Folk
En drømmefanger snakker ut
HELGEPULS/KOMMENTAR
I disse olympiske vintertider har jeg stort sett de samme bekymringene under øynene og i springskallen, skriver Tom Stalsberg denne OL-lørdag i 2026.
Forord:
Mens vinter-OL ruller over skjermene og medaljene deles ut, preges verdens nyhetsbilde av krig i Europa, stormaktspolitisk spenning og et politisk ordskifte som hardner – også her hjemme. Vi har bedt Tom Stalsberg skrive sin lørdagskommentar om tiden vi lever i, slik den kan sees med Jessheim-briller.
Tekst og foto: Tom Stalsberg
I disse olympiske vintertider har jeg stort sett de samme bekymringene under øynene og i springskallen. Jeg ble ikke mester i liten bakke, Super-G, femmila eller 10 000 meter, og jeg som hadde den beste Inge Bråthen i gym da jeg gikk på Jessheim videregående skole fra 1977 til 1980.
Oi, det er jaggu lenge siden. Verden var virkelig helt annerledes, vi snakker om «Verden av i går» (bok med samme tittel utgitt i 1942 av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig). Helt uten sammenligning.
Og jeg heier så godt jeg kan på Ragne Wiklund, Birk Ruud, Sander Eitrem og gulljenta i hopp, Anna Odine Strøm. Johannes Høsflot Klæbo er jo også en vinnermaskin (men mangler litt sjarm for denne dusten av en skribent), og det samme i skiskyting, selv om det ble for kleint med utroskapsmelding på direkten etter at det skjedde, via sms fra en forfatter som sa dette: «Neste OL-gren blir vel hopp i liten bakke med betroelser».
MITT LIV SOM KLOVN: For 34 år siden jobbet skribenten som klovn i Bolivia og tjente mucho dineros som han brukt opp på mango, nervetabletter, solnedganger og dårlig rom og cola for natta.
Lokale drømmer
Vi legger til at pilking også burde settes på OL-programmet, tenk kvalifisering på Nordbytjernet i klassen «Abbor lag» med stikkebytte og «Gjedde klassisk», og her deles det ut medaljene Gullfisk, Sølvblank laks og Brosme. Bare å stifte Ullensaker Pilkeforbund (UPF) og Jessheim Isbor Laug (JIBL).
Og ellers?
Jo, det er ting på gang med ny bok som heter «Gamle Norge og andre epikriser», en dansebandlyrikk nedtegnet de siste fem åra som tar for seg kjente og helt ukjente hverdagshelter fra lokalmiljøet, steder, reiser og andre referanser, rett og slett en HVEM HVA HVOR-prosadiktsamling.
For første gang i verdenshistorien presenteres et lite eksklusivt utdrag her i denne lokale pulsen på Jessheim for ullsokninger av en utflytta eidsvolling:
Sanndrømt
Noen ganger er jeg sanndrømt.
Sitter i senga på de svarte tangentene.
Sminket fra topp til tå som Little Richard, herjer rundt på boogiewoogiepianoet, hyler Good Golly Miss Molly.
Tenk a, tenk a. Good Golly Miss Molly.
Andre ganger bråvåkner jeg, ikke som Clay før han ble Ali, dansende i ringen rundt Sonny Liston, som en verbal poet, som sommerfugl, stikker som en bie. Ali den største.
Tenk a, tenk a. Left to the body, right to the head.
SPONSET AV: Denne teksten er som støttet av gode lokale krefter fra Ullensaker som har sørget for varer og tjenester siden tidenes første kassaapparat.
Nattmarsj
Klokka fem på 04.00, kaos, ettersom jeg plutselig er Martin Luther King jr., messer I have a dream, marsjerende med nattens ensomme fotsoldater gatelangs fra Minneapolis til New York Island, syngende sammen med Woody og Bruce og Patti.
Tenk a, tenk a.
Power to the people. Fra Lindenes og helt opp til Mehamn.
Jeg drømmer altså, er jeg også den strengen som røyk da Jimi Hendrix spilte Purple Haze. Noen ganger blir jeg pannebåndet hans under The Star-Spangled Banner. Fra Little Wing er jeg kommet til Axis: Bold as Love skal jeg bli.
Tenk a, tenk a.
I fjor drømte jeg helt rocka blues også, var stemmebåndene til Janis Joplin under Summertime og Mercedes Benz. Me and Bobby McGee kjørte henne trygt hjem etterpå.
La-da-da, la-da-da-da, la-da-da-da-da-da-da.
Tenk a, tenk a.
ÅSTEDET: Det var her de store drømmene ble til for små hoder, gamle og gode Jessheim videregående skole, hovedsentralen for kunnskap, vennskap og valgfag misforståelser.
Prærie og opprør
Hadde også en nærgående præriedrøm, var blekansiktet, en kjæreste til Månestråle, ikke hele tida, men i noen sider, før Kiowanes unge høvding Sølvpilen ble en smule sjalu, tilkalte vennen Falk, mens den lille puma knurrer lett. Tror det var på side 12.
Tenk a, Tinka, tenk a.
AXIS: BOLD AS LOVE: Jimi Hendrix fra Nordbymoen er pensum for alle som ikke var født i går.
I sakte film natt til i fjor var jeg Høvding Bromden i «Gjøkeredet» – One Flew Over the Cuckoo’s Nest – og tok søster Ratched under armen, holder hodet hennes under vann veldig lenge, dette på vegne av menneskeheten, Technicolor og Billy Bibbit. Og jeg får Oscar for beste drømmefanger.
Tenk a, tenk a.
FLUENES HERRE: Tekstforfatteren er rangert som en av verdens dårlige fluefiskere og da ender det ofte opp med ei lakseflue i kinnet. Catch and release, please. Dette bildet er dedikert til Jan «The Man» Peeters, en av Jessheims 32 beste gitarister.
Fotballminne
Jeg legger meg også ofte i hvit kortbukse, blå keeperdrakt fordi jeg så gjerne ville drømme meg tilbake til 11. juni 1970 på Estadio Jalisco i Guadalajara. Og etter 2 x 45 minutter søvnløshet blir jeg den høyre hansken til Gordon Banks, England i helhvit mot Brasil i verdens flotteste drakter, sommergule og blå som himmelens tak.
I pausen blir jeg en knott under den venstre støvelen til Pele i svarthvitt med den evige R øverst oppe til høyre på fjernsynsskjermen, merke Tandberg.
Tenk a, Bobby Moore is less, tenk a.
Vanlig rytme
I morgen er jeg tilbake i vanlig sovepillerytme. Med de helt vanlige protestantiske marerittene.
Gjesp, sovner av bønn, pinsler og løgner, svever rundt i Rapid Eye Movement der jeg igjen er Jesus som gjør vann til så mye vin at Jokke sier nei takk på vegne av to fulle menn, at Hunter S. skygger banen med gonzo mellom beina, at Bukowski nekter seg selv servering nord og ned, at Jack Kerouac rømmer ut på landeveien igjen, at Lord Byron med Darkness og Oscar Wilde visker hysj, gidder du og Dorian Gray å gjøre vann om til hetvin? Please! Under Milk Wood, hoster Dylan Thomas. Vindtorn smiler, gliser og avgir rapport, «Til deg som søv bort dine draumar», før han gir dette diktet «vindblomster fra den innerste esken».
JESSHEIM AV I GÅR: Dette bildet fikk Jessheimpuls tilsendt for noen år siden og det var sånn det så ut da vi var unge og lovende, i hvert fall unge. Fotografen sto der inngangen til Kulturbanken er i dag. Foto: PRIVAT
Jessheim igjen
Og i morra forsover jeg meg og dagdrømmer meg tilbake til Jessheim videregående skole, skulker etter storefri, orker ikke sos. øk. og fysikk, må haste opp til Stenberg-kiosken vis-à-vis Kjeller’n Kro. To pølser i brød med alt og en liten cola og Dagbladet fra i går.
Mens jeg står der i mine og andres tanker, bråbremser det et dollarglis utenfor kiosken. Ut stiger det en mann i fotsid frakk og Las Vegas-briller og ditto sko. Jeg har sett bilde av ham før, men husker ikke navnet. Var det Barry, mon tro?
GODE KÅR: Her ser dere redaksjonen i russeavisen anno 1980 med rektor Kåre Syltevik, en ekte hedersmann som burde få en byste satt opp midt i sentrum av Jessheim.
God helg
God helg, og måtte den ovale satan i Det hvite hus og Lucifer i Moskva heretter få de evige mareritt.
For hvor skal dette ende?
Vi kan dessverre ikke spørre Børge Brende, og Juul var som kjent ikke helt til påske.
Kong Harald derimot…
