Sport
De holdt sammen – og lyktes
For 10 år siden skrev Ull/Kisa-jentene ned målene sine. Denne uka kunne de se tilbake på fasiten.
På Gystad velhus onsdag kveld denne uka, var det tid for både kake, minner og ettertanke.
For mens tre treninger og Partille Cup fortsatt står igjen på programmet, nærmer det seg slutten for det som har vært en helt spesiell håndballreise.
For 10 år siden samlet en gjeng småjenter seg til sine første håndballtreninger i Ull/Kisa.
Sammen med trenere og ledere stilte de et spørsmål som kanskje virket både stort og fjernt der og da:
Hvor vil vi være når vi er J16?
Målene ble skrevet ned.
Nå kan de se tilbake på fasiten.
PS! Bilder til denne saken er tatt av Øivind Eide og Lasse Hope.
Store mål
Blant målsettingene som ble formulert for 10 år siden var å vinne Bring-serien, få en eller flere spillere med flagget på brystet og ha minst 30 jenter med videre når laget nådde J16-alder.
I dag består gruppa av 36 spillere.
For få dager siden fikk Mia Pigere beskjed om at hun er tatt ut til landslagssamling senere i juni.
Og sportslig har Ull/Kisa etablert seg blant de beste lagene i landet i sin årsklasse.
– Vi satte oss noen mål tidlig. Mange av dem har vi nådd, sier hovedtrener Jan André Modalen.
Sammen hele veien
Samtidig er det kanskje ikke resultatene alene som gjør historien spesiell.
For mens mange klubber deler inn spillere etter nivå allerede i ung alder, har Ull/Kisa valgt å holde gruppa samlet gjennom hele oppveksten.
Alle har trent sammen.
– Vi har jobbet gradvis helt fra jentene spilte Loppetass-håndball og fram til nå. Du kan ikke se på ei lita jente om hun kommer til å bli god eller ikke. Noen blir gode fordi de har talent, andre fordi de er treningstalenter, sier Modalen.
Han mener nettopp det langsiktige perspektivet har vært avgjørende.
– Vi har hele tiden vært opptatt av å bygge samhold og lagfølelse. Det har vi klart.
Resultatet er en gruppe som fortsatt teller flere spillere enn det opprinnelige målet som ble satt for 10 år siden.
Vekker oppsikt
Arbeidsmetoden har også blitt lagt merke til utenfor kommunegrensa.
Denne sesongen kvalifiserte alle de tre J16-lagene til Ull/Kisa seg til A-sluttspill i Bring-serien.
– Vi får mye anerkjennelse fra andre klubber på hvordan vi har jobbet, sier Modalen.
Han understreker at trenerteamet hele veien har ønsket å gi jentene rom til å drive med andre aktiviteter ved siden av håndballen.
– Noen har vært med på alle treninger, noen har vært med på styrkeøkter, men vi har vært opptatt av at jentene skal kunne være med så lenge de ønsker, uavhengig av nivå og personlige mål.
Han mener en stor treningsgruppe har vært en styrke.
– Det er nok folk på trening til at vi kan gjennomføre gode økter.
Bedre treninger
Landslagsuttatte Mia Pigere er enig.
Hun trekker fram størrelsen på gruppa som en viktig forklaring på utviklingen.
– Det blir bedre treninger når man er mange nok. Treningene blir dårligere hvis det bare er 8 spillere som kommer.
Hun forteller at spillerne ofte kan velge hvilke grupper de ønsker å trene i under øktene.
– Noen velger å bryne seg på dem som er bedre enn seg selv, mens andre velger å trene med spillere på samme nivå.
Langsiktig arbeid
Da denne gjengen startet opp, var de ikke blant landets beste lag.
I dag regnes de som en av de sterkeste gruppene i sin årsklasse.
Modalen trekker fram holdningene som den viktigste forklaringen.
– Vi tok et valg om at fellesskapet var viktig og en prioritet. Det har vi stått oss på gjennom disse årene.
Denne sesongen har troppen hatt 12 spillere på idrettslinja ved Nannestad videregående skole og 3 spillere ved Wang Toppidrett i Lørenskog.
Samtidig er målet om å holde gruppa samlet innfridd.
Siste kapittel
Neste sesong blir Mia Pigere en del av dametroppen til Ull/Kisa. Denne sesongen har hun allerede fått kjenne på nivået gjennom hospitering.
– Det er bra for klubben at vi har et damelag i 2. divisjon. Det betyr at vi kan holde på yngre spillere lenger, sier Modalen.
Men først gjenstår ett siste kapittel.
Partille Cup.
Turneringen de vant i fjor.
Deretter løses denne gruppa opp, men mange av dem blir med videre i Ull/Kisa – på forskjellige senior- og rekrutteringslag som klubben har.
Laget slik de har kjent det de siste 10 årene blir historie.
Men vennskapene består.
Og kanskje er det nettopp det som står igjen som den største prestasjonen.
I en tid der mye skal skje raskt, har en gruppe spillere, trenere, ledere og foresatte jobbet mot de samme målene gjennom 10 år.
Da avslutningskvelden kom på Gystad velhus denne uka, kunne de konstatere at de fleste av dem ble virkelighet.
