Jessheimdagene
Kontrastenes aften i Jessheim sentrum
KONSERTRAPPORT
Først lavmælt rekordstemning under kastanjetreet. Så kom Sivert Høyem og et blodtrimmet band og fylte Rådhusplassen med lyd.
Det kunne knapt vært større kontrast mellom to konsertscener noen hundre meter fra hverandre i Jessheim sentrum torsdag kveld.
Først Magnus Grønneberg, alene og nedpå med kassegitaren under kastanjetreet på Villa Sole.
Så Sivert Høyem med den massive stemmen og et band som tidvis fikk det til å koke på Rådhusplassen.
To veteraner. To ganske forskjellige uttrykk.
Og en levende sommerkveld i byen vår.
Ny rekord
På Villa Sole ble det skrevet et lite stykke lokal konserthistorie.
Drøyt 450 betalende publikummere sørget for ny publikumsrekord på konsertarenaen under kastanjetreet.
Og de fikk Magnus Grønneberg i den kanskje enkleste formen det er mulig å presentere en artist: Mann, gitar og sanger.
CC Cowboys-vokalisten leverte en nedpå og relativt lavmælt konsert i den intime settingen, noe som åpenbart falt i smak hos de mange som hadde tatt turen til kulturoasen Villa Sole.
Grønneberg fortalte fra scenen at han har spilt på Jessheim mange ganger gjennom karrieren.
Denne settingen var likevel av det litt annerledes slaget, og han ga uttrykk for at han satte stor pris på den intime utendørsarenaen.
Det gjorde publikum også.
22 år
For mange stoppet ikke konsertkvelden på Villa Sole.
Turen gikk videre gjennom Jessheim sentrum og til Rådhusplassen.
Der ventet noe ganske annet.
Sivert Høyem hadde med seg et blodtrimmet band og, selvfølgelig, den mørke og massive stemmen mange først lærte å kjenne gjennom Madrugada.
Høyem kunne samtidig konstatere at det var en stund siden sist.
– Det er hyggelig å være tilbake, sa han fra scenen.
22 år, faktisk.
Sist Høyem og Madrugada gjestet Jessheimdagene var i 2004. Den gangen var bandet på vei mot toppen av den norske rockehimmelen.
Torsdag kveld kom Høyem tilbake med mer enn to tiår med ytterligere musikalsk bagasje.
Det kunne høres.
Massiv kraft
For dette ble en intens konsert.
Høyem og bandet beveget seg gjennom materiale fra hans egen katalog, ispedd høydepunkter fra Madrugada-årene.
Spennvidden var stor.
På sitt mest voldsomme gikk konserten over i et nærmest industrielt lydbilde, med kaskader av lyd som slo ut over Rådhusplassen.
Så kunne det hele trekkes ned igjen.
Til slutt sto Høyem der med kassegitaren.
Det er nettopp i denne spennvidden konserten finner mye av sin kraft. Fra det massive og mørke til det nakne og lavmælte.
Og et sted mellom ytterpunktene er det vanskelig å tro annet enn at de aller fleste på Rådhusplassen fant noe som traff.
Bedre her
Det ble dermed en torsdag kveld som viste hvor forskjellig levende musikk kan oppleves innenfor noen få hundre meter i Jessheim sentrum.
Først Grønneberg under kastanjetreet.
Så Høyem under åpen himmel på Rådhusplassen.
Lavmælt og nært på den ene scenen. Massivt og intenst på den andre.
Men kanskje oppsummerte Høyem selv kvelden aller best fra scenen:
– Det er fint å være her sammen med dere. Vi kunne ha sittet i Oslo og gjort ingenting. Da er dette et mye bedre alternativ.
En torsdag kveld i Jessheim sentrum kan vel knapt bli mer levende, intens og vakker.
Det er lett å si seg enig, Sivert.
Og måtte det ikke gå 22 år til neste gang.
Øyvind Mo Larsen
