Byutvikling
Lanserer kjøreregler for Rådhusplassen
Festivaler, politiske appeller, stands og markeder kan få plass på rådhusplassen. Men kommunen vil også sette klare grenser.
Rådhusplassen er fortsatt så ny at mange fortsatt stopper opp for å se seg rundt. Noen setter seg i sola med kaffe. Andre haster gjennom på vei til kinoen, biblioteket eller Thon Senter Jessheim.
Men nå starter den politiske diskusjonen om hva plassen egentlig skal være.
For kommunen vil ha liv på plassen – uten at det blir full frislipp.
I et nytt saksframlegg foreslår administrasjonen egne «kjøreregler» for bruk og utleie av Rådhusplassen.
Vil ha liv
Administrasjonen foreslår at plassen skal utvikles som et «aktivt og fleksibelt byrom» – med plass til konserter, festivaler, politiske markeringer, stands, markeder og ulike arrangementer.
Samtidig legges det opp til tydelige regler for hvem som får bruke området, hva det skal koste – og hvilke aktiviteter kommunen ikke ønsker som fast innslag.
Blant forslagene som nå ligger på bordet, er at foodtrucks og mobile salgsvogner i utgangspunktet ikke skal få drive løpende virksomhet på plassen.
Begrunnelsen?
Kommunen vil unngå at Rådhusplassen utvikler seg til en arena som konkurrerer direkte med serveringssteder og butikker rundt plassen.
Midt i sentrum
Saken handler ikke bare om arrangementer.
Den handler også om hvordan Jessheim sentrum skal utvikles.
For Rådhusplassen ligger ikke alene. Den er tett koblet til både rådhuset, biblioteket, kinoen – og Thon Senter Jessheim.
I saksframlegget understreker administrasjonen flere ganger at bruken av plassen kan påvirke butikkene, restaurantene og publikumsstrømmene i området. Derfor foreslås det faste samarbeidsmøter mellom kommunen og Thon Senter Jessheim.
Kommunen presiserer samtidig at senteret ikke skal få beslutningsmyndighet over kommunal grunn.
Det er en viktig balansegang.
Ikke bare festivaler
Forslaget åpner også for at kommunen kan prioritere aktiviteter med sosial profil.
Tiltak som Gnist trekkes fram som eksempel på tilbud som kan få plass dersom aktivitetene bidrar til inkludering, arbeidstrening og sosial bærekraft.
Det betyr i praksis at plassen ikke bare skal være en scene for store arrangementer og kommersielle aktører.
Den skal også fungere som et offentlig rom med lav terskel for folk i byen.
Gratis for lagene
Lag og foreninger i Ullensaker skal fortsatt slippe å betale leie dersom arrangementene er ideelle og ikke-kommersielle.
Samtidig ønsker kommunen mulighet til å ta betalt av større kommersielle aktører – særlig arrangementer som krever mye rigg, vakthold, strøm eller renhold.
Administrasjonen åpner også for skjønn.
Et kulturarrangement som gir liv til sentrum, men har trang økonomi, skal kunne få lavere pris enn en ren kommersiell aktør.
Ingen fasit ennå
Mye av detaljene er fortsatt ikke bestemt.
Kommunedirektøren ber først og fremst politikerne om å vedta overordnede prinsipper. Deretter skal administrasjonen utarbeide konkrete regler, priser og rutiner.
Kommunen legger heller ikke skjul på at dette blir prøving og feiling.
Rådhusplassen er ny. Ingen vet helt ennå hvordan folk faktisk kommer til å bruke den.
Derfor beskrives den første perioden som en slags testfase, hvor erfaringene skal brukes til å justere kursen underveis.
Jessheims ansikt
Det kan høres teknisk ut med utleiereglement, soner og standardvilkår.
Men egentlig handler saken om noe langt større:
Hva slags sentrum Jessheim ønsker å være.
En stille gjennomgangsplass?
Et kommersielt arrangementstorg?
Eller et levende byrom der politikk, kultur, folk og hverdagsliv møtes midt mellom kinoen og kjøpesenteret?
Det er den diskusjonen som nå starter for alvor.
