Folk
Den stille invasjonen
Lupiner langs omkjøringsveien, fremmede arter ved Hauganmyra og stadig flere uønskede planter i Ullensaker: Det grønne hageavfallet har blitt et naturproblem kommunen tar stadig mer alvorlig.
Langs den nye omkjøringsveien på Jessheim reagerte flere innbyggere i fjor på at lupiner og russekål plutselig dukket opp etter anleggsarbeidene.
I kommunestyret stilte MDG-politiker Eirik Ballestad spørsmål om hvordan slike arter kunne spre seg i forbindelse med prosjektet.
– De var ikke der da det var skog i området, og det er brudd på loven å spre disse. Dette må vi som byggherre ta tak i, sa Ballestad den gangen.
Kommunen svarte at også administrasjonen hadde registrert spredningen, og at saken ble fulgt opp mot entreprenør.
Andre steder havner hageavfall i skogkanter, grøfter og friområder rundt Jessheim og Kløfta.
Og nettopp der ligger noe av paradokset i et Ullensaker i rask vekst:
Selv om stadig flere bor i blokker og tettbygde områder, sprer problemene seg videre gjennom anleggsmasser, veibygging, grøntanlegg og flytting av jord.
Mange tenker kanskje at det ikke gjør så mye. Grøntavfall brytes jo ned.
Men hageavfall er blitt en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede arter i Norge.
Planter som hagelupin, parkslirekne og kjempespringfrø sprer seg fra private hager til grøfter, bekker, skogholt og blomsterenger.
Der begynner problemene.
Fra hage til natur
Artsdatabanken har risikovurdert mer enn 2.300 fremmede arter i Norge. Rundt 441 av dem er vurdert til høy eller svært høy risiko for naturmangfoldet.
Bak mange av dem ligger en overraskende forklaring:
Omtrent 80 prosent av de fremmede karplantene i Norge har opprinnelse fra hager.
Miljødirektoratet omtaler forvilling fra hager som en av de viktigste spredningsveiene for fremmede planter.
Problemet er blitt svært synlig også i Ullensaker.
Kommunen har de siste årene skjerpet arbeidet mot fremmede arter gjennom sin strategi for naturmangfold.
Det stilles nå strengere krav i byggeprosjekter, det gjennomføres kartlegging, og kommunen har arrangert dugnader sammen med Norsk Botanisk Forening for å bekjempe spredningen.
I forbindelse med en slik dugnad ved Hauganmyra beskrev kommunen fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet – både lokalt, nasjonalt og globalt.
Siden 2020 er det registrert 23 nye fremmede arter i Ullensaker.
Totalt er 81 fremmede arter registrert i kommunen.
Nesten halvparten av artene vurderes som svært høy risiko for naturmangfoldet.
Ikke bare grøntavfall
Mange oppfatter hageavfall som naturlig og ufarlig.
Men planter slutter ikke nødvendigvis å leve fordi de havner i en haug.
Frø kan overleve i jordmasser i årevis.
Røtter kan slå seg ned på nytt.
Små plantedeler kan bli til helt nye bestander.
Derfor regnes dumping av hageavfall som forsøpling. Det kan også være ulovlig etter både naturmangfoldloven og forurensningsloven.
Ullensaker kommune peker samtidig på flere konsekvenser:
Hageavfallshauger kan bli yngleplasser for brunsnegler, rotter og plantesykdommer.
I tillegg må kommunen bruke ressurser på opprydding og bekjempelse.
Vakre planter – store problemer
Mange av artene som skaper problemer, er planter folk kjenner godt fra hager og veikant.
Hagelupin er kanskje den mest synlige arten for folk i Ullensaker.
Den ble innført som prydplante fra Nord-Amerika og danner i dag store lilla tepper langs veier, grøfter og anleggsområder flere steder i kommunen.
Problemet er at lupinen endrer jorda rundt seg.
Planten tilfører nitrogen og gjør jordsmonnet mer næringsrikt. Dermed presses mange stedegne blomster og planter ut.
Blomsterenger og artsrike veikantmiljøer blir gradvis fattigere.
Parkslirekne er en annen art som bekymrer både Ullensaker kommune og naturforvaltere ellers i landet.
Den sprer seg med små rotbiter og kan danne tette bestander der nesten ingen andre planter slipper til.
Bekjempelse kan ta mange år.
Kjempespringfrø, kanadagullris og gravbergknapp er andre arter som sprer seg raskt og fortrenger naturlig vegetasjon.
Rynkerose har lenge vært populær som hekkplante, men skaper store problemer i sanddyner og kystnatur.
Platanlønn sprer seg lett i skogkanter og skygger ut andre arter.
Naturen forandres
Konsekvensene handler ikke bare om at landskapet ser annerledes ut.
Når fremmede arter tar over, påvirkes hele økosystemer.
Pollinatorer mister planter de er avhengige av.
Naturlige blomsterenger forsvinner.
Sårbare naturtyper som veikantsflora, kantvegetasjon og sanddyner blir gradvis endret.
Kommuner bruker samtidig betydelige summer på bekjempelse og restaurering.
I Ullensaker betyr det blant annet oppfølging av anleggsområder, kontroll av jordmasser og langsiktig bekjempelse av arter som allerede har etablert seg.
Noen steder må planter fjernes år etter år for å hindre videre spredning.
Klimaet hjelper til
Klimaendringer gjør problemet større.
Mildere vintre og lengre vekstsesong gjør at flere arter overlever og etablerer seg i nye områder.
Planter som tidligere hadde problemer med norsk klima, sprer seg nå lenger nord enn før.
Dermed kan arter som en gang ble sett på som relativt harmløse, utvikle seg til større naturproblemer.
Hageeiernes ansvar
Kommunen og miljømyndighetene understreker at vanlige hageeiere i Ullensaker spiller en viktig rolle.
Hvordan planter og jord håndteres hjemme, kan få betydning langt utenfor egen tomt.
Ullensaker kommune minner innbyggerne om at hageavfall skal leveres til godkjente mottak – ikke til skogen, grøfta eller friområdene bak boligfeltet.
Vanlig hageavfall kan leveres gratis ved hageavfallsmottaket på Dal Skog.
Fremmede arter som hagelupin, kanadagullris og kjempespringfrø skal leveres separat for å hindre videre spredning.
Små valg
Spredning av fremmede arter skjer ofte stille.
Litt mer lupin i veikanten.
Litt færre blomster i enga.
Litt mindre naturmangfold enn før.
Men summen av de små endringene er det forskere og kommuner advarer mot.
For naturen begynner ikke alltid de store inngrepene med gravemaskiner eller utbygging.
Noen ganger starter de med en hagehaug som havner på feil sted.
Fakta: Dette bør du gjøre
- Lever hageavfall til godkjent mottak.
- Ikke kast planter eller jord i skogen.
- Ikke legg fremmede arter i vanlig kompost.
- Fjern problemplanter før de setter frø.
- Følg råd fra kommunen og miljømyndighetene.
