Kommentar
Skolekabalen som vokser
NYHETSANALYSE
I 2018 var nye skolegrenser ett mulig svar på kapasitetsproblemene. Åtte år senere er grensene blitt del av en langt større omlegging.
I 2018 var endrede skolegrenser ett av flere mulige grep for å utnytte skolekapasiteten bedre på Jessheim.
Åtte år senere er dette blitt en langt større kabal, der nye grenser, ny ungdomsskole på Skogmo og omgjøring av Allergot til barneskole henger sammen.
Samtidig må kommunen planlegge ut fra boligvekst og elevtall mange år fram i tid – prognoser kommunen selv understreker er usikre.
Skolekabalen har vokst. Det har Jessheim også.
Åtte år
- juli 2018 stilte Jessheimpuls spørsmålet:
«Nye skolegrenser i emning?»
Bakgrunnen var forskjellene mellom skolene. Noen hadde god plass. Andre nærmet seg kapasitetsgrensen.
Kommunens budsjettmateriale fra samme år viste at Jessheim og Skogmo lå rundt 85 prosent kapasitetsutnyttelse, mens Gystadmarka hadde god plass.
Å endre skolekretsene var ett av flere virkemidler kommunen vurderte for å bruke den samlede kapasiteten bedre.
Nå ligger nye grenser faktisk på bordet.
Men det som i 2018 kunne framstå som flytting av elever mellom skoler med ulik kapasitet, er i 2026 blitt del av en større endring av skolestrukturen.
Screenshot
Fire årskull
Det blir svært konkret for barn som skal begynne på skolen øst for jernbanen i dagens Døli-krets.
Fra høsten 2027 foreslår kommunen at nye førsteklassinger her skal begynne på Skogmo.
Basert på dagens tall anslår kommunen rundt 20 førsteklassinger i året. Planen gjelder fire årskull.
Men Skogmo skal ikke være deres permanente nærskole.
Når Allergot etter planen er klar som barneskole, anslagsvis i 2031, skal disse elevene flyttes samlet fra Skogmo til Allergot. Allergot blir da deres nærskole.
Kommunen begrunner løsningen med at Allergot vil mangle elever fra omtrent halvparten av sitt planlagte inntaksområde dersom barna ikke flyttes samlet.
For barna betyr det at de først etablerer seg på Skogmo og senere skal bytte til Allergot.
For kommunen er det en del av en større kabal som skal gi nok elever på den nye barneskolen og samtidig avlaste andre skoler.
Nøkkelen
Allergot er nøkkelen i denne delen av kabalen.
Dagens Allergot er ungdomsskole. Planen er å gjøre den om til barneskole.
Men det forutsetter at ungdomsskolekapasiteten kan flyttes til den planlagte nye ungdomsskolen på Skogmo.
Sammenhengen er denne:
- Ny ungdomsskole på Skogmo
- Allergot kan frigjøres
- Allergot kan bli barneskole
- permanente nye barneskolekretser kan innføres.
Høringsmaterialet anslår ny ungdomsskole ferdig i 2029 og Allergot som barneskole rundt 2031.
Begge årstallene er anslag.
Flere av endringene i skolekartet avhenger dermed av at brikkene kommer på plass i riktig rekkefølge.
Screenshot
Starter i 2027
Noen grenser skal flyttes før den tid.
Fra høsten 2027 foreslås elever mellom Romsaas allé og Gardermovegen overført fra Døli til Jessheim. Med elevgrunnlaget i 2026 ville det omfattet sju førsteklassinger.
Samtidig skal elever nord for Nordbyvegen flyttes fra Jessheim til Gystadmarka. Det ville omfattet 15 førsteklassinger med samme elevgrunnlag.
Jessheim avgir dermed flere elever enn skolen mottar fra Døli. Kommunen beskriver dette som en reell avlastning.
Endringene skal fases inn med nye førsteklassinger hvert år og være fullført i 2033.
Kjøper tid
Skolegrenser som verktøy for å fordele kapasiteten bedre er ikke nytt i Ullensaker.
I 2018 hadde kommunen 5.053 grunnskoleelever. Elevtallet hadde de fem foregående årene vokst med i gjennomsnitt rundt 115 elever årlig.
Med datidens forutsetninger ble den samlede barneskolekapasiteten på Jessheim beregnet nådd rundt 2035.
I skolebruksplanen fra 2021 skrev kommunen at endringer i skolekretsen kunne utsette behovet for økt kapasitet ved Døli med noen få år.
En skolegrense kan med andre ord fordele elevene annerledes og kjøpe tid.
Men den skaper ikke i seg selv nye skoleplasser.
Det er den store forskjellen mellom 2018 og 2026.
Nå skal kommunen både flytte grenser og etablere ny kapasitet.
Screenshot
Mer enn plass
Også ungdomsskolekartet skal tegnes om når den nye skolen på Skogmo står ferdig.
Kommunen begrunner de foreslåtte grensene med kapasitet, bærekraftige elevtall, trygg skolevei, mindre behov for skoleskyss og muligheten for at flere kan gå og sykle.
Men høringen inneholder også en annen begrunnelse.
Kommunen ønsker en «balansert sosial og kulturell sammensetning» ved ungdomsskolene og trekker fram møteplasser mellom ungdom fra urbane og rurale deler av Ullensaker.
Kommunen mener dette kan bidra til inkludering og fellesskap.
Dermed framstilles skolekretsene i 2026 også som et samfunnsbyggende virkemiddel – ikke bare som et spørsmål om hvor det finnes ledige elevplasser.
Nabolaget
Samtidig viser en mindre endring hvor konkret en strek på skolekartet kan være.
Kommunen vil flytte området mellom Rambydalsvegen og Pinnebekken tilbake fra Algarheim til Skogmo.
Begrunnelsen er at dagens grense har delt det kommunen beskriver som et «naturlig sammenhengende bo- og lekeområde».
Det illustrerer nærskoleprinsippet i praksis.
Loven legger særlig vekt på hvilken skole som ligger nærmest hjemmet, men åpner også for blant annet kapasitet, trafikkforhold og hensynet til at barn i samme nabolag skal få gå på samme skole.
Usikre tall
Den vanskeligste delen av skoleplanleggingen ligger flere år fram i tid.
I arbeidet med ny ungdomsskole og økt barneskolekapasitet i 2023 understreket kommunen selv at befolkningsframskrivinger er usikre.
Usikkerheten øker jo lenger fram man beregner, og jo mindre geografisk område beregningene gjelder.
Blir elevveksten lavere enn antatt, skrev kommunen, kan justering av skolekretser gjøre det mulig å utsette neste skoleutbygging noen år. Blir veksten høyere, må neste utbygging planlegges tidligere.
Prognosene er nødvendige for å kunne planlegge.
Samtidig understreker kommunen selv usikkerheten i dem.
Mot 2040
Det blir særlig tydelig når kommunen ser fram mot 2040.
I høringsmaterialet viser beregningene at fire av fem aktuelle barneskoler på Jessheim – alle bortsett fra Skogmo – kan havne i rød sone.
Det betyr ikke at fire skoler kommer til å være fulle i 2040.
Kommunen tar selv forbehold om tallene. Beregningene bygger på forventet høy boligbygging og et beregnet antall barn i framtidige boliger. Kommunen mener de høye elevtallene sannsynligvis vil bli nådd senere enn beregningene tilsier.
Også for ungdomsskolene skriver kommunen at det kan bli behov for økt kapasitet før 2040.
De nye skolegrensene løser derfor ikke nødvendigvis kapasitetsdiskusjonen én gang for alle.
Det er heller ikke det samme som at dagens løsning er feil.
Det viser hvor vanskelig det er å planlegge skolekapasitet mange år framover i en kommune i vekst.
Ubygget by
Og bak hele regnestykket ligger utviklingen av Jessheim.
Byplan Jessheim 2050 peker på potensial for mer enn 15.000 nye boliger, i tillegg til rundt 7.000 regulerte boliger som ennå ikke var bygget.
Hvor raskt boligene kommer og hvor mange skolebarn som følger med dem, er usikkert.
Likevel må skolekapasiteten planlegges lenge før alle boligene og innbyggerne er på plass.
Ullensaker må altså planlegge skole for deler av en by som ennå ikke er bygget.
Det er kanskje den viktigste forklaringen på hvorfor skolekabalen har vokst siden 2018.
Kartstreken
For åtte år siden diskuterte kommunen hvordan eksisterende skolekapasitet kunne brukes bedre.
Nå skal grenser flyttes samtidig som ny kapasitet planlegges.
Noen barn skal etter planen først begynne på Skogmo og senere flyttes til Allergot. Omleggingen skal ha full virkning i 2033.
Samtidig peker kommunens egne beregninger mot at behovet for mer kapasitet kan melde seg igjen før 2040.
For kommunen er skolekretsen en del av et kapasitetsregnestykke som må gå mange år fram i tid.
For barnet er den langt mer konkret:
Den bestemmer hvilken skole som er nærskolen.
Høringsfristen for nye skolegrenser går ut 15. september.
Mer om høringen: TRYKK HER
