Byhistorie
Festdag som bygger bånd over tid
Mens Arild Martin Andersen heiste flagget ved Herredshuset for 70. gang, handlet 17. mai på Jessheim om menneskene som bygger fellesskap – år etter år.
Det ble en nasjonaldag der mange av talene og øyeblikkene på ulike måter handlet om det samme:
Å stille opp for hverandre.
Å høre til.
Og om å være den stødige personen andre kan lene seg på.
Tradisjonsbærer
TROFAST KLIPPE: Arild Martin Andersen har vært en stillferdig og trofast klippe under flaggheising ved Herredshuset i 70 år. Ordfører Ståle Lien Hansen setter pris på jobben Andersen har gjort gjennom generasjoner. Foto: Egil Nyhus
Arild Martin Andersen har brukt store deler av livet på å bygge fellesskap gjennom speiderbevegelsen på Jessheim.
Fra nysgjerrig gutt på Haugsletta i 1950 til 70 flaggheisinger ved Herredshuset på 17. mai – Andersen har blitt en av de stille bærebjelkene i frivilligheten lokalt.
Mens sentrum gjorde seg klart til barnetog og feiring denne morgenen, sto han igjen ved flaggstanga.
Som han har gjort i generasjoner.
Og som en liten sirkel i historien holdt barnebarnet Martha Vatnar Nilsen russens tale senere samme dag – med et budskap som på mange måter traff det samme livet bestefaren har levd.
STØDIG FELLESSKAP: Ta vare på hverandre og vær den stødige personen for dem som trenger det, var budskapet til russepresident Martha Vatnar Nilsen da hun holdt sin tale på den nye festplassen.
Ny møteplass
Senere på dagen ble den nye rådhusplassen offisielt åpnet.
Ordfører Ståle Lien Hansen sto for snorklippingen, med varaordfører Børre Lien Hansen og byutvikler Tore Kværner som medhjelpere.
Før snora ble klippet, deltok Kværner i en liten samtale fra scenen om utviklingen av Jessheim sentrum.
På spørsmål om hva som gjør Jessheim til et spesielt sted, var svaret tydelig:
– Det er folkene.
FOLK: Det er folk som skaper gode byer, sa Tore Kværner under sin seanse med ordfører Ståle Lien Hansen da formell snorklipp ble foretatt på og for den nye Rådhusplassen.
Kværner trakk fram at byen er full av mennesker som ønsker det beste for Jessheim.
Han beskrev samtidig den nye rådhusplassen som et nytt hjerte i byen – men understreket at plassen først får verdi når folk tar den i bruk.
– Opplevelser oppleves, mennesker møtes, og plassen fylles av liv – slik den var ment å gjøre, sa Kværner.
Han viste til at området allerede har vært fylt med konserter og arrangementer både denne helgen og uka før nasjonaldagen.
Etter rundt 30 år med planer og diskusjoner mener han Jessheim nå har fått møteplassen byen har manglet.
– Byer som fungerer har et torg eller en rådhusplass omgitt av handel, kultur, kommuneadministrasjon, kirke og kollektivtransport. Vi har egentlig utgangspunktet til den perfekte bykjernen liggende foran oss her nå, sa Kværner.
Han avsluttet med et lite hyllestdikt til den nye plassen.
Der beskrev han rådhusplassen som «et samlingspunkt, et pusterom og et løfte om at byen vår vokser – ikke bare i størrelse, men i fellesskap».
Små handlinger
Årets hovedtale ble holdt av leder for Ullensaker Frivilligsentral, Rita Fjeld Hovden.
Hun fortalte at hun snart har jobbet 25 år i frivilligsentralen – og at det ikke har gått en eneste dag uten at arbeidet har føltes meningsfylt.
I talen snakket hun varmt om betydningen av fellesskap, rollemodeller og små handlinger i hverdagen.
– Vi har plass til alle i Ullensaker, sa Fjeld Hovden.
BRY SEG: Det er ikke alltid de store arrangementene som betyr mest. Minst like verdifullt kan det være å ta en telefon til noen du veit sitter alene, sa årets hovedtaler Rita Fjeld Hovden.
Hun pekte samtidig på at frivilligheten er i endring.
Mens folk tidligere gjerne tok på seg faste verv, handler det i dag oftere om mindre og mer fleksible bidrag.
– Sånn er vår tid, sa hun.
Men behovet for å stille opp for hverandre er ikke blitt mindre.
Fjeld Hovden understreket at det ikke alltid er de store arrangementene som betyr mest.
Noen ganger handler det om å invitere noen på kaffe.
Eller ta en telefon.
– Frivillighet dør av tvang, men blomstrer av glede, sa hun.
Hun løftet også fram kampen mot utenforskap som et felles ansvar.
– Mange er alene. Og vi er mange som kan bidra litt til at folk er mindre alene.
Den stødige personen
Russepresident Martha Vatnar Nilsen (bildet) var inne på mange av de samme temaene da hun holdt russens tale.
Hun fortalte at hun selv følte seg alene da hun begynte på videregående skole.
Men gjennom vennskap og fellesskap fant hun etter hvert sin plass.
– Vi har hatt oppturer og nedturer, men vi har hatt dem sammen, sa hun.
Vatnar Nilsen roste også årets avgangskull ved Jessheim videregående skole for å ta samhold på alvor.
Hun mener skolen og elevene har lykkes med å bygge et kull med mindre grupperinger og sterkere fellesskap.
Nå står russefeiringen foran dem.
Oppfordringen til medrussen var tydelig:
– Vær den stødige personen andre kan støtte seg til.
Hun beskrev samtidig en verden preget av uro og usikkerhet.
Nettopp derfor trenger mennesker hverandre mer enn før.
Mer enn en festdag
Nasjonaldagen på Jessheim handlet selvsagt om barnetog, bunader, korpsmusikk og is.
Men mellom flaggheisingen ved Herredshuset, åpningen av den nye rådhusplassen og talene fra scenen gikk det også en tydelig rød tråd gjennom dagen.
Om frivillighet.
Om møteplasser.
Og om mennesker som stiller opp for hverandre – år etter år.
