Fra skepsis til vane for app

Ett år etter innføringen av ØRASiD-appen er skepsisen langt på vei erstattet med tall og erfaringer: De fleste bruker ordningen langt mindre enn fryktet.

Da appen ble innført ved årsskiftet 2025, var det ikke bare jubel i Ullensaker.

Sp-politiker Lars Halvor Stokstad Oserud fryktet både mer forsøpling og at folk ville droppe turen til Dal Skog fordi det ble for tungvint.

Ett år senere ser bildet annerledes ut.

– 35.000 innbyggere har nå tatt i bruk ØRASiD, sier Stine Granlund i Øras til Jessheimpuls.

Det betyr at løsningen har fått godt fotfeste i eierkommunene Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal.

Bruker færre klipp

En av de største bekymringene handlet om kvoten på 12 besøk i året.

Men erfaringene viser noe annet:

– Gjennomsnittet ligger på rundt fire klipp i året per abonnent, sier Granlund.

Med andre ord: De fleste er langt unna å nå taket.

Forklaringen er enkel – mye av det folk leverer er gratis.

– Gratis avfall som hageavfall, EE-avfall og tekstiler trekker ikke klipp. Dermed kan mange besøke oss oftere uten å bruke opp kvoten, forklarer hun.

I praksis betyr det at flere har vært innom mer enn 12 ganger – uten å betale mer.

Digital hverdag

Frykten for at folk ikke skulle mestre en app, har heller ikke slått til.

– 86 prosent bruker QR-koden i appen, mens bare fem prosent benytter fysisk kort, sier Granlund.

For dem som ikke ønsker mobil, finnes det altså fortsatt alternativer.

Bedre kontroll

For Øras handler ikke appen bare om innlogging – men om rettferdighet.

– 91 prosent av de besøkende i fjor var innbyggere i våre eierkommuner, sier Granlund.

Det betyr at ordningen i stor grad treffer målet: at de som betaler renovasjon lokalt, også får de beste prisene.

Samtidig har de fått bedre oversikt over en gammel utfordring.

– Vi har tidligere mistenkt såkalte «søppeltaxier». Nå ser vi tydeligere hvem som faktisk er næringskunder, og de må betale deretter.

Bedre flyt

Dataene fra appen gir også mer enn kontroll – de gir innsikt.

– Vi ser hva slags avfall som leveres og når folk kommer. Det gjør at vi kan bemanne bedre, sier Granlund.

For innbyggerne kan det bety kortere kø og bedre flyt – særlig i travle våruker når hageavfallet topper seg.

Fra skepsis til vane

Da Jessheimpuls skrev om appen i april i fjor, hadde 14.000 lastet den ned, og tre av fire brukte den ved innkjøring.

Nå er tallene mer enn doblet – og bruken enda mer innarbeidet.

Det som først ble oppfattet som en terskel, ser ut til å ha blitt en vane.

ØRASiD er heller ikke bare en adgangsbillett.

Appen gir også tømmekalender og varsler om neste hentedag – en liten, men praktisk funksjon i hverdagen.

Hva nå?

Ett år inn i ordningen er det lite som tyder på at frykten for mer forsøpling har slått til.

Samtidig er det fortsatt et spørsmål som henger igjen i lufta:

Hvor enkelt må det være å gjøre det rette?

Tallene fra Øras tyder på at terskelen ikke ble så høy som mange fryktet.

Men diskusjonen om tilgjengelighet, pris og brukervennlighet – den forsvinner neppe med det første.