På innsiden av magien

JULEKALENDER #15

Vi må improvisere litt på vår vei blant husnummer som er forankret i Storgata. Alle tallene i luka har ikke et hus festet til seg. Derfor tar vi en avstikker til et magisk sted lokalt.

Storgata 15 finnes ikke i her i Jessheim sentrum. Derfor blir det et lite steg til siden – til Veiberggata 7B – og til lokalt legendariske Veiberg kafe.

Det var ikke stort. Men det var nok. Et lite rom, en jukeboks, lukta av kaffe og lyden av mynter mot metall. Slik beskriver Jessheim-folk Veiberg kafe – innenfra.

Du kan lese historien til selve bygget ved å TRYKKE HER

Veiberg kafe er borte for lengst. Likevel sitter rommene igjen i kroppen hos mange.

I sosiale medier dukker minnene stadig opp – som små postkort fra et Jessheim som var litt tregere, litt tettere.

Dette er innsida av Veiberg, slik folk husker den.

Når du kom inn

Til høyre var det lille rommet. Automatrommet.
Der sto spillene tett. Flipperspill først. Senere enarmede banditter som tok imot både ører, sytråd og teip for å holde liv i mekanikken.

Til venstre sto jukeboksen.
Et kvarter i lomma ga Elvis på tallerkenen. Én låt. 25 øre. Stillhet i rommet mens nåla fant sporet.

Innerst i lokalet

Det innerste rommet var for de spesielle anledningene.
Der satt de faste. Samme bord, flere kvelder i uka.
Praten gikk høyt. Kaffen lavt. Og noen ganger ble det livlig nok til at vinduer måtte åpnes – bokstavelig talt.

Små detaljer

Tre bord. Tre stoler ved hvert.
Herre- og dametoalett i hjørnet.
Kronespill litt til høyre for døra.
En jukeboks som var mer populær enn menyen.

Noen teller også vafler blant inventaret.
Verdens beste, ifølge flere.
Og bak huset: en hage med syriner og ro nok til å sitte lenge.

Smak av Veiberg

Det var egne retter.
En spesial som mange fortsatt kan navnet på.
Medisterkaker – ikke kjøttkaker, det er viktig å presisere.
Skolebrød i storefri. Liten cola. Nok til å gjøre dagen større.

Folkene

Det var alltid noen der.
De eldre. De yngre. De som bare skulle innom – og ble sittende.
Noen sang. Andre spilte. Enkelte bare var der.

Veiberg var et sted du lærte å gå på kafé.
Å sitte. Å høre. Å se.

Større enn veggene

Veiberg kafe var aldri stor i kvadratmeter.
Men den var stor i bruk.

I dag er bygget noe annet. Byen er noe annet.

Likevel sitter minnene igjen – i plasseringen av rommene, i lyden av en jukeboks, i smaken av vaffel.

Og kanskje er det nettopp derfor Veiberg fortsatt dukker opp når folk skriver:

Du veit du er fra Jessheim når du husker…