Kontakt oss
Annonse

Byhistorie

Gammel handelsstrid blusser opp igjen

Øyvind Mo Larsen

Publisert

den

IMG

NYHETSANALYSE

Hva er egentlig plasskrevende handel? Spørsmålet har fulgt utviklingen av Jessheim Sør i 8 år. Nå ligger det igjen på politikernes bord.

På papiret er regnestykket enkelt. Reguleringsplanen for Jessheim Sør åpner for maksimalt 3.000 kvadratmeter detaljhandel. Utbygger mener 1.110 kvadratmeter er brukt. Kiwi ønsker å etablere en butikk på 1.890 kvadratmeter.

Det blir nøyaktig 3.000 kvadratmeter.

Men så kommer tilfellet Rusta som er innenfor veggene i handelsboksen på Jessheim Sør.

 

IMG

Uenige

Utbygger mener Rusta er plasskrevende handel. Kommunedirektøren mener Rusta i hovedsak er detaljhandel. Hvis Rusta er detaljhandel, går ikke regnestykket opp.

Dermed har ønsket om en Kiwi-butikk satt fyr på en definisjonsdebatt som har fulgt utviklingen av Jessheim Sør gjennom mange år.

I morgen – altså 6. oktober – ligger saken på bordet i formannskapet igjen. Tematikken er kjent fra mange år tilbake.

Kommunen ga rammetillatelse til prosjektet i mai, men la samtidig til grunn at begrensningen på 3.000 kvadratmeter detaljhandel allerede er overskredet.

Det har utbygger klaget på.

Forskjellig syn

Utbygger mener Rusta skal regnes som plasskrevende handel og viser blant annet til ordlyden i reguleringsplanen, Rustas størrelse og vareutvalg og hvordan kommunen tidligere har håndtert spørsmålet.

Kommunedirektøren går en annen vei.

Administrasjonen legger vekt på dokumentene som lå til grunn da reguleringsplanen ble vedtatt i 2017. Der ble detaljhandel beskrevet med blant annet matvarer, møbler, elektriske artikler, baderom, kjøkken og sportsutstyr. Plasskrevende varehandel ble knyttet til biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer samt planteskoler og hagesentre.

Med den forståelsen mener kommunedirektøren at Rusta i hovedsak er detaljhandel.

Men dette handler om mer enn hvordan Rusta skal defineres.

For spørsmålet om hva som er detaljhandel og hva som er plasskrevende handel har ligget der helt siden Jessheim Sør begynte å ta form.

Gammelt spørsmål

Jessheimsør

Allerede i 2018 var definisjonen et tema.

Reguleringsplanen åpnet for totalt 13.000 kvadratmeter handel på Jessheim Sør: 3.000 kvadratmeter detaljhandel og 10.000 kvadratmeter plasskrevende handel.

Utbyggerne profilerte samtidig området som det framtidige og foretrukne handelsstedet for innbyggerne på Jessheim og omegn.

Daværende plansjef Åge Vebostad kalte profileringen «skivebom» og understreket overfor Jessheimpuls at Jessheim sentrum skulle være handels- og kultursentrum.

Hva er definisjonen?

Men han stilte samtidig spørsmålet som fortsatt står sentralt 8 år senere:

– Og hva er definisjonen på plasskrevende handel? Biltema er jo et eksempel på hvor vanskelig det kan være å definere akkurat hva plasskrevende handel er, sa Vebostad.

Default

Foto: Bjørn Hytjanstorp

Politikerne var også uenige om hva handel på Jessheim Sør ville bety for sentrum. Noen fryktet konkurranse og utvikling av satellitter rundt sentrum. Andre mente handelen ville være et supplement og blant annet gjøre det mulig for folk i de nye boligområdene å handle dagligvarer i nærheten.

Daværende varaordfører Willy Kvilten viste til reguleringsplanene som politikernes verktøy for å styre utviklingen.

– Gjennom føringer i reguleringsplanene vil vi kunne styre størrelsen på arealene som kan brukes til detaljhandel utenfor sentrum, så dette frykter vi ikke, sa Kvilten i juni 2018.

8 år senere er det nettopp grensene i denne reguleringsplanen politikerne igjen må forholde seg til.

Flytende grenser

Problemet forsvant ikke.

Da Jessheimpuls i 2019 spurte politikere hva de egentlig la i plasskrevende handel, sprikte svarene.

Daværende ordfører Tom Staahle beskrev begrepet som noe som hang igjen fra 1970-tallet, da plasskrevende varer var traktorer, biler, landbruksmaskiner og lignende.

Men handelen hadde forandret seg. Butikker med brede vareutvalg gjorde det vanskeligere å plassere virksomheter i én bestemt kategori.

Samtidig var den regionale definisjonen strammere: biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer samt planteskoler og hagesentre.

Og her ligger en viktig del av problemet:

Det er ikke nødvendigvis det samme å være en stor butikk som å selge plasskrevende varer.

Ville endre ordlyd

Created by dji camera

Utbyggerne av Jessheim Sør ønsket senere å erstatte «plasskrevende handel» med begrepet «storhandel», definert som minimum 1.000 kvadratmeter per handelsaktør.

Administrasjonen var negativ.

Rådmannen mente begrepet var uklart og kunne åpne for langt mer detaljhandel utenfor sentrum. I teorien kunne formuleringen åpne for 10 butikker på 1.000 kvadratmeter hver.

Også da var hensynet til sentrum en viktig del av diskusjonen.

«En åpning for etablering av flere handelsaktører utenfor det definerte sentrumsområdet av Jessheim vil kunne bidra til en uthuling av folkelivet i sentrumsgatene», skrev rådmannen våren 2020.

Året etter ble definisjonsdiskusjonen konkret.

Da kom Rusta inn i bildet.

Hva ble avklart?

I slutten av april 2021,  sendte byggesaksavdelingen brev til Jessheim Sør Næring AS.

Kommunen viste til begrensningen på detaljhandel og ville se nærmere på hva slags handel som faktisk foregikk i næringsbygget. Fire butikker ble spesielt trukket fram: Elektroimportøren, Flisekompaniet, Rusta og T. Hansen.

Mai samme år ble det møte på ordførerens kontor med politisk ledelse, kommuneadministrasjonen og utbygger.

Dagen etter sendte kommunen et kort brev.

Formålet med møtet hadde vært «å avklare om bruk av næringsbygget er i samsvar med politiske intensjoner og vedtak, herunder gjeldende reguleringsplan».

Så kommer setningen som har fått ny betydning fem år senere:

«Det ble politisk besluttet å avslutte saken med dette. Administrasjonens brev 21.4.21 anses besvart.»

Men hva ble egentlig avklart?

Brevet sier ikke at Rusta eller de tre andre butikkene er godkjent som plasskrevende handel.

Advokatmat

Utbygger mener likevel at kommunens behandling og avslutning av saken må forstås slik. Da spørsmålet igjen dukket opp i 2024, viste Conceptor til behandlingen i 2021 som dokumentasjon på at butikkene var akseptert som plasskrevende handel.

Kommunedirektøren leser historikken annerledes.

Det vises til at spørsmålet ikke ble lagt fram til formell politisk behandling, og at det derfor ikke finnes noe formelt politisk vedtak som klassifiserer Rusta som plasskrevende handel.

Dokumentene viser altså at kommunen stilte konkrete spørsmål om blant andre Rusta, at spørsmålet ble diskutert med politisk ledelse og administrasjonen og at kommunen dagen etter skrev at det var «politisk besluttet» å avslutte saken.

Men noen uttrykkelig klassifisering av Rusta finnes ikke i brevet.

Og dermed er et fem år gammelt brev blitt sentralt i striden som nå ligger på politikernes bord, som advokatmat.

Tilbake til nå

For utbygger handler saken også om forutsigbarhet.

I klagen argumenteres det for at aktørene gjennom flere år har planlagt og investert ut fra en forståelse de mener kommunen tidligere har akseptert. Det har etter deres syn heller ikke skjedd endringer i reguleringsplanen eller Rusta som gir grunnlag for å klassifisere butikken annerledes nå.

Kommunedirektøren legger på sin side avgjørende vekt på hva som lå til grunn da reguleringsplanen ble vedtatt i 2017.

Reguleringsbestemmelsene, planbeskrivelsen og sluttbehandlingen gir etter kommunedirektørens vurdering et samlet grunnlag for å forstå hva som lå i begrepene detaljhandel og plasskrevende handel da planen ble vedtatt.

Det blir også lagt vekt på at næringsvirksomheten i området ikke skulle konkurrere med sentrum.

Senere praksis og juridiske vurderinger er relevante når planen skal tolkes, mener kommunedirektøren, men kan ikke alene endre innholdet i en vedtatt reguleringsplan.

Dermed er partene ikke bare uenige om Rusta.

De leser også historikken forskjellig.

Og akkurat den uenigheten avgjør om utbyggers enkle regnestykke holder:

1.110 kvadratmeter eksisterende detaljhandel pluss 1.890 kvadratmeter Kiwi er 3.000 kvadratmeter.

Men bare hvis Rusta holdes utenfor.

Endre planen?

Kommunedirektøren peker samtidig på en annen vei dersom politikerne i 2026 ønsker andre rammer enn dem som ble lagt til grunn i 2017.

Da bør planen endres.

En planendring anbefales dersom dagens politiske mål har endret seg. Det vil, ifølge kommunedirektøren, også bidra til mer forutsigbar saksbehandling.

Og her treffer dagens sak en diskusjon som har fulgt Jessheim Sør helt siden starten.

For hvis politikerne ønsker andre rammer for handel i området enn dem administrasjonen mener ble vedtatt i 2017, handler spørsmålet ikke bare om hvordan den gamle planen skal tolkes.

Da handler det også om hvorvidt politikerne skal endre den.

Byen bak

Det er vanskelig å skille definisjonskampen fra diskusjonen om utviklingen av Jessheim.

Helt siden planene for Jessheim Sør kom på bordet har spørsmålet vært hvor mye handel som skal ligge i sentrum, og hvor mye som skal kunne etableres i områdene rundt.

Administrasjonen har gjennom mange år advart mot for mye bilbasert handel utenfor sentrum. Samtidig har politikere argumentert for at nye bydeler også må ha handel og tilbud i nærheten av der folk bor.

Definisjonene setter grensene.

Er en butikk detaljhandel, spiser den av rammen på 3.000 kvadratmeter.

Er den plasskrevende handel, hører den hjemme innenfor rammen på 10.000 kvadratmeter.

Hva gjør de?

Dermed får definisjonen av Rusta betydning også for hva slags handelsområde Jessheim Sør kan utvikle seg til.

Og etter 8 år med diskusjon er det vanskelig å komme utenom betydningen av tydelige definisjoner.

For dersom det er uklart hvor grensene går når en plan blir vedtatt, kan diskusjonen følge både politikere, administrasjon og utbyggere lenge etterpå.

I Ullensaker ligger den nå på politikernes bord igjen. Denne gangen er inngangen en ønsket Kiwi-butikk.

Men kjernen er den samme: hva er egentlig plasskrevende handel på Jessheim Sør – og hva skal svaret bety for utviklingen av Jessheim?

Fakta strid Jessheim Sør

  • Reguleringsplanen for Jessheim Sør åpner for maksimalt 3.000 kvadratmeter detaljhandel og 10.000 kvadratmeter plasskrevende handel.
  • Utbygger oppgir at eksisterende detaljhandel utgjør 1.110 kvadratmeter.
  • Den planlagte Kiwi-butikken er på 1.890 kvadratmeter.
  • Utbyggers regnestykke ender dermed på nøyaktig 3.000 kvadratmeter.
  • Regnestykket forutsetter at Rusta ikke regnes som detaljhandel.
  • Utbygger mener Rusta er plasskrevende handel.
  • Kommunedirektøren mener Rusta i hovedsak er detaljhandel.
  • Kommunen stilte spørsmål ved klassifiseringen av Rusta og 3 andre butikker i 2021. Saken ble avsluttet etter et møte, uten at brevet dagen etter uttrykkelig klassifiserte butikkene.
  • Kommunedirektøren anbefaler planendring dersom dagens politiske mål er endret.
  • Formannskapet behandler klagesaken 6. oktober.

Plasskrevende handel:

  • Ullensakers gjeldende kommuneplan beskriver plasskrevende varegrupper som biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer samt salg fra planteskoler og hagesentre.
  • Kommuneplanen sier samtidig at reguleringsplaner med andre definisjoner av tillatte varegrupper fortsatt skal gjelde.
  • Derfor står forståelsen av reguleringsplanen for Jessheim Sør sentralt i klagesaken.

Copyright © 2026 Jessheimpuls AS, Storgt. 2, 2050 Jessheim. Org.nr. 920697143. Tilrettelagt av ASAP Media.