Forsettenes fortsettelse

HELGEPULS/KOMMENTAR

De kommer snikende når julelysene slukkes og hverdagen tar sats. Nyttårsforsettene. Midt i snø, nordavind og mørke – hvorfor utsetter vi oss egentlig for dem?

Det er noe eget med romjula som glir over i nyttår. Jessheim ligger litt lavere i skuldrene, litt høyere i snøfonnene. Så – pang – januar.

Et nytt år. Et nytt tall.  Og en kjent kribling i magen.

Jeg kjenner den godt. Den uroen som hvisker at nå er det alvor igjen. Kanskje hjelper det ikke at man har ruslet seg gjennom snart 57 vintre heller.

Kroppen vet hva som kommer: hverdag, ansvar – og forventninger.

Som bestilt har januar levert. Snø i rause mengder. En nordavind som ikke bare banker på, men sparker døra inn i 2026.

Midt i dette står vi der.

Med nyttårsforsettene våre…

Gamle løfter

Vi har vært her før. Tredemølla som ble støvtørker. Møllers tran som ble stående bakerst i kjøleskapet. Matpakka som tapte mot bakerdisken.

Og et stille farvel til rullings, marsipanpølser og den siste slanten med lunkent ribbefett – i hvert fall i teorien.

«Denne gangen skal det gå», sier vi.

Til oss selv. Til hverandre. Til kalenderen.

Tørre ord

En gammel kompis av en kompis pleide å møte det meste i livet med et skrått smil og nøkterne forventninger.

«Ny dag, nye skuffelser», sa han – uten bitterhet. Bare som en slags mental beredskap.

Han sa også: «Begrip dagen.»

Og, når det trengtes: «Folk får den musikken de fortjener.»

Kanskje er det ikke så dumt å ha noen av disse setningene i bakhodet når vi stirrer nyttårsforsettene hvitøyet. For det drarseg til. Det vet vi. Alltid på et tidspunkt.

Midtvinters mot

Det fascinerende er ikke at vi mislykkes. Det fascinerende er at vi prøver.

For vi legger lista for endring i den mørkeste, kaldeste og mest krevende tiden på året. Når energien er lav, lyset er borte – og sofaen roper høyere enn noen personlig trener.

Dømt til å ryke? Eller er det nettopp derfor det betyr noe?

Forskning peker på at nyttår fungerer som et startsignal.

Ikke fordi datoen er magisk, men fordi følelsen er det.

Nyttår er en dato.

En ny start er en følelse.

Små steg

De som lykkes, lover sjelden for mye. De lover litt.

Mer av noe godt.

Ikke nødvendigvis mindre av alt det kjipe.

En ekstra tur. Et glass vann før kaffe nummer tre. Fem minutter tidligere i seng.

Kjerringråd og klisjeer?

Joda, men også solid psykologi.

Motivasjon kan dukke opp i festtaler og kalendere.

Vaner må bygges i hverdagen – der livet faktisk skjer.

Litt brodd

Kanskje handler det mindre om nyttårsforsetter – og mer om forventningene vi legger på dem.

For noen ryker de allerede før første søndag i januar. Andre holder litt lenger.

De fleste av oss havner et sted midt imellom.

Og kanskje er det helt greit.

For bevegelse kan også være små ting.

En ekstra runde rundt Nordbytjernet.
Litt færre omveier innom kiosken.
Et lite ja til noe som er bra for oss, midt i en helt vanlig hverdag på Jessheim.

Lyset kommer tilbake. Det vet vi.

Når det gjør det, er det ikke fordi vi var perfekte i januar – men fordi vi ikke ga helt opp.

Og snart er det jo februar…

God helg.

Og lykke til.