Parsellhagene lever på Jessheim

100 år etter at Oslo fikk sin første parsellhage på Ekeberg, så den aller første parsellhagen i moderne tid dagens lys på Jessheim. Det er fortsatt plasser igjen å leie.

Harald Kværner rigget i stand de første parsellene for utleie i 2017, og ved inngangen til 2019 har utleiedelen vokst seg både større og mer tilrettelagt for dem som ønsker å leie jord til dyrking av mat til eget kjøkken; for det har bugnet av både gulrøtter, pur, poteter, stangselleri og bønner og sukkererter på de små jordlappene de siste årene.

– Det er kanskje ikke verdens største flekker å dyrke fra mat på, men det er forbløffende hvor mye folk får ut av plassen de leier, sier Kværner.

AKTIV: Liv Lerdahl har vært aktiv siden oppstarten i 2017. Bildet er fra den spede oppstart. Harald Kværner til høyre.

20 parseller

– Hvor mange plasser har du?

– Jeg har 20 parseller, litt avhengig av om fok vil leie hel eller halv plass.

– Hva vil det si?

– Halv parsell er 25 kvadratmeter, og hel parsell er 50 kvadratmeter – og vi leier ut for 10 kroner kvadratmeteren.

– Mye jobb?

– Det er så mye jobb som man selv legger i det. Men de ivrigste er her ofte. Så får de også gode resultater.

Vann og bod

AVLINGER: Det er gode avlinger i parsellhagen på gården Myrvoll. Det er plasser igjen å leie. Bildet er fra i fjor. 

– Vi har fortsatt ledige parseller, og der både vann og redskapsbod her ute, sier Harald, som fikk ideen om å gjøre i stand for utleie av parsellhage fordi mange flytter fra hus og hage til leilighet på Jessheim.

– Det kan jo være at noen savner kjøkkenhagen eller hageflekken sin, sier Kværner, som ber folk ta kontakt hvis de vil ha plass.

– Folk finner meg på mobil eller via Harald Kværners parsellhage på Facebook, sier han.

Grønn trend

Parsellhager er et vanlig fenomen i Oslo, og på hjemmesiden til Parsellhager i Oslo heter det at 1.500 personer står på venteliste for å få parsell i de etablerte parsellhagene i hovedstaden. Dette er en firedobling siden 2010.

Oslo har 23 etablerte parsellhageområder med til sammen 1.000 parseller. Harald Kværner sier hans parsellhage så vidt han vet fortsatt er den eneste i Ullensaker.

NYBROTTSARBEID: Det er litt andre forhold i parsellhagen i 2019 enn ved oppstart i 2017. Unni Prestby (t.v.), Lisbeth Hoff, Liv Lerdahl og Harald «Sellanrå» Kværner var i full vigør for to år siden. Flere har kommet til den gang, og nå er det grønnere tider i parsellhagen. 

Matauk til hobby

Formålet med parsellhage var i sin tid å gi de sosialt svakeste familiene anledning til å dyrke jord, og på den måten bedre familieøkonomien og gi et tilskudd til familiens matforsyning.

Hagene ga også familiene anledning til å komme ut av deres trangboddhet, og arbeidet med jorda ble ansett som en sunn og disiplinerende hobby.

Med tiden har matauk-aspektet (og alvoret) nærmest forsvunnet, og det er i økende grad hagenes betydning for rekreasjon, sosialt samvær og «hyggedyrking» som er det sentrale.

Mens kolonihagene i tillegg til dyrkingsareal rommer en hytte på hver enkelt parsell, samt felles festplass, lekeplass, forsamlingslokale osv., er parsellhagene langt mindre i størrelse, og uten hyttebebyggelse.

Selv om både koloni- og parsellhagene hadde et felles utspring, og har gjennomgått mange av de samme endringene, har forskjellen mellom kolonihage- og parsellhagekulturen blitt forsterket med årene.

Kolonihagene er blitt mer sentrert rundt «boligen» og stadig mer av dyrkingsarealet er lagt ut til plen, mens det i parsellhagene fortsatt er dyrking av jorda som er det sentrale, selv om selve avlingen for de fleste ikke lenger er det viktigste.

Parsellhagene er kommet i stand etter initiativ fra borettslag, tomteselskap, velforeninger og enkeltstående bydelsutvalg, og er ikke organisert i en felles organisasjon.