Må knekke BPA-nøtta

NYHETSANALYSE

Tirsdag skal formannskapet behandle den omstridte BPA-saken. Bak diskusjonen ligger både voksende kostnader og spørsmål om brukerstyring.

Dette er BPA-saken:

• Ullensaker har 77 aktive BPA-vedtak
• Ordningen utgjør rundt 163.800 timer i året
• Kostnadene har økt fra rundt 47 millioner i 2022 til anslagsvis 81 millioner i 2025
• Kommunedirektøren foreslår gradvis kommunal overtakelse av store deler av ordningen
• Oppstart foreslås høsten 2026
• Formannskapet behandler saken tirsdag 12. mai
• Kommunestyret får saken senere i mai

I snart halvannet år har BPA vært blant de mest krevende politiske sakene i Ullensaker.

Denne uka skal saken igjen behandles politisk – først i formannskapet og senere i kommunestyret.

Saken bygger på saksframlegg, spørsmål fra de politiske partiene og behandling i flere råd og utvalg i kommunen.

Hva er BPA?

BPA står for brukerstyrt personlig assistanse.

Annonse

Det er en ordning der personer med funksjonsnedsettelser selv styrer assistenter i hverdagen. Målet er å gjøre det mulig å leve mer selvstendig og delta i arbeid, utdanning og samfunnsliv på lik linje med andre.

I Ullensaker har kommunen i dag 77 aktive BPA-vedtak. Til sammen utgjør det rundt 163.800 timer i året.

Antall brukere har samtidig økt betydelig de siste årene. I 2022 hadde kommunen 45 brukere. I 2025 var tallet 79.

Det er denne veksten som ligger i bakgrunnen for saken politikerne nå behandler.

Hvorfor er dette blitt en stor sak?

Fordi kostnadene har økt kraftig på få år.

I en tidligere gjennomgang i Jessheimpuls ble BPA-kostnadene anslått til rundt 47 millioner kroner i 2022 og rundt 81 millioner kroner i 2025.

I kommentaren til årsregnskapet for 2025 peker kommunen også på BPA som en av årsakene til helseområdets merforbruk på 87 millioner kroner, sammen med sosialhjelp, vikarbruk og overtid.

Kommunen har samtidig ikke offentlig dokumentert hvor stor del av merforbruket som skyldes BPA alene.

Men utviklingen har skapt både administrativt og politisk hodebry.

For når ett tjenesteområde vokser raskt, påvirker det også handlingsrommet i resten av kommuneøkonomien.

Hva foreslår kommunen?

I saksframlegget til formannskapet anbefaler kommunedirektøren at Ullensaker gradvis overtar arbeidsgiveransvar og administrasjon for store deler av BPA-ordningen.

Det betyr at kommunen i større grad skal drive ordningen selv, framfor å kjøpe tjenester fra private leverandører.

Forslaget innebærer at kommunen overtar rundt 60 prosent av ordningene fra høsten 2026. Resten kan overføres i løpet av 2027.

Administrasjonen understreker samtidig at saken ikke handler om å redusere antall timer eller fjerne BPA som ordning.

Målet er ifølge saksframlegget å få bedre kontroll med økonomi, oppfølging, kvalitet og organisering.

Dette lurer politikerne på:

Spørsmålene fra de politiske partiene viser samtidig at det fortsatt er betydelig usikkerhet rundt konsekvensene av en omlegging.

Blant spørsmålene administrasjonen har måttet svare på, er:

• Hvor store innsparinger er realistiske?
• Hvorfor har innsparingsanslagene endret seg underveis?
• Vil brukerne fortsatt kunne spare opp timer til ferie og reiser?
• Hvordan skal kommunen håndtere vikarer og beredskap?
• Hvordan påvirkes arbeidslederrollen?
• Vil kommunen klare å rekruttere nok assistenter?
• Hva skjer med pensjonsordninger og arbeidsvilkår?
• Burde Ullensaker vente på den nasjonale BPA-utredningen som kommer i desember 2026?

Særlig økonomien ser ut til å være et vanskelig punkt.

Tidligere har det vært vist til mulige innsparinger på opptil 27 millioner kroner årlig.

I det nye saksframlegget opererer administrasjonen med langt mer forsiktige anslag på 3–5 millioner kroner i direkte effekt, samtidig som et mulig langsiktig potensial vurderes til 10–15 millioner kroner.

Administrasjonen forklarer forskjellen med at tidligere beregninger viste et teoretisk maksimum, mens de nye tallene bygger på mer konservative anslag.

Skepsis

Selv om saken i stor grad handler om økonomi og organisering, handler mye av diskusjonen også om trygghet og brukerstyring.

Ungdomsrådet gikk enstemmig inn for en modell der brukerne fortsatt kan velge private leverandører. Rådet begrunner det med behovet for kontinuitet og trygge relasjoner i hverdagen.

Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne uttrykker bekymring for om kommunen kan drive ordningen like godt som i dag. Rådet stiller også spørsmål ved hvorfor kommunen ikke venter på den statlige BPA-utredningen.

Eldrerådet peker i sin uttalelse på at tjenestene må være fleksible og fungere også utenfor ordinær arbeidstid.

Hverdagen

I saksframlegget beskrives også innspillene fra ekspertpanelet som har deltatt i arbeidet med saken.

Der løftes blant annet behovet for stabile relasjoner, fleksibilitet og støttefunksjoner fram som avgjørende for at BPA skal fungere i praksis.

Panelet peker også på at arbeidsledere i stor grad fungerer som «koordinatorer i eget liv», med ansvar for turnus, oppfølging av assistenter og håndtering av fravær.

Samtidig advares det mot uklare roller dersom kommunen både skal være arbeidsgiver, tjenesteyter og kontrollør.

Kommunedirektøren foreslår derfor å bygge opp en egen kommunal BPA-funksjon med leder, BPA-koordinatorer, HR-støtte, opplæring og vikar- og beredskapsordning.

Hva betyr dette for Ullensaker?

For BPA-brukerne handler saken om hvordan hverdagen skal fungere videre.

For kommunen handler den også om økonomi og styring.

Ullensaker er en kommune i vekst, og presset på helse- og omsorgstjenestene har økt de siste årene.

Når kostnadene innen ett område vokser raskt, påvirker det også hvor mye penger kommunen har tilgjengelig til andre tjenester.

Det er denne balansegangen politikerne nå må ta stilling til:

Hvordan få bedre kontroll på kostnadene uten at brukerne opplever mindre frihet og fleksibilitet.

Formannskapet behandler saken i dag, tirsdag 12. mai. Kommunestyret behandler saken 19. mai.