Hederstegn til hedersmann

To nysgjerrige gutter lusket seg innpå speidere på Haugsletta i 1950. 76 år senere får Arild Martin Andersen hederstegn – for et helt liv i speiderdrakt.

Det som ble et spedierliv springer ut av klassisk gutteaktig nysgjerrighet.

En dag i 1950 oppdaget Arild Martin Andersen og en kamerat noe som rørte seg ute på Haugsletta på Sand. Noen gutter i uniform sto samlet ute på sletta. Det var aktivitet – og bål.

De to kameratene listet seg nærmere for å finne ut hva dette var for noe.

– Vi lusket litt rundt for å se, forteller Andersen til Jessheimpuls.

Det tok ikke lang tid før de ble oppdaget.

– Så ble vi kalt fram i åpent lende.

Det øyeblikket skulle få betydning langt utover den dagen på Haugsletta.

For Arild Martin Andersen ble dette starten på et speiderliv som skulle vare i mer enn 76 år.

TIDLIG KRØKES: Dette er ikke Arild Martin Andersen, men en ung gutt med etternavn Emilsen. Foto: Arild Martin Andersen

Heder og kniv

Tidligere i år takket Arild Martin Andersen for seg i styret i den lokale speidergruppa etter et helt liv i tjeneste.

En dag i mars møter Jessheimpuls ham hjemme i stua på Jessheim.

Der dukker også dagens gruppeleder Erik Øiesvold opp.

Andersen tror det bare er et hyggelig besøk der han skal fortelle bladfyken fra Jessheimpuls om speiderbevegelsen lokalt.

HEDERSKNIVEN: Dette er en utmerkelse som henger høyt. Og denne uka fikk Arild Martin Andersen Hederskniver overrakt for god og tro tjeneste for og i speiderbevegelsen.

Men Øiesvold har noe med seg.

Fra landets speidersjef.

Et hederstegn.

Og en speiderkniv.

– Det er kanskje den eneste speiderutmerkelsen Arild Martin ikke har fått før, sier Øiesvold.

Overrekkelsen kommer overraskende.

Andersen tar imot kniven og diplomet med en blanding av overraskelse, stolthet og ærbødighet.

I mai fyller han 88 år.

Men helt ferdig er han ikke.

– Flaggheisingen ved Herredshuset 17. mai gir jeg ikke slipp på, sier han.

Første leder

Da Andersen begynte som speider, var det Einar Gulliksen som var speiderleder.

Et navn mange i Jessheim-miljøet fortsatt kjenner.

– Han fyller faktisk 98 år på mandag og bor på Røros, forteller Andersen.

Speiderarbeidet har lange tradisjoner i Ullensaker.

Under krigen var speideren forbudt, men i 1943 startet lokale ungdommer gruppa Triangelguttene. Blant dem var Bredo Næss, Hans Aarnes og Rolf Beck – alle kjente Jessheim-navn.

ENKLE KÅR: Bilde fra en leir i tidligere tider. Speiderne skal lære å klare seg med lite, og teltene var så som så i kvalitet i tidligere tider. Foto: Arild Martin Andersen

Speiderhytta

Et viktig kapittel i speiderhistorien lokalt er Speiderhytta.

Den ligger fortsatt ute i skogen sør for Jessheim, like ved lysløypa mot Kløfta – et steinkast fra det som en gang var Teigen skytebane.

Mye har forandret seg i området siden den gang.

Veier, boligfelt og gangveier har kommet til.

Men Speiderhytta står der fortsatt.

Som en påminnelse om at aktivt friluftsliv fortsatt har en plass – også i en by i vekst.

Hytta ble reist i 1958.

SPEIDERHYTTA: Fra den offisielle åpningen av Speiderhytta i 1958. Oppmøtet var upåklagelig. Foto: Arild Martin Andersen

Materialene kom blant annet fra et gammelt stabbur på Gardermoen og et uthus fra Jessheim skole.

– Jeg husker godt byggingen, sier Andersen.

Byggmester var Gustav Gulliksen.

Hytta brukes fortsatt i dag.

Striesekker

Speiderlivet på 1950-tallet var noe ganske annet enn i dag.

– Utstyret var ikke stort å skryte av, sier Andersen.

Liggeunderlaget?

To striesekker sydd sammen.

TIL TJENESTE: Tusenvis av barn og unge har vært med i speiderbevegelsen lokalt. Her er en tropp klar for det meste. Foto: Arild Martin Andersen

– Når vi kom fram på leir, fylte vi dem med halm. Det var madrassen.

Teltet var heller ikke av moderne sort.

– Vi lånte knappetelt fra Jessheimleiren. Alle delene passet ikke helt sammen, og teltet var så trangt at vi måtte stå opp én og én for å komme oss ut.

Soveposer var det heller ikke mange av.

– Mange brukte bare doble ullpledd.

SKOGEN: Skogen er speidernes venn. Der skal de klare seg med det naturen har å tilby, i tillegg til noe utstyr de har med seg på leir. Foto: Arild Martin Andersen

Turen som endret livet

Speiderlivet sendte også Andersen ut i verden.

I 1963 dro speidere fra Jessheim på en flere uker lang busstur gjennom Europa. Underveis sendte de reisebrev hjem – som ble trykket i Romerikes Blad.

De bodde på campingplasser underveis.

Og på den turen skjedde det noe som skulle få stor betydning for Andersen.

– Kona mi ble med på turen for å fylle opp plasser i bussen, forteller han.

På hjemturen satt de sammen.

De har vært gift i mer enn 60 år.

Speiderne fra Jessheim gjentok turen i 1983 – også den gang med stor suksess.

1983: Speidere klare for spennende tur nedover i Europa. Denne gjengen la ut på samme turen som Arild Martin Andersen arrangerte 20 år tidligere. Foto: Morten Andersen

En speider til

For dagens gruppeleder Erik Øiesvold begynte speiderlivet også med Arild Martin Andersen.

– Det var Arild Martin som dro meg inn i speideren på 60-tallet, sier Øiesvold.

Gjennom tiårene har speiderbevegelsen vært en viktig del av oppveksten for mange unge i Ullensaker.

ANDERSEN: Arild Martin Andersen i klassisk positur, her fra en tur til varmere strøk. 

– Flere tusen ungdommer har vært innom speideren her lokalt opp gjennom årene, sier Øiesvold.

Andersen nikker.

– Spør du gamle speidere på Jessheim, så kjenner de fleste igjen Arild Martin.

Samme verdier

Historien til Andersen speiler også historien til speiderbevegelsen.

Den startet internasjonalt i 1908 med briten Robert Baden-Powell, og kom til Norge bare få år senere.

Grunnideen er fortsatt den samme:

Å lære gjennom praksis.

Friluftsliv, samarbeid og ansvar.

– Den gang lærte vi holdninger og vennskap gjennom friluftsliv, sier Andersen.

– Man lærte å klare seg med lite ute i skogen.

LEIR: På leir med speiderbevegelsen – det er blitt 15 stykk landsleir på Andersen i løpet av livet. 

Landsleir

Gjennom speiderlivet har Andersen deltatt på 15 landsleirer – de store samlingene for speidere fra hele landet.

De arrangeres hvert fjerde år og samler tusenvis av ungdommer.

– Det har blitt mange døgn i telt, sier Andersen.

Så smiler han litt.

– Og der sover jeg godt.

Trenger flere

Speiderbevegelsen lokalt lever fortsatt.

Men som i mange frivillige organisasjoner er behovet for flere voksne tydelig.

– Vi trenger flere ledere, sier Øiesvold.

I dag teller gruppa rundt 25 betalende medlemmer, i tillegg til noen som er med innimellom.

En del av byen

Arild Martin Andersen har allerede fått flere utmerkelser for innsatsen sin.

I 2004 mottok han både Kongens fortjenstmedalje i sølv og Ullensaker kommunes kulturpris.

MØTTE KONGEN: I 2004 ble Andersen tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Da traff han Kong Harald. 

Men kanskje finnes den viktigste hedersbevisningen et helt annet sted.

Ute i skogen sør for Jessheim står Speiderhytta fortsatt.

Den samme hytta som speidere bygget i 1958.

Den har sett generasjoner komme og gå.

Bål har brent der.
Knuter har blitt lært.
Kart har blitt brettet ut over grove trebord.

Og tusenvis av barn og ungdom fra Jessheim og Ullensaker har fått sin første smak av skog, mestring og fellesskap nettopp der ute.

Arild Martin Andersen har vært med på nesten hele den historien.

Fra den nysgjerrige gutten som lusket bortover Haugsletta i 1950.

SPEIDERE: Arild Martin Andersen med et knippe speidere. Det har vært fine år, sier Andersen.

Til speiderleirer, turer gjennom Europa, bygging av speiderhytte og et liv som leder for nye generasjoner.

76 år senere trapper han litt ned.

Men helt ferdig blir han neppe.

For når flagget heises ved Herredshuset 17. mai, før barnetoget fyller gatene på Jessheim, står han der fortsatt.

Som speider.
Som tradisjonsbærer.

Og som en av de stille bærebjelkene i frivilligheten på Jessheim.

FLAGGHEISING: Arild Martin Andersen har gått glipp av kun en flaggheising ved Herredshuset i løpet av sine 76 år som speider. Du treffer ham der 08.00 på 17. mai i år også. 

Fakta: Speiderbevegelsen

• Speiderbevegelsen ble startet av briten Robert Baden-Powell etter boka Scouting for Boys i 1908.
• Speiding kom til Norge rundt 1909–1910.
• I dag finnes speidere i nesten alle land, med over 50 millioner medlemmer globalt.
• I Norge organiseres speiderne hovedsakelig gjennom to forbund:
• Norges speiderforbund
• Norges KFUK-KFUM-speidere
• Til sammen har speiderbevegelsen i Norge rundt 26.000 medlemmer fordelt på omtrent 500 lokale grupper.
• Speiderprogrammet bygger på prinsippet “learning by doing” – læring gjennom praktiske aktiviteter.
• Speidere lærer blant annet:
• friluftsliv og teltliv
• kart og kompass
• båltenning
• førstehjelp
• samarbeid og ledelse
• Hvert fjerde år arrangeres landsleir, der tusenvis av speidere fra hele landet samles.