Byen vi ikke kan angre på

KOMMENTAR/HELGEPULS

Vi har alle et bygg på Jessheim vi liker – og et vi helst skulle vært foruten. Tirsdag deles arkitekturprisen ut. Den betyr mer enn vi tror.

Arkitektur i Ullensaker er ikke bare estetikk.

Det er politikk.

Det vet alle som har fulgt debattene om høyder i sentrum. Det vet de som har hørt ord som «massiv og monoton» bli brukt fra talerstolen. Og det vet de som husker diskusjonene om Gotaasalleen – om størrelse, uttrykk og om det egentlig passet inn.

Vi har bygget oss gjennom en vekstperiode der ikke alt har blitt slik det ble tegnet på plansjene.

Derfor betyr disse diskusjonene noe.

For når betongen først er støpt, er det lite vi får gjort.

Screenshot

Rødgrønn start

Arkitekturprisen ble innført under det rødgrønne styret i Ullensaker. I samme periode kom den estetiske veilederen – et forsøk på å sette retning for hvordan byen skulle vokse.

Det handlet ikke om smak.

Det handlet om kvalitet, variasjon og identitet i en kommune som vokste raskere enn noen gang.

Siden har flertall kommet og gått. Prisen består.

Det sier noe om at dette ikke er partipolitisk pynt, men et uttrykk for en felles erkjennelse: Byen formes av valg.

Lært underveis

Gjennom åtte år har Jessheimpuls sittet i kommunestyresalen og fulgt disse sakene tett. Vi har sett prosjekter bli solgt inn med grønne illustrasjoner og luftige visjoner. Vi har også sett ferdige bygg som ikke alltid svarte til forventningene.

Sjelden har administrasjonen vært krassere enn da et byggetrinn på Jessheim Sør ble omtalt som for massivt og monotont.

Det var ikke bare en byggesak.

Det var et signal om at noe hadde endret seg.

Politikerne stiller skarpere spørsmål. Administrasjonen er tydeligere. Bevisstheten rundt estetikk og arkitektur er høyere enn før.

Vi har lært underveis.

Screenshot

Makt og retning

Arkitektur handler om mer enn fasader.

Det handler om hvem som får definere byens uttrykk. Om forholdet mellom utbygger, administrasjon og folkevalgte. Om hvor tydelige vi er når kvalitet settes opp mot tempo.

I en vekstkommune er det lett å bli blendet av framdrift.

Men framdrift uten retning gir ikke identitet.

Når arkitekturprisen deles ut tirsdag, sier den noe om hva vi ønsker mer av. Hvilke bygg vi vil peke på med stolthet. Hvilke løsninger vi mener løfter fellesskapet.

Det er et kraftfullt signal – hvis vi lar det være det.

Se de nominerte kandidatene til arkitketurprisen: TRYKK HER

Løft den

Her er et forslag:

Hva om arkitekturprisen deles ut under kulturuka, side om side med kulturpris og kulturminnevernpris?

Arkitektur er kultur. Det er rammene rundt livene våre. Det er identitet i tre, glass og betong.

Ved å løfte prisen inn i en større offentlig ramme, kunne kommunen gitt den større oppmerksomhet og bredere forankring.

Flere ville fått den med seg. Flere ville kjent eierskap.

For dette angår oss alle – ikke bare fagfolk og politikere.

Ansiktet vårt

Jessheim er ikke lenger en gjennomfartsåre mellom Oslo og Gardermoen. Vi er en by som fortsatt er i ferd med å finne sitt ansikt.

Arkitekturprisen har livets rett. Den minner oss om at kvalitet ikke er en selvfølge. Den må etterspørres. Den må belønnes.

For når byen først er bygget, er det sent å dele ut priser for det vi skulle ønske vi hadde gjort annerledes.

Arkitekturprisen handler i bunn og grunn om noe enkelt:

Å bygge en by vi ikke trenger å angre på.

God helg.