Et bygg i mange drakter

JULEKALENDER #14

Apotekergården har skiftet uttrykk i over hundre år, og står nå restaurert nær sin 1914-drakt – et levende stykke Jessheim-historie midt i Storgata.

Vi har kommet oss et godt stykke nedover Storgata, og i dag stopper vi utenfor nummer 14.

Det blå heftet om Apotekergården gir et sjeldent innblikk i hvordan et bygg kan speile en by i vekst.

«Fasaden er husets ansikt,» skriver Ola Fjeldheim, tidligere kulturminnevernkonsulent i Ullensaker. Ser du på Apotekergården, ser du også et stykke Jessheim.

På slutten av 1800-tallet gikk sveitserstilen sin seiersgang. Jessheim kastet seg på – først stasjonen, så Storgata. Husene pyntet seg for framtida.

Nye stilskift

Så kom Jugendstilen, med svungne linjer og asymmetri. Apotekergården fulgte moten og fikk både veranda, karnapp og karakter.

Men også denne stilen ble etter hvert avløst av funksjonalismen, der rene linjer, store vinduer og lite pynt var idealet.

Behovet for å vise fram varer mot gata meldte seg, og arkitektene ga bygget nok et nytt uttrykk.

Tidsbilder skifter

I 2010 stod huset fortsatt med 1980-tallets stolthet godt synlig: tre store karnapper, markiser og sprossevinduer. Funksjonalismen var pakket inn og gjemt bort. Men da bygget igjen skulle bli butikk, ble det tydelig at det trengtes en ny vending – en som hentet fram gamle kvaliteter.

«Ser du nøye etter, kan du finne spor av alt huset har vært,» skriver Fjeldheim. «Som rynker og arr i et ansikt.»

Symbol og historie

Bygget ble trolig reist tidlig på 1900-tallet. Rundt 1920 fikk det begeret med slangen over døra – Hygeas gamle apotekersymbol. Der hang det til apoteker Gabrielsen flyttet virksomheten inn i nybygde Fakkelsenteret i 1968.

Apoteket i Storgata var et av 276 apotek i Norge i 1961, og mye av medisinen ble laget på bakrommet.

Under forbudstiden ble det skrevet ut sprit for alt mellom himmel og jord – ofte med cognac som anbefaling mot det skumle.

Jessheim fikk ikke vinmonopol før på 1970-tallet, og da kun for vin.

I praksis ble apoteket lenge byens mest pålitelige alternativ til hjemmebrenten.

Tilbake i tid

Nå har bygget fått nytt liv – denne gangen med et blikk bakover. Restaureringen er omfattende, og ambisjonen har vært tydelig:

– «Vi ønsket å sette bygget tilbake til et uttrykk så nært 1914-versjonen som mulig,» sier Tore Kværner.

Den observante byvandrer har kanskje allerede lagt merke til skifertaket som nå ligger på huset.

Det var nemlig skifer i en tidlig fase av Apotekergårdens liv.

Et annet grep er vinduene:. Alle er byttet og har fått sprosser, slik de hadde før funksjonalismen og nyere tiders trender satte sitt preg.

– «Dette er ett av de byggene i Storgata det er gjort aller mest med av restaurering,» sier Kværner.

Synlig historie

Apotekergården står nå som et sjeldent eksempel på at et bygg kan få tilbake sin opprinnelige sjel – selv etter hundre år med skiftende trender, behov og løsninger.

I en by som endrer seg raskt, er det noe fint i at enkelte bygg får lov til å finne tilbake til seg selv.

Det gir røtter i ei tid med mye bevegelse – og en påminnelse om at historien vår fortsatt er synlig.

Midt i Storgata.