Anmeldelse
Det gode vinner i Revyland

REVYRAPPORT
Det beste med revysjangeren er at det meste er tillatt. En fløytespillende superhelt med sykkelhjelm er beviset på nettopp det i Ullensakerrevyen 2025. En revy som med fordel kunne vært kortet noe ned.
Det var på forhånd varslet et ellevilt plot i Ullensakerrevyen, som i år har gjenoppstått som sjangerform i det kulturelle Ullensaker.
Romerike Musikkteaterskole har som alltid vært ambisiøse i innsalget av det som settes opp, men vi kan slutte oss til at det er en ellevill affære som utspiller seg gjennom nesten tre timer i Kong Rakne – 20 minutter pause inkludert.
Dette er settingen:
«Flere og flere har fått øynene opp for Mulighetslandet. Både verdensledere, styrtrike investorer og lokale kjendiser. Kommunestyret blir satt på prøve og fra overraskende hold står og faller Ullensakers fremtid på en mann alene. I vårt fiktive univers ser vi med skråblikk inn i (U)mulighetslandet. Står vår fremtid på spill og hva slags lokalsamfunn ønsker vi oss?»
En skare karakterer
Og vi får en skare av nasjonale og internasjonale karakterer som spasererer i – eh – revy gjennom forestillingen, som har like mye show og musikal over seg som tradisjonell revy. Det er nesten så vi tar oss i å tenke at et par av de tradisjonelle sketsjene er med for å ivareta sjangeren revy.
Jeg tenker da spesielt på sketsjen med enslig kattedame og seansen fra sykehjemmet. Velspilt begge to, men i et manus som rommer intet mindre enn 36 innslag så kunne de to med fordel vært huket vekk. Mest fordi de ikke gjør noe for den røde tråden i revyen, for velspilte var de.
Definisjonen på er (hentet fra Store norske leksikon) «en humorforestilling som består av en kombinasjon av sang, dans og sketsjer, enten i atskilte scener eller i sammenblanding. Revyer behandler ofte aktuelle hendelser på en komisk eller satirisk måte, og kan være skrevet av en eller flere forfattere, i samarbeid eller hver for seg.»
Er det – i dette bildet – for få lokale referanser og for mange internasjonale referanser? Nei, for Ullensaker er jo midt i verden, både billedlig og konkret med tanke på flyplassen. Og det er jo klart at fristelsene – og frierne – er mange og med forskjellig agenda.
Så koblingen verden og Ullensaker troverdig og innafor. Om enn med drøyt tøyd strikk, som igjen er sjangerens fortrinn og frikort.
Holder sitt løfte
Ullensakerrevyen 2025 holder dette løftet til sjangeren. Her får både lokale og internasjonale størrelser – gjerne folk som har gjort seg bemerket fordi de er synlige aktører – så både hatten og imaget passer. Men det som er flott er at dette er gjort med varme, snert og – for det meste – kløkt.
Vi skal ikke gå inn i hver enkelt karakter i denne teksten, men vi er nødt til å løfte fram protagonist og antagonist i denne revyen. Karakterene er basert på politiker Tom Staahle og kultursjef Jon Henrik Solhei – som får selskap av Else Kåss Furuseth, Donald Trump, Unni Askeland, kommunestyret, Petter Stordalen, Diaz, Tore Kværner og rånere gjennom forestillingen (jammen har ikke vesle Jessheimpuls en liten gjesteopptreden underveis i revyen også).
Helten
Og den store helten – uten at vi skal røpe for mye – er kultursjef Venn Henrik, som til slutt finner igjen både sykkelen sin, spiller tverrfløyte og sier nei til overdådige planer for Ullenaker og Jessheim.
Klarer revyen å ta opp i seg tidsånden og et Jessheim vi kan kjenne oss igjen i og le av?
Revyen gjør for så vidt det altså, om enn på en karikert måte. Men så er jo karikaturen et av sjangergrepene som kjennetegner revyen.
Det er mye å la seg begeistre av i denne revyen, til tross for at tre timer er i drøyeste laget.
Imponerer
Vi lar oss imponere av store koreografier med mange involverte på scenen. Presisjonen er imponerende god, sceneskiftene er kvikke og effektive og vi er nødt til å gi ros til dem som har jobbet fram det visuelle uttrykket – ikke minst lyssettingen.
Noen av de involverte bærer forestillingen i større grad enn andre, og Per Lunder som kultursjef er rasende god. Det samme må vi si om Geir Ove Bredesen i sin tolkning av Unni Askelanda, eller Fanny Daskeland som hun heter i revyen,
Camilla Berg er uovertruffen som Frelse Vårs, eller Else Kåss som personene i virkeligheten heter.
Yngre garde
Og la oss reise oss opp og applaudere den unge generasjonen skuespillere og sangere i denne revyen. Nummeret «En stund på jorden» var for undertegnede «gåsehud-øyeblikket» i denne forestillingen.
Ullensakerrevyen har mye å by på, både av alvor og skjemt. Det er tydelig at skrivegleden og entusiasmen har vært stor underveis i prosessen. Vi vet at det har vært kuttet vekk mye underveis i prosessen mot ferdig og endelig manus, men det kunne ha vært kuttet vekk noen «darlings» til for å gjøre forestillingen enda strammere.
Dette var lovnaden fra vaskeseddelen i forkant av revyen:
«Vi vil provosere, engasjere og inspirere med spektakulære danse- og sang nummere, nyskrevne tekster og et plot som vil overraske. Med over 30 fantastiske aktører på scenen i alle aldre vil gi deg vinterens største kulturopplevelse.»
Innfridde
Og jammen innfridde ikke Ullensakerrevyen langt på vei.
En superhelt med tverrfløyte og sykkelhjelm var i hvert fall både spektakulær og overraskende treffsikker, sammen med gode hjelper og motstandere.
Forestillingen spilles to ganger i dag, lørdag, og to ganger på Kløfta litt senere.
Det er verdt turen.
Kulturen vant, både i Kong Rakne og revyform.
God fornøyelse.
Øyvind Mo Larsen