Helgepuls
Jessheim var den første «backstreeten»
HELGEPULS/KOMMENTAR
Før Backstreet Girls ble selve lyden av norsk bakgårdsrock, sto tenåringer i en kjeller i Flatavegen på Jessheim og skrudde opp gitarforsterkere til naboene antakelig ristet på hodet.
Denne uka vendte Norges erke-rocker Petter Baarli tilbake til disse røttene. Ikke til den fysiske kjelleren i Flatavegen, men til stedet der alt startet for hans del.
Til Jessheim – selve arnestedet for det bålet som har gjort ham til en av de mest markante rockerne i norsk musikkhistorie.
SLIPS: Bandet Slips i råkjelleren der de øvde i Flatavegen på Jessheim. Der bodde trommeslager Ole Johnny Halvorsen (i stripete t-skjorte). 15 år gamle Petter Baarli i mørk geister i midten. Foto: Morten Andersen
Gamle trakter
Tidligere denne uka hadde Jessheimpuls og Baarli avtalt en liten rundtur på gamle trakter før konserten i Kulturbanken torsdag kveld.
Flatavegen skulle besøkes igjen.
Stedet der Slips øvde rundt 1979. Der Baarli som tenåring kom med buss fra Skedsmokorset for å spille gitar med lokale musikere på Jessheim.
Men Romerike ville det annerledes denne torsdagen.
Rushtrafikken og kø ved Olavsgård satte effektivt punktum for sightseeingplanene.
I stedet rullet en sliten Dodge Ram opp foran Kulturbanken torsdag ettermiddag.
Ut steg Backstreet Girls.
Litt slitne etter kjøreturen.
Men absolutt ikke slitne som band.
Lydprøve
Bandet hadde blitt intervjuet av podkasten «Turnebussen» på vei oppover mot Jessheim, og etter en rask tur backstage gikk turen rett til lydprøve.
Effektivt.
Rutinerte bevegelser.
Ingen unødvendige omveier.
Scenen sto allerede klar, og bandmedlemmene bar inn gitarene sine før de fant plassene foran forsterkere og monitorer.
Så begynte det å brygge opp til kveld.
Utenfor Kulturbanken samlet de første publikummerne seg i ettermiddagssola i hovedstaden på Øvre Romerike.
Noen sto med ølglass i hånda.
Andre småpratet om gamle konserter, gamle låter og gamle minner.
Forventningen lå allerede i lufta.
Ny tid
Torsdagens konsert på Jessheim var bare Backstreet Girls sin andre med ny vokalist etter at Bjørn Müller gikk bort.
Dermed hvilte det også et alvor over kvelden.
For Backstreet Girls er ikke bare et band.
Det er et av de mest seiglivede og kompromissløse rockebandene Norge har fostret gjennom mer enn 40 år.
Bandmedlemmer har kommet og gått siden starten i 1984.
Men Baarli og Müller var selve grunnmuren.
Nå er Müller erstattet av Roar Leren, som torsdag spilte sin andre fulle konsert med bandet.
Tidligere denne uka fortalte Baarli til Jessheimpuls at han er glad for at «moderskipet» Backstreet Girls er oppe og går igjen.
Og han tror ikke Müller er helt borte.
– Jeg tror på karma, sa Baarli.
– Bjørn er med oss videre.
Flyalarm
Rett før 20.30 gikk flyalarmen over høyttaleranlegget i Kulturbanken.
Så smalt bandet i gang.
Tett på publikum.
Tett på veggene.
Tett på den rå og enkle filosofien som Petter Baarli har holdt fast ved gjennom et helt liv i rocken:
Gode riff.
Energi.
Vreng.
Catchy låter.
Mer trenger man egentlig ikke.
Og kanskje er det nettopp derfor Backstreet Girls fortsatt eksisterer mens så mye annet har forsvunnet.
For dette handler ikke om trender.
Det handler om drivkraft.
Om mennesker som fortsatt mener at tre grep og sannheten er nok.
40 år senere
Opp mot 180 publikummere møtte opp i Kulturbanken torsdag kveld.
For undertegnede ble konserten også en liten personlig rundreise.
Det er nemlig 40 år siden en liten håndfull rockeentusiaster fra Jessheim og omegn tok turen til Mac’n i Eidsvoll for å se Backstreet Girls i 1986.
Egil Stemkens. Knut Erik «Knukken» Paulsen. Harald Fjeldberg. Og undertegnede.
Det var intenst den gangen også.
Svett. Høyt. Ustoppelig.
Og jammen var det ikke akkurat det samme på Jessheim fire tiår senere.
Petter Baarli er en sjelden fugl i norsk musikkliv.
En mann som aldri egentlig har forsøkt å være noe annet enn seg selv.
Og torsdag kveld sto han igjen på gamle trakter.
På Jessheim.
Byen der han som 15-åring begynte å fly med gitar på ryggen.
Fra scenen nevnte Baarli selv Flatavegen.
At det var her det startet.
Hans aller første musikalske backstreet.
Og kanskje er det nettopp derfor denne historien fortsatt betyr noe.
Fordi noen steder blir værende i mennesker lenge etter at øvingslokaler er tømt og ungdomsår er pakket bort.
Noen steder blir til lyd.
Jessheim er litt sånn.
God helg.
