.

Og der kunne vi egentlig satt punktum.

Men konditoren har ett argument til for å holde beina godt plantet på kjøkkengulvet:

– Sikkert kjedelig for mange å høre, men ingenting er så undervurdert som ei god rullekake.