Den lille stua som nektet å gi seg

Midt i Storgata står en liten rød stude som egentlig skulle bort. Den ble isteden et symbol på ny giv og gammel stolthet i Jessheim.

Ingen vet nøyaktig når Veibergstua ble bygget, men tømmeret forteller om et hus som kan være rundt 200 år gammelt.

Da Hans Svendsen kom flyttende fra Hakadal i 1888, ga han den gamle stua nytt liv – og satte i gang det som skulle bli et av Jessheims første små «industrianlegg».

PS! Hovedinformasjonen i denne teksten er hentet fra heftet «Jessheim – hus og historier».

Verkstedliv

I første etasje hamret opptil seks smeder side om side. Vegg i vegg sto hovslagerverkstedet. I etasjen over sydde skreddere, malte en vognmaler og formet hjulmakere frem drivverket til datidas transport.

«Fru Svendsen dekket bord hver dag for alle smedene,» står det i historiene. Man kan nesten høre klirringa av koppene.

Fjøs og sirkus

Gardermoen-trafikken sørget for jevn pågang: hester som måtte skos, vogner som skulle pyntes og hjul som måtte reddes før neste tur.

Blant stamkundene var også fargerike Karl Norbeck – mannen som etter sigende kunne rette en hestesko med bare hendene. Det sies at han gjerne viste fram triksa sine i smia på Veiberg.

Lærlinger og mestere

Mange av dem som spiste, lærte og svetta i Veibergstua startet sine egne verksteder senere – langs Gardermovegen, i Bekkebakken og i Sandshagan.

Historien om den lille stua er altså også historien om håndverkstradisjoner som spredte seg gjennom hele bygda.

Gravemaskinene

I 1983 var det slutt, trodde man. Rivetillatelsen var klar. Stua sto i veien for ny gang- og sykkelvei, og Storgata skulle moderniseres.

Men så kom en liten delegasjon helt fra Oslo – fylkeskonservatoren og representanter fra Fortidsminneforeningen. Etter en reportasje i lokalavisa mente de at stua måtte reddes.

«Vi håper eieren venter,» ba de.

En ny begynnelse

Eieren, Thor Martin Furuseth, gjorde nettopp det. Stua ble plukket ned bit for bit, flyttet noen meter bakover og møysommelig satt sammen igjen.

Det gamle tømmeret var overraskende friskt, og bygget fikk nytt liv – med vinduer i gammel stil, nytt gatenivå og gjenbruk i hver krok.

Håndverkere fra nærområdet gjorde jobben.

Resultatet satte standarden for det som skulle bli en større fornyelse av hele Storgata på 1980-tallet.

Stille vitner

Veibergstua og det lille stabburet ved siden av eies nå av Knut Korsmo. De står der fortsatt – som stille vitner om Jessheims evne til å ta vare på det gamle samtidig som byen vokser rundt.

Og kanskje er det nettopp derfor den lille stua betyr så mye:

Den minner oss om at Jessheim bygges videre – men aldri fra null.