Setter ned foten etter BPA-rapport

BPA har bidratt til store merforbruk i Ullensaker. Nå krever et enstemmig kommunestyre bedre kontroll med kostnader, kvalitet og resultater.

Kommunestyret tok rapporten fra Romerike Revisjon om brukerstyrt personlig assistanse – BPA – til orientering i forrige uke. Men politikerne stoppet ikke der. Hovedbildet er tatt fra et tidligere kommunestyremøte.

Før nye tiltak innen BPA gjennomføres, skal administrasjonen komme tilbake med en egen sak om hvordan rapporten skal følges opp. I tillegg fikk Frps gruppeleder Tom Staahle enstemmig støtte til en omfattende merknad om styringen av BPA.

– Dette er noe som har dukket opp gang på gang, sier Staahle om merforbruket.

– Vi politikere har med dette vedtaket og merknaden satt ned foten rundt dette. De politiske rammene blir gitt politisk, og det er opp til administrasjonen å utøve oppdraget innenfor de rammene som er gitt.

Store summer

Bakteppet er en BPA-ordning som har vokst kraftig – og som over flere år har vært trukket fram som en viktig årsak til merforbruket innen helse og omsorg.

I 2024 hadde helseområdet et merforbruk på 74,9 millioner kroner, hovedsakelig knyttet til kjøp av plasser for ressurskrevende brukere og BPA. I 2025 endte merforbruket på 87 millioner kroner, der BPA igjen var blant hovedårsakene.

Hvor mye av det endelige merforbruket som skyldtes BPA alene, er ikke oppgitt. Men i mai 2025 varslet kommunen et forventet merforbruk på 44,3 millioner kroner knyttet til økningen i BPA-vedtak.

Det er slike tall som gjør diskusjonen om styring og kontroll til langt mer enn en diskusjon om administrative rutiner.

Kraftig vekst

Romerike Revisjon har sammenlignet Ullensaker med Lillestrøm, Lørenskog og Nes. Rapporten viser at antallet BPA-brukere i Ullensaker økte fra 40 i 2020 til 89 i 2025. Antallet innvilgede timer økte samtidig fra 57.512 til 154.775.

Men bildet er ikke så enkelt som at Ullensaker gir den enkelte bruker mer hjelp enn andre kommuner. I 2025 hadde Ullensaker flest brukere og flest BPA-timer totalt av de fire kommunene, men færrest timer i gjennomsnitt per bruker.

Ullensaker har samtidig hatt den høyeste timeprisen hos private BPA-leverandører fra 2022 til 2025, mens Lillestrøm hadde den laveste. Revisjonen dokumenterer ikke hvorfor forskjellen er så stor, og rapporten gir heller ikke grunnlag for å konkludere med at privat BPA nødvendigvis er dyrere enn kommunal drift.

Vil vite mer

Det er nettopp mangelen på svar som preger merknaden fra Staahle. Kommunestyret vil blant annet vite mer om hvorfor Ullensaker betaler mer, hva BPA egentlig koster når kommunens egen administrasjon regnes med, hvordan leverandørene kontrolleres – og hva brukerne får igjen for pengene.

Rapporten viser også at Ullensaker ikke har gjennomført egne brukerundersøkelser blant BPA-brukerne. Dermed har kommunen lite systematisk kunnskap om hvordan brukerne selv opplever kvaliteten, fleksibiliteten og tilbudet de mottar.

Merknaden munner ut i fem konkrete grep. Kommunen skal blant annet bruke kostnad per bruker som styringsmål, sammenligne prisene med Lillestrøm og gjennomføre årlige brukerundersøkelser. Kommunestyret skal også få en årlig BPA-rapport med blant annet brukertall, timer, kostnader, klager, avvik og tilfredshet.

Samtidig slår kommunestyret fast at bedre kontroll ikke skal gå på bekostning av valgfriheten. Brukerne skal fortsatt få bestemme hvem som leverer BPA.

10 spørsmål

Dette er spørsmålene i den enstemmig vedtatte merknaden som administrasjonen bes ta med i det videre arbeidet:

• Hvorfor er Ullensaker dyrest? Hva forklarer den høyere timeprisen?
• Hva koster BPA egentlig? Hva blir prisen når kommunens egen administrasjon og oppfølging tas med?
• Hva får brukerne igjen? Gir høyere pris bedre kvalitet eller større tilfredshet?
• Hvorfor er dokumentasjonen svak? Har kommunen gode nok rutiner og styringssystemer?
• Kontrolleres fakturaene godt nok? Er fakturerte timer faktisk levert?
• Hvor ofte kontrolleres leverandørene? Og hvilke avvik blir funnet?
• Hvorfor spørres ikke brukerne? Ullensaker har ikke gjennomført egne brukerundersøkelser.
• Hvorfor vurderer kommunene ulikt? Like, konstruerte saker ga forskjellige vurderinger.
• Hvorfor har BPA vokst så kraftig? Antallet brukere er mer enn doblet på fem år.
• Fungerer konkurransen? Har kommunen god nok oversikt over leverandører, priser, bytter, klager og avvik?

«Rett medisin»

Staahle mener revisjonsrapporten viser at kommunen må justere kursen.

– Rapporten forteller at vi ikke har kontroll og oversikt som er god nok, og da må vi justere oss inn som kommune.

På spørsmål fra Jessheimpuls om vedtaket og merknaden er den rette resepten, svarer han:

– Det er i hvert fall et forsøk på rett medisinering som forhåpentlig gjør at vi unngår å få denne saken opp gang på gang.

Nå går saken tilbake til administrasjonen. Før nye tiltak innen BPA gjennomføres, skal politikerne få en egen sak om hvordan rapporten skal følges opp.

Etter flere år med vekst og merforbruk er bestillingen fra kommunestyret ganske klar: Ullensaker skal vite bedre hva BPA koster, hva kommunen får igjen for pengene – og hvordan tilbudet oppleves av dem som bruker det.