Resepten for Ullensaker

NYHETSANALYSE

Før sommeren stilte kommuneadministrasjonen diagnosen: Ullensaker kan ikke fortsette som før. Nå ligger administrasjonens resept på bordet. Og det er mer enn Paracet som skal til.

Det gikk relativt raskt for seg da vikarierende kommunedirektør Yngve Rønning og økonomisjef Hans Petter Iversen presenterte de store trekkene i forslaget til budsjett og økonomiplan for formannskapet tirsdag.

Etter gjennomgangen overrakte Rønning budsjettet til ordfører Ståle Lien Hansen. Dermed var administrasjonens forslag levert, og politikerne kunne begynne på sin del av jobben.

Og det var lite som tydet på mangel på arbeidslyst rundt bordet. Formannskapet virket klare til å sette de politiske tennene i dokumentet de hadde fått foran seg.

Det har de ni uker på seg til å gjøre. Fram til kommunestyret vedtar budsjettet skal partiene fordype seg i materien, prioritere og etter hvert presentere sine egne forslag til hvordan Ullensaker skal bruke pengene de neste årene.

Det som i formannskapet ble omtalt som «høstens vakreste eventyr», er dermed i gang.

Screenshot

Diagnosen i juni

Historien om dette budsjettet begynte imidlertid før sommerferien.

I juni presenterte kommunedirektør Erling S. Kristiansen hovedlinjene i perspektivmeldingen for kommunestyret. Administrasjonen beskrev «rikets tilstand» i Ullensaker og pekte samtidig ut tre hovedgrep for å møte årene som kommer: Ullensaker må styre veksten bedre, tenke nytt om kommunens oppgaver og hvordan tjenestene leveres, samt styrke deltakelsen og forebygge utenforskap.

– Vi kan ikke fortsette som før. Som kommune må vi ta aktive grep, sa Kristiansen den gang.

Les hele teksten her: Slik ser kommunedirektøren på framtidens Ullensaker

Tre måneder senere begynner vi å se hva de aktive grepene kan innebære.

Screenshot

Budsjettforslaget bygger på de samme utfordringene som ble presentert før sommeren. Men nå får ordene innhold i form av kroner og øre, investeringer, innsparinger og endringer i måten kommunen skal arbeide på.

Hovedbildet er ikke spesielt vanskelig å forstå. Ullensaker må fortsatt investere for å håndtere veksten. Samtidig må kommunen spare, omstille driften og finne nye måter å løse oppgavene på. Og administrasjonen mener kommunen trenger større inntekter.

Det siste bringer oss rett inn i et av de tydeligste politiske stridsspørsmålene i Ullensaker.

Skatten som skiller

Kommunedirektøren foreslår å øke eiendomsskatten på næring fra dagens 2,75 promille til 3,75 promille neste år og videre til 4,75 promille fra 2028.

Screenshot

Eiendomsskatten på næring har vært en tydelig politisk skillelinje i Ullensaker. Det borgerlige flertallet gikk inn i kommunestyreperioden med en uttalt ambisjon om å fase den ut. Det har ikke skjedd.

Nå foreslår administrasjonen å gå motsatt vei.

Ifølge budsjettforslaget vil økningen gi rundt 30 millioner kroner mer i 2027 og ytterligere 30 millioner kroner fra 2028.

Det betyr ikke at det borgerlige flertallet har bestemt seg for å øke skatten. Dette er administrasjonens forslag. Men dersom politikerne ikke ønsker å bruke inntektskilden kommunedirektøren foreslår, må regnestykket balanseres på en annen måte.

Og behovet for omstilling forsvinner ikke selv om kommunen får mer penger inn.

Administrasjonen har lagt inn nye innsparingstiltak på 35,8 millioner kroner i 2027, samtidig som innsparinger fra tidligere økonomiplaner allerede ligger inne. Kommunen skal blant annet digitalisere mer, organisere oppgaver annerledes og bruke kompetansen og ressursene bedre.

Det er noe av innholdet i formuleringen fra perspektivmeldingen om å «tenke nytt om kommunens oppgaver». I budsjettet blir det konkret. Omstilling er, ifølge administrasjonen, en forutsetning for at økonomiplanen skal holde.

Screenshot

Milliarder i vekst

Samtidig kan ikke Ullensaker spare seg gjennom årene som kommer. En kommune i vekst må også bygge.

Kommunedirektøren legger opp til investeringer på rundt 4,1 milliarder kroner fra 2027 til 2030. Det er rundt 1,3 milliarder kroner mer enn i forrige økonomiplanperiode.

Den nye ungdomsskolen på Skogmo blir det største enkeltprosjektet. I budsjettforslaget står prosjektet oppført med 919 millioner kroner, men Jessheimpuls vet at skolen kommer til å vippe over milliardgrensen når hele regningen gjøres opp. I tillegg kommer blant annet nye institusjonsplasser, ny brannstasjon, Allergot ungdomsskole, omsorgsboliger og flerbrukshall i Mogreina.

Screenshot

Det er den konkrete siden av å «styre veksten». Flere innbyggere betyr også behov for skoler, omsorgsplasser og annen kommunal infrastruktur.

Investeringene betyr mer gjeld. Ullensaker har satt sin egen øvre grense for investeringsgjeld til 150 prosent av brutto driftsinntekter. Kommunedirektørens forslag innebærer en gjeldsgrad på 127,3 prosent i 2027 og 144,2 prosent i 2030.

Kommunen holder seg innenfor sin egen grense, men nærmer seg taket. Derfor er også beskjeden at framtidige investeringer må prioriteres strengere.

Administrasjonen forsøker samtidig å holde fast ved det tredje grepet fra perspektivmeldingen: tidlig innsats, deltakelse og forebygging. Det skal blant annet satses på skolene som nærmiljøsentre, mens en del av retningen innen helse og omsorg er at flere skal kunne bo trygt hjemme lenger.

Må lykkes

Det er med andre ord flere ting som skal lykkes samtidig.

Og det legger ikke administrasjonen skjul på. En av plansjene Rønning og Iversen viste formannskapet hadde overskriften «Budsjettet forutsetter at vi lykkes».

Kommunen må prioritere investeringene strengere, gjennomføre omstillingene, ta i bruk nye arbeidsmåter og holde kontroll på kostnadene.

Før sommeren fortalte administrasjonen hvorfor Ullensaker ikke kan fortsette som før. Nå har den lagt fram sitt forslag til hva som må gjøres.

Men resepten er administrasjonens.

De neste ni ukene skal politikerne bestemme hvor mye av den de vil følge, hva de vil gjøre annerledes – og hvordan de i så fall skal få regnestykket til å gå opp.

«Høstens vakreste eventyr» har så vidt begynt.