– Jessheim trenger dette byrommet

De første Jessheimdagene med ny og bilfri festplass er historie. Arrangørene mener dagene har vist at sentrum tåler – og trenger – flere møteplasser.

Etter flere dager med konserter, kulturtorg, idrett, handel og folkeliv kan arrangørene gjøre opp status for Jessheimdagene 2026.

Og både Jon Bakke fra Thon Senter Jessheim og Frode Larsen fra Ullensaker kommune trekker fram det samme:

Den nye Rådhusplassen har bestått sin første store prøve.

– Plassen er et bevis på at vi trenger den rent fysisk etter hvert som byen og sentrum vokser. Timingen med å ta den i bruk var etter mitt syn perfekt. Jessheim fortjener dette byrommet, og vi trenger dette byrommet. Folk har trivdes, og vi som arrangør er fornøyd, sier Bakke.

Første test

Årets Jessheimdager var de første etter at Rådhusplassen ble ferdigstilt og sentrum ble bilfritt på denne delen av Jessheim.

Før arrangementet var det derfor knyttet spenning til hvordan plassen faktisk ville fungere når den ble fylt med scene, publikum, aktiviteter og arrangementer gjennom flere dager.

Nå mener arrangørene at de har fått noen svar.

Rådhusplassen har gjennom dagene vært konsertarena, kulturtorg og scene for lokale kulturinnslag. Samtidig har det skjedd mye andre steder i sentrum.

Og akkurat det mener Frode Larsen er en viktig erfaring.

– Det er fint å oppleve at vi kan ha arrangementer flere steder i sentrum samtidig, og at det er folk alle steder – Rådhusplassen, det gamle torget og Villa Sole, sier han.

Larsen mener den nye strukturen også kan ha påvirket hvordan publikum bruker sentrum.

Annonse

– Arrangementene og folk sprer seg ut, og så er det kanskje sånn at folk sirkulerer mer i sentrum når vi nå gjør det på denne måten?

Hele sentrum

Det er et interessant spørsmål etter årets Jessheimdager.

For mens de største konsertene med Sivert Høyem og Chris Holsten samlet mye folk på Rådhusplassen, levde Jessheimdagene samtidig på flere andre arenaer.

På Villa Sole ble det satt ny publikumsrekord da drøyt 450 betalende kom for å høre Magnus Grønneberg under kastanjetreet.

Senere i uka sto Onkel Tuka på samme sted og avsluttet konserten helt uten strøm.

På Kulturbanken spilte lokale Chord Buddies, mens andre arrangementer foregikk på blant annet Jessheim Torg og flere steder i sentrum.

Dermed ble ikke den nye Rådhusplassen nødvendigvis et sted som samlet alt.

Den ble snarere et nytt tyngdepunkt i et arrangement som spredte seg over større deler av byen.

Mer enn musikk

Og Jessheimdagene handler fortsatt om mer enn dem som kjøper konsertbillett.

Barn og familier har hatt sine aktiviteter. På Rådhusplassen ble det arrangert kulturtorg, lokale kulturaktører fikk vise seg fram fra scenen, og på promenaden ved Skovly presenterte idretten bredden av aktivitetstilbudet sitt.

Det er en viktig del av identiteten til Jessheimdagene.

Da arrangementet startet i 1970, var idéen nettopp å samle handel, kultur, organisasjoner og folkeliv i sentrum.

56 år senere er mye forandret, men grunnideen er gjenkjennelig.

Tilbake igjen

Det ligger også en liten historisk kuriositet i årets erfaringer.

For de største konsertene kom i år tilbake omtrent dit Jessheimdagene startet for mer enn et halvt århundre siden.

På den gamle rådhustomta var det på 1970-tallet grusplass, treboder, tivoli, politiske stands og konserter. Senere flyttet tyngdepunktet i arrangementet seg andre steder i sentrum.

I 2026 kom den store festplassen tilbake.

Men denne gangen til et ferdig byrom som er bygget for å kunne brukes både på vanlige hverdager og når mange mennesker skal samles.

Og spennvidden i bruken ble stor allerede under de første Jessheimdagene.

Store kontraster

Musikalsk ble dagene også en demonstrasjon av hvor forskjellige opplevelser Jessheim sentrum kan romme samtidig.

Torsdag sto Magnus Grønneberg alene med gitaren foran et rekordstort publikum på Villa Sole. Noen hundre meter unna leverte Sivert Høyem og bandet et langt større og tyngre lydbilde på Rådhusplassen.

Lørdag ble kontrasten minst like tydelig.

Onkel Tuka avsluttet helakustisk under kastanjetreet på Villa Sole. Kort tid senere sto Chris Holsten på en stor scene med lys, lyd og full konsertproduksjon på Rådhusplassen.

Det ene utelukket ikke det andre.

Publikum kunne bevege seg mellom arenaene – og mellom ganske forskjellige uttrykk.

Det er nettopp denne bevegelsen Larsen nå peker på som en mulig effekt av måten Jessheimdagene er organisert på.

Byen vokser

For Bakke handler erfaringene samtidig om noe større enn noen vellykkede augustdager.

Jessheim vokser. Flere mennesker bor i og bruker byen, og sentrum skal fungere både som handelssted, kultursentrum og møteplass.

Da blir spørsmålet hvilke rom byen har der folk faktisk kan samles.

Bakke mener årets Jessheimdager har gitt et tydelig svar på om Rådhusplassen fyller en slik funksjon.

– Jessheim fortjener dette byrommet, og vi trenger dette byrommet, sier han.

Det betyr ikke at alle svar om det nye sentrum er gitt etter én festivalhelg.

Men Jessheimdagene har gitt plassen en belastningstest som en vanlig hverdag aldri kunne gitt: store konserter, mindre kulturinnslag, aktiviteter og mange mennesker over flere dager.

Samtidig har livet fortsatt på de andre møteplassene.

Det gamle torget har vært der. Villa Sole har vært der. Kulturbanken har vært der. Skovly og resten av sentrum har vært en del av helheten.

Det er kanskje den viktigste erfaringen etter Jessheimdagene 2026.

Den nye Rådhusplassen trenger ikke være hele sentrum.

Men den kan ha gitt et voksende Jessheim en større stue.