Espen Lind om Barry Matheson

Espen Lind fyller kulturhuset i kveld. Og han snakker varmt om Jessheims egen bransjelegende Barry Matheson, som han kjente godt.

Det er utsolgt i Ullensaker kulturhus når Espen Lind går på scenen i kveld, torsdag.

Hitmakeren bak «When Susannah Cries». Låtskriveren for Beyoncé og Train. TV-mentoren som hele Norge kjenner.

Men når han kommer til Jessheim, kommer han også til hjembyen til en mann som betydde mye for ham.

Barry Matheson.

«Larger than life»

– Barry Matheson var ‘larger than life’, og han hadde en enorm personlighet, sier Lind til Jessheimpuls.

Han beskriver en klassisk rockemanager.

– Han hadde framtoningen til en rockemanager av den klassiske skolen. Han ble lagt merke til, han var flink med folk, og han hadde rett og slett jævlig mye erfaring fra bransjen gjennom et langt liv.

Det er ikke små ord fra en artist som selv har hatt internasjonale suksesser og stått på de største scenene.

STILSIKKER: Barry Matheson var en stilsikker kar i framtoning og i klesveien, sier Espen Lind. Kanskje han selv har lært noe av Matheson etter år med bekjentskap?. Foto: Maja Moan (også hovedbildet er tatt av henne)

Elsket å ordne

For Lind handler det ikke bare om posisjon.

Det handler om person.

– Han elsket å ordne opp, og han slapp det han hadde i hendene og stilte opp for artistene sine når det skulle være. Han var rett og slett opptatt av artistene han jobbet med. Han satte seg på første fly hvis det måtte til.

Slik beskriver han en manager som levde og åndet for dem han representerte.

Ryddet opp

Da Lind flyttet hjem til Norge etter flere år i utlandet, var det Barry som tok tak.

Han ryddet opp i kontrakter og utenlandske management-avtaler.

Det var også Barry som forhandlet fram avtalen med TV 2 da Lind ble en del av «The Voice».

– Det var en «gentleman’s agreement». Jeg ringte alltid til Barry hvis jeg trengte hjelp eller lurte på noe, og han tok alltid telefonen og bisto meg.

I en bransje kjent for harde tak, snakker Lind om tillit.

LEGENDARISK: Barry Matheson med det synlige beviset på at han ble tildelt Rockeheims ærespris i 2018. Matheson er en legende i musikkbransjen. 

Ordentlige folk

Barry skilte seg ut.

– Jeg tror han hadde et godt utviklet barometer på folk. Han likte ordentlige folk, for å si det på den måten, og dem var han ekstremt hjelpsom og lojal overfor.

– Dessuten våget Barry å være annerledes, noe som gjorde at han ble lagt merke til der han kom.

Fra slutten av 1950-tallet og flere tiår framover var Barry Matheson en av dem som bidro til å profesjonalisere norsk konsertvirksomhet. Han hentet internasjonale stjerner til Norge, bygget nettverk ute i verden og var sentral i den såkalte «kassettrevolusjonen».

Han mottok Spellemannprisens bransjepris i 2009 og ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018.

Og han kom fra Jessheim.

Full kirke

17. februar 2020 var Hovin kirke fylt til randen.

Artister, bransjefolk og sambygdinger tok farvel.

Espen Lind sto framme og spilte.

– Alle som jobbet med Barry blir varme i stemmen når vi prater om ham. For han var rett og slett en fin fyr.

BARRYS BEGRAVELSE: Espen Lind og Ingebjørg Bratland sang i Barry Mathesons begravelse i 2020. Lind har mye godt å si om Matheson. 

Arven videre

I dag er tre rom på Villa Sole viet Barry Matheson.

Her finner du priser, bilder og historier fra et liv som formet norsk musikkbransje bak kulissene. Han var også initiativtaker til Jessheimdagene – et lokalt løft som fortsatt kaster ringvirkninger.

SPELLEMANN: Barry Matheson ble tildelt Spellemannprisens bransjepris under utdelingen for 2009. Han fikk prisen for sin lange og betydningsfulle innsats i norsk musikkbransje, hvor han var aktiv som manager, impresario og forlegger for artister. Prisen er en del av utstillingen på Villa Sole i hjembyen Jessheim.

Når Espen Lind står på scenen i kveld, er det som en av landets største artister.

Men han står også i hjembyen til en mann som var med på å bygge bransjen han selv har lykkes i.

– Man plukker helt sikkert opp ting underveis, som at det lønner seg å være en ålreit og fin fyr.

Kanskje er det nettopp der arven ligger.

I profesjonalitet.

I mot.

Og i det å være et ordentlig menneske – også når verden er stor.