Desembergrå julelanding

HELGEPULS/KOMMENTAR

Julen kommer ikke alltid med lys. Noen ganger kommer den grå, våt og stille – slik desember gjør i Jessheim nå.

Det er en egen stillhet i det desembergrå. Ikke den høytidelige, men den som legger seg i kroppen når regnet er for fint til å kalles regn.

Og skoene aldri helt tørker i dette været er også en påminnelse det surkler av.

Jessheim bærer preg av det nå. Mindre glitter, mer asfalt.

Mindre forventning, mer ettertanke. anskje er det nettopp her julelandingen begynner.

Ikke med et smell, men med et rolig steg ned.

Litt sats

Vi hopper i det, gjør vi ikke?

Som høydehopperen på bildet – med et lite tilløp og en usikker følelse av hvor lista og landet egentlig ligger.

Advent kommer sjelden ferdig pyntet. Den bare er der.

Midt i uka. Midt i alt.

Med krav, avslutninger og små påminnelser om alt vi burde rekke før året er omme.

Grå gater

Jessheim i desember er ikke postkortjul. Det er våt asfalt, lave skyer og et duskregn som finner veien inn i kragen.

Likevel er det noe gjenkjennelig i bildet fra julegata i 1978.

Lyslenker over over Storgata. Roligere tempo. Folk som gikk saktere fordi det faktisk var glatt.

Kanskje var det ikke mer jul da heller.

Bare mindre støy rundt den.

Det jordnære

Midt i alt dette må vi forholde oss til det som er. Melke de mulighetene vi faktisk får. Ikke de perfekte, ikke de som skulle vært der, men de som står foran oss.

Litt som kua på bildet. Den er ikke opptatt av planer langt fram i tid.

Den er her. Nå.

Og gjør det den kan. Det er en påminnelse å ta med seg, også når vi snakker om 2026 og alt vi håper å få til som by og fellesskap.

For hånden

Hverdagen må rigges med det vi har tilgjengelig.

Et vaskefat kan bli kaffekopp. En pause kan tas selv om rammene ikke er ideelle.

Det er noe befriende i det – særlig i en tid der alt ellers roper etter mer, større og raskere.

Ett par sko

Noen ord har en egen evne til å bremse oss. Lars Saabye Christensen skriver:

Påminnelsen

Tiden tok meg til side
og sa: ta det med ro, Lars
Du kan uansett bare bruke
ett par sko

om gangen

Det er nesten som om tiden selv legger hånden på skulderen og minner oss på at det holder.

Ett steg av gangen. Ett par sko.

Feil og læring

Men desember er ikke bare ro og ettertanke. Den rommer også feil. Små bommerter. Nye forsøk.

Christensen setter også ord på det:

Immunforsvaret

Finn en feil
Gjør den
Legg deg flat
LIgg der så lenge at man til slutt
synes synd på deg
Da hjelper de deg opp
Finn en feil til
Gjør den også
Ikke legg deg flat denne gangen
Si at du har lært

Kanskje er det også en del av juleforberedelsene. Å erkjenne at vi ikke får til alt.

At vi lærer litt.

Og går videre – sammen.

Å samles

Bildet fra festsalen – eller gymsalen om du vil – på Romerike folkehøgskole, langt tilbake i tid, minner oss om noe grunnleggende.

Lange bord. Mange blikk. Stillheten før praten tar over. Det har alltid vært viktig å samles. Før. Nå.

Også når desember er grå.

Ulf Lundell synger at snart kommer änglarna att landa. Om å sitte nærmere.

Om å våge å si at vi har hverandre.

Om fred og ro i menneskeland.

Kanskje handler ikke julen om lysene ute, men om det vi klarer å holde tent mellom oss.

Å lande litt.
Med sølete sko.
I et desembergrått Jessheim.

Og kjenne at det kan være mer enn nok.

God helg.