Jessheimdagene
Lyden av Jessheim er mangfoldig
KOMMENTAR
Det er vanskelig å se for seg en større kontrast rent musikalsk enn det vi opplevde i Jessheim sentrum lørdag kveld. Fra helakustisk og analog opptreden under et tre til full pop-pakke fra en stor scene på Rådhusplassen.
Under kastanjetreet på Villa Sole sto Onkel Tuka og avsluttet konserten sin slik et band som har holdt på i 30 år kan tillate seg å gjøre: De trakk ut kontaktene.
De siste låtene ble levert helakustisk, tett på publikum og uten særlig annet mellom band og tilhørere enn lufta under kastanjetreet.
Det passet på mange måter godt for et band som gjennom tre tiår har bygd publikum på den langsomme måten – konsert for konsert, sted for sted og møte for møte.
Video av akustisk framføring her:
Kjærlighet
Forholdet til Jessheim er et godt eksempel. Håkon Ohlgren husker fortsatt den første konserten på Kulturbanken, hvor det ikke var mange mennesker i salen. Likevel har Onkel Tuka fortsatt å komme tilbake.
– Vi tenker aldri en enkelt kveld når vi kommer til et sted for å spille. Jeg er opptatt av at vi skal levere noe vi kan bygge på – at det er folk i salen som velger å komme neste gang vi spiller på Jessheim, fortalte Ohlgren før lørdagens konsert.
Denne gangen var det langt flere som hadde funnet veien til Villa Sole.
Popmaskineri
Og bare noen minutter etter at Onkel Tuka hadde avsluttet helakustisk under trekronene, kunne publikum bevege seg videre til en konsertverden som knapt kunne vært mer forskjellig.
På Rådhusplassen ventet Chris Holsten.
Strømløst og sømløst
Der Onkel Tuka avsluttet uten strøm, ventet en proff pakke fra A til Å – med et scene-, rigg- og lysopplegg som må være blant de største Jessheim har sett. Rådhusplassen var forvandlet til arena for en stor konsertproduksjon, med helt andre virkemidler enn dem som noen minutter tidligere hadde vært i bruk under kastanjetreet.
Kontraster
Kontrasten kunne knapt vært større.
Fra det helakustiske og intime til den store produksjonen. Fra Onkel Tuka under et tre på Villa Sole til Chris Holsten omkranset av lys, scene og full konsertproduksjon på Rådhusplassen.
Og samtidig fantes det et tredje alternativ.
Lokal kultur
På Kulturbanken leverte lokale Chord Buddies pubrock – på det samme stedet hvor Onkel Tukas Jessheim-historie startet med en glissen konsert åtte år tidligere.
Tre scener. Tre ganske forskjellige uttrykk. På én og samme kveld.
Det sier også noe om musikkbyen Jessheim.
For det er plass til flere fasetter av musikk og underholdning i hovedstaden på Øvre Romerike. Det kan være lavmælt og helakustisk under et kastanjetre, en lokal dose pubrock på Kulturbanken eller en stor popproduksjon midt på Rådhusplassen.
Plass til alle
Det ene trenger ikke utkonkurrere det andre. Snarere viser kontrastene hvor stort register en musikkby faktisk kan romme.
Ohlgren hadde før konserten beskrevet Villa Sole som et sted Onkel Tuka hadde rukket å bli svært glad i.
– Det er et lite reservat – eller skal vi si kontinent – som vi lærte å bli veldig glad i forrige gang vi fikk spille der.
Og kanskje passet akkurat det lille kontinentet spesielt godt denne lørdagen. For noen hundre meter unna ventet en helt annen verden.
Ohlgren hadde også forklart hvordan han forbereder seg til en konsert: Man må vite hva man skal gjøre, men samtidig etterlate plass til det som ikke kan planlegges.
Jazzhoder
– Det er litt som jazzen: Vi vet ikke hvor vi skal, men vi vet at vi skal videre.
På Jessheim denne lørdagen kunne man i alle fall velge hvor veien skulle gå videre.
Fra kastanjetreet til Rådhusplassen. Fra Onkel Tuka til Chris Holsten. Eller innom Kulturbanken og Chord Buddies.
Fra akustisk country og americana via pubrock til et stort norsk popshow.
Tre uttrykk, tre scener – og plass til alle tre i musikkbyen Jessheim.
Øyvind Mo Larsen
