Diaz vender ikke tilbake til fortiden

Han har for lengst lagt livet som rapper bak seg. Men musikken ville ikke helt slippe taket. Nå utforsker Diaz nytt terreng – også i tekstene.

Han kommer slentrende over Rådhusplassen på lett gjenkjennelig vis, Andres Diaz. Det er gått mange år siden han bodde på Jessheim. Nærmere halve livet har han hatt adresse i Oslo, men familien bor fortsatt her, og denne dagen i slutten av august er han hjemme i 2050 i forbindelse med et møte.

For noen uker siden kom også nyheten om at Diaz blir leder for Ung Kultur i Ullensaker kommune.

Les saken her: Diaz vender hjem – skal lede Ung Kultur

Han stopper opp ved et bilde av seg selv på scenen. Fotografiet er en del av en utendørs fotoutstilling i regi av den lokale fotoklubben.

Diaz har dessuten rukket å fylle 50. Det er også mange år siden han bestemte seg for at nok var nok som artist.

– Jeg hadde slått meg til ro med at jeg ikke skulle være artist lenger. Og det var faktisk helt ok å forholde seg til.

VÅR MANN: Diaz kommer ruslende over den nye Rådhusplassen. Her sto han på scenen under åpningen i mai.

Måtte ut

Så enkelt skulle det likevel ikke bli. For kreative folk har en lei tendens til ikke å klare å skru igjen krana helt. Ideene dukket opp, noe begynte å ta form og sakte, men sikkert vokste det fram musikk Diaz kjente at han måtte forfølge. Kanskje for å få ro, kanskje fordi det rett og slett var noe som måtte ut. Han er ikke helt sikker selv.

– Det er en blanding av tilfredsstillelse og et behov for å få ut nye ideer og skape noe, sier han.

Men den som forventer at 50 år gamle Diaz skal forsøke å gjenskape lyden av rapperen som slo gjennom rundt årtusenskiftet, må justere forventningene. Han har beveget seg videre.

POPULÆR: Diaz har fortsatt appell hos de unge, selv om han sjøl er blitt noe gråere i skjegget. Det ble mange selfies da han var på Jessheim og åpnet den nye Rådhusplassen.

– Denne gangen prøver jeg å gå inn i litt nye sjangre, selv om rap-vokal fortsatt er uttrykket mitt. Det er elementer av visesang, folk og et mer akustisk lydbilde.

Det er altså fortsatt den umiskjennelige rappe-syngingen til Diaz vi hører, men den befinner seg i et annet musikalsk landskap. Det synes hovedpersonen selv er ganske naturlig.

– Det hadde jo vært merkelig om det jeg laget låt akkurat sånn som det jeg lagde for 25 år siden. Jeg er en annen person nå, og da må jeg forfølge det som vil ut.

Det nye ligger heller ikke bare i lydbildet. Diaz beveger seg inn i et annet landskap også som tekstforfatter, der menneskets forhold til naturen er blitt en sentral del av det han utforsker. Det kommer ikke helt ut av ingenting. Diaz har et nært forhold til friluftsliv, og særlig fluefiske, og naturen har fått større plass også i det kreative universet hans.

Sangene skal etter hvert samles på EP-en «Svarttjern», som etter planen kommer senere i høst.

NYE VEIER: Denne gangen prøver jeg å gå inn i litt nye sjangre, selv om rap-vokal fortsatt er uttrykket mitt. Det er elementer av visesang, folk og et mer akustisk lydbilde, sier Diaz til Jessheimpuls.

Ny start

Jessheim fikk den første smakebiten da den nye Rådhusplassen åpnet i begynnelsen av mai. Diaz sto på scenen og framførte «I en skog», den første singelen fra denne nye fasen.

Og siden vi tross alt befant oss på Jessheim, foran et Jessheim-publikum, var det selvsagt ikke mulig å slippe unna sangen som for lengst har fått status som vår uoffisielle nasjonalsang. «Jessheim» måtte med. Vi fikk begge deler – både fortiden og et lite glimt av hvor Diaz befinner seg musikalsk i 2026.

– Jeg er glad for tilbakemeldingene på den sangen jeg slapp da. Det er jo litt sårbart å gi ut musikk, så jeg er super-happy for at folk liker den.

Og nå kommer

NESTE KAPITTEL: I dag – 11. september slipper Diaz singelen «Kniven», og denne gangen har han med seg en av landets mest særpregede stemmer. Frida Ånnevik bidrar med vokal.

– Jeg er så heldig å ha med Frida på den sangen. Det er stas, for jeg er stor fan av henne og veldig glad for at hun ville være med.

– Hvordan får man med Frida Ånnevik på en Diaz-låt?

– Vi har noen felles bekjente, og hun sto øverst på ønskelista mi over folk jeg ville ha med. Og hun sa gudskjelov ja til å bidra.

På «Kniven» har Diaz også med Marius Ergo på gitar og Richard Gjems på munnspill. Anders Nilsen har produsert låten.

VEGGPRYD: Diaz studerer et fotografi som er tatt av ham i forbindelse med markeringen av 10-årsjubileet til Jessheim tilbake i 2022.

Ingen masterplan

Det er fristende å spørre hva dette betyr. Er Diaz ordentlig tilbake nå? Ny musikk, konserter og en ny artistkarriere? Svaret er mindre strategisk enn man kanskje skulle tro.

– Jeg har egentlig ingen plan eller strategi for den biten, men jeg håper å kunne sette opp noen konserter i løpet av 2027.

Det viktigste har vært å lage musikken.

– Jeg måtte gjøre dette for min egen del – lage og gi ut disse sangene. Jeg har ikke tenkt så veldig mye lenger, for å være ærlig.

Livet rundt musikken ser dessuten ganske annerledes ut enn det gjorde da Andres Diaz var en ung rapper fra Jessheim på vei ut i verden. Nå er han 50, familiefar og har jobb ved siden av.

– Og så har jeg glemt hvor mye tid det tar å drive med musikk. I hvert fall nå som jeg er etablert med familie og annen jobb i tillegg.

VELKOMMEN HJEM: Diaz foran publikum på hjemmebande i mai i år. Det kokte på den nye festplassen da vår nasjonalsang «Jessheim» ble framført. 

Byens rapper

Forholdet mellom Diaz og Jessheim er vanskelig å komme utenom, og det skyldes ikke bare at han kommer herfra. Gjennom karrieren gjorde han hjemstedet til en del av identiteten sin som artist – lenge før det var opplagt at en norsk rapper skulle bruke en liten by nord for Oslo som både merkevare, tekstunivers og stolthet.

Debutalbumet «2050» kom i 2000. Releasekonserten ble lagt til Jessheim, Storgata ble stengt og et sted mellom 1.500 og 2.000 mennesker møtte fram. Diaz selv ankom i helikopter. Tre år senere kom albumet «Velkommen hjem Andres», og med det også sangen som for alvor sementerte forbindelsen mellom rapperen og hjembyen: «Jessheim».

Den gangen var Jessheim fortsatt et sted mange først og fremst passerte på vei til eller fra Gardermoen. Diaz gjorde noe annet. Han satte postnummeret på platecoveret og hjembyen inn i tekstene, og det har satt spor.

Samme øyeblikk

Og her på Rådhusplassen denne dagen i august skjer det noe som sender Jessheimpuls’ utsendte rett tilbake i tid. Diaz tar fram en fersk masterversjon av «Kniven» og spiller den av.

Vi har stått slik før. I 2003 sto vi utenfor Tærudgården i Veiberggata. Diaz hadde en demo han var svært fornøyd med, og som han mente undertegnede burde høre. Sangen het «Jessheim», og resten er både lokalhistorie og et ikke så rent lite stykke norsk musikkhistorie.

23 år senere står vi noen hundre meter unna og hører på ny, uutgitt Diaz-musikk. Mye har skjedd mellom de to avspillingene. Jessheim har blitt by, sentrum har forandret seg og Diaz har blitt 50 år, familiefar og for lengst sluttet å leve det livet han gjorde da «Jessheim» kom ut.

Og musikken har forandret seg med ham. «Kniven» er mer dempet og mer organisk, langt unna et forsøk på å skru tiden tilbake til 2003. Men stemmen er der, fraseringen er der og Diaz er der.

Kanskje er nettopp det den mest interessante måten å komme tilbake på: Ikke ved å forsøke å bli den man en gang var, men ved å finne ut hvordan den man har blitt låter.

Godt å ha deg tilbake, gamle kriger.