Anmeldelse
Lun fortellerstund med Alnæs
KONSERTRAPPORT
Frode Alnæs kom til Villa Sole med gitarer, humor og en velfylt sangbok. Publikum svarte med latter, allsang – og lytting.
Frode Alnæs kan sin musikk. Og han kan sine historier.
Det fikk publikum under kastanjetreet på Villa Sole nyte godt av fredag kveld, da Alnæs inntok scenen alene med gitarene sine og et langt musikkliv å hente fra.
For sangene kommer gjerne med en historie.
Og historiene kan like gjerne ende i latter som i ettertanke.
Kastet parykken
– Det var faktisk Barry Matheson som fikk meg til å kaste parykken, fortalte Alnæs tidlig i konserten.
Mange år med parykk tok slutt etter mildt påtrykk fra manageren til Dance With A Stranger. To dager før Alnæs skulle opptre på fjernsyn, forsvant den for godt.
Historien har siden blitt til en musikalsk «snakke-sang».
At akkurat den ble servert på Villa Sole, var ikke helt tilfeldig. Inne i huset finnes utstillingen om Mathesons lange liv i norsk musikkbransje, og blant publikum fredag satt også hans kone Berit Nordengen.
Stor spennvidde
Alnæs serverte en variert meny fra en etter hvert velfylt katalog.
De fleste har naturligvis sitt sterkeste forhold til sangene fra Dance With A Stranger, og de største slagerne derfra fikk sin plass.
Men noe av styrken ved en slik kveld ligger også i alt det andre.
Alene på scenen får Alnæs tid til å sette sangene inn i en sammenheng. Historiene rundt dem gjør at publikum kommer litt nærmere både musikken og mannen som framfører den.
Og det musikalske håndverket sitter.
Med gitar – og ved et par anledninger en seksstrengers bassgitar – trenger Alnæs ikke mye mer for å fylle den lille scenen under kastanjetreet.
Kom med
Publikum kom også stadig mer på banen.
Allsangen vokste utover i konserten, selvfølgelig på de mest kjente låtene, men også på materiale som nok var mindre kjent for deler av forsamlingen.
Og hele veien vekslet Alnæs mellom skjemt og alvor.
Det er en spennvidde han behersker til fingerspissene.
Det ene øyeblikket ler vi av en historie fra et langt liv i musikken. Det neste blir det stillere under kastanjetreet.
Slik ble fredagskvelden på Villa Sole.
En mann med gitar, gode historier og mer enn nok musikk å hente fra.
Og da vi gikk derfra, var det med et smil om munnen.
Og kanskje litt ettertanke i bakhodet.
Øyvind Mo Larsen
