Da Jessheim ble moderne

Lysheim i Storgata 9 står der ennå – et funkisvitne fra ei tid da Jessheim løftet blikket og ville bygge framtida i mur, glass og rene linjer.

Det er lett å gå forbi Lysheim uten å ane historien som sitter i veggene.

I dag er det gatemat med tyrkisk anslag på menyen, men i 1932 var bygget et spark i bakken – et tydelig «nå skjer det noe»-signal midt i et Jessheim som fortsatt var mer stasjonsby enn småby.

I heftet «Jessheim – hus og historier» beskrives Lysheim som en moderne forretningsgård med leilighet over.

«Elektrisk forretning» i den ene delen, baker Karlsen fra Kløfta i den andre – med kaffe og nystekte wienerbrød for dem som ville puste ut litt.

Senere kom både barberer og nye bakerutsalg inn døra.

I dag er det altså gatemat som tilbys i bygget.

Ny tid

1950-TALLET:  Slik så Lysheim ut på 1950-tallet. Ikke veldig ulikt slik det framstår i dag for så vidt. Foto: Akerhsusmuseet/»Det blå heftet»

Lysheim, sammen med Heimen og villaen Granbakken, ble blant de første funkisbyggene i Jessheim.

De rene flatene, hjørnevinduene og de slake takene var helt etter læreboka for den nye internasjonale funksjonalismen – og helt på tvers av hva Jessheim-folk var vant til.

Heftet forteller at reaksjonene var sterke: «Styggere bygg skulle en leite lenge etter.» Likevel traff stilen tidsånden.

Funkisen var et løfte om en ny tid i Norge: lysere, luftigere, mer rasjonell. Idealet «form følger funksjon» fant også veien til Storgata.

Byggmesterkraft

Lysheim er et eksempel på det vi i dag kaller byggmesterfunkis: bygg reist av lokale håndverkere som tok inn over seg den nye stilen uten å være skolerte arkitekter.

Ola Fjeldheim minner oss om det grunnleggende:

– De færreste av de eldre husene på Jessheim er tegnet av arkitekter. I stedet var det lokale byggmestere som både tegnet og oppførte husene.

Lysheim ble reist av byggmester Th. Myrvold, som startet virksomheten i 1929.

Tidsvitne

Når vi ser på Lysheim i dag, ser vi mer enn et bygg.

Vi ser starten på en modernisering av Jessheim, en by som ville være med i det nye Norge.

Funkisen i Storgata er fortsatt et synlig bindeledd mellom fortidens framtidstro og dagens byliv.

Og kanskje en påminnelse om at modige linjer kan forme en by?