Nye tradisjoner i voksende by

HELGEPULS/KOMMENTAR

Plussgrader, våte fortau og null snø – men likevel glitrer Jessheim som om byen nekter å gi slipp på førjulsstemningen.

Vi legger ut på en liten rusletur denne kvelden, ikke fordi det er så voldsomt desemberaktig ute, men fordi det er noe ved disse balkongene som lyser opp mørket.

Sagabyen. Gotaasalleen. Jessheim Park. Overalt henger det vinterlys – ikke nødvendigvis julelys – som skaper et slags mykt mønster på byens fasader.

Det er blitt et fenomen. Et vi ikke skal mene om er pent eller ikke, for det er garantert noen som helst vil slippe lysene.

Men vi kan registrere at stadig flere lar lysene bli hengende i mørketiden, og at Jessheim i år virker å ha skrudd opp wattstyrken et par hakk.

Lys uten snø

Det er noe eget med lys i en by som akkurat nå mangler både snø og kulde. Kanskje er det derfor vi legger ekstra merke til dem.

Ikke blinkende sirkus. Ikke konkurranse i å ha mest mulig. Bare et rolig, varmt skjær på rekke og rad langs fasadene.

I Jessheim Park er det spesielt tydelig. Her har balkonglys nesten blitt en slags uoffisiell signatur.

– Vi ønsker lys som ikke blinker, og helst hvite eller varme hvite lys,»sier Bjarne Jødahl, styreleder i ett av sameiene der borte.

Ikke et påbud. Ikke et forbud. Bare en felles forståelse av at det ser hyggeligst ut sånn – og at helheten faktisk betyr noe.

Nye skikker

Jessheim er blitt en leilighetsby. Det merker vi når vi ser utover balkonglandskapet som brer seg rundt sentrum. Der vi før pyntet vinduskarmer og hagebusker, pynter vi nå høyden.

Lysene får en ny funksjon i bylivets arkitektur. De blir små signaturer i mørket, små tegn på at folk bor her, lever her, prøver å gjøre vinteren litt mildere.

Trendforskere peker på at lysene står lenger og lenger utover vinteren.

Ikke som en forlengelse av julen, men som en forlengelse av behovet for trivsel når dagene er korte og humøret trenger en vitamininnsprøytning.

Ikke bare pynt

Når man står på plassen foran fotballbingen på Idretten og ser opp, er det noe nesten poetisk over det hele.

Noen balkonger har én enkel lyslenke. Andre litt mer. Men ingen skriker etter oppmerksomhet.

De hviler sammen, som en slags stille vinterdugnad.

Og kanskje er det nettopp dét som gjør at vi legger merke til det:

Det er ikke arrangert.

Det er ikke vedtatt.

Det bare skjer – fordi folk ser hva naboen gjør og kanskje tenker dette var jo egentlig litt trivelig?

Navigasjon

Og hvis vi først skal tillate oss en liten førjulsmoro:

Med så mange varme lyspunkter høyt over bakken, er det kanskje ikke bare innbyggere som finner veien lettere.

Kanskje er balkongene i Jessheim i ferd med å bli navigasjonslys for Rudolf og resten av gjengen som skal over byen om bare noen dager.

Luftrommet over Jessheim har tross alt sett mer organisert ut enn dette.

Lysene forteller

Så hva sier disse lysene – enten man liker dem eller ikke?

At Jessheim er i ferd med å utvikle nye små tradisjoner i takt med at byen vokser.

At fellesskap også kan uttrykkes gjennom noe så enkelt som å henge opp en lyslenke.

At mørketiden blir litt mildere når mange gjør litt.

Og at selv på en våt og plussgradstung desemberkveld kan byen skinne i kveldsmørket.