Store ambisjoner – treffer ikke helt

REVYRAPPORT

Ullensakerrevyen vil mye. Premieren viser en forestilling med sterke kvaliteter – men som ikke helt når opp til egne ambisjoner.

Ullensakerrevyen 2026 åpnet på Kløfta velhus med en forestilling som både engasjerer og underholder – men også spriker i uttrykk og kvalitet.

KLASSISK REVY: Sekvensen med han som ikke klarer å motstå kjøleskapets fristelser med ost er klassisk revy, og Ullensaker-revyen makter å lage et storslagent og presist nummer ut av det helt enkle. Det er her revyen fungerer på sitt aller beste. 

Å oppleve «Oss (U)mennesker imellom» i den intime salen på Kløfta gir en nærhet som kler materialet godt.

Publikum sitter tett på, og det forsterker både latteren og de mer ettertenksomme øyeblikkene.

Samtidig er dette en kabaret-versjon av revyen. Når forestillingen flytter til Ullensaker kulturhus i april, ligger alt til rette for et større og mer visuelt uttrykk.

SAMSPILL: At ensemblet har øvd knallhardt ser vi i de sekvensene der det er mange på scenen. Imponerende presisjon i koreografi og sangprestasjoner. 

Relasjoner først

Temaet er tydelig og gjenkjennelig.

Dette handler om oss – i nabolaget, i kommunen og i samfunnet for øvrig. Om hvordan vi lever tett på hverandre, og hvordan vi håndterer det som oppstår i møtene mellom folk.

Det er i disse små, nære historiene revyen er på sitt sterkeste.

ENTUSIASME: Et bilde som forhåpentlig viser noe av entusiasmen som blir utvist fra scenen. 

Musikalsk løft

Det sceniske nivået er gjennomgående høyt.

Koreografi, sang og samspill sitter imponerende godt, og det er tydelig at det er lagt ned mange timer i øvingslokalet.

Ensemblet framstår trygt og samspilt, og flere av de musikalske innslagene løfter forestillingen betydelig – i enkelte tilfeller med øyeblikk som gir gåsehud ute i salen.

IMPONERENDE: Det er de store show-sekvensene som imponerer mest i årets revy. Disse sekvensene viser hvor rasende gode ensemblet er sammen, med Guro Bjørnslett i spissen. 

Det er flere sterke solistprestasjoner gjennom kvelden, både fra kvinner og menn, som virkelig setter seg. Guro Bjørnslett er en av dem som markerer seg tydelig, men hun er langt fra alene.

Også dugnadslederen i borettslagssekvensen er blant de som leverer med kraft, presisjon og tilstedeværelse.

Lydkvaliteten fortjener også ros.

Vi får med oss både replikker og sang hele veien, noe som gjør det lett å være publikummer – og viktig for helhetsopplevelsen.

ORIGINALT: Lesing av siste hilsener fra bårebuketter til den slitsomme nabokjerringa i borettslaget er fiffig som ide, men den kunne vært kortet noe ned. Samtidig viser sekvensen noe av mulighetene for galskap når sjangeren er revy. 

Lokalt gull

Revyen treffer best når den er aller mest lokal.

Sketsjen om omveien til kulturhuset – via både Stockholm, Riga og Mount Everest – er et tidlig høydepunkt. Overdrivelsene sitter, og publikum er med.

Også sekvensen med Pompel og Pilt fungerer godt.

MAKTEN FÅR DET: Pompel og Pilt kom på scenen, og det var brødrene Lien Hansen -altså ordfører og varaordfører – som fikk litt varm satire kastet på seg i denne sekvensen.

Her møter vi ordfører Ståle Lien Hansen og varaordfører Børre Lien Hansen i rollene som de to karakterene, mens kommunedirektør Erling S. Kristiansen dukker opp som Gorgon vaktmester.

Det er en varm og gjenkjennelig harselering med lokale maktpersoner.

Gjensynet med Venn Henrik er et sikkert kort fra fjorårets revy. Parodien på kultursjef Jon Henrik Solhei var for god til ikke å bli hentet fram igjen i årets revy.

HØYDEPUNKT: Det er mer enn forståelig at årets revy henter fram fjorårets ubestridte helt «Venn Henrik». Nærmere karakteren Kramer fra Seinfeld kommer vi ikke i Ullensaker. 

Denne karakteren er spilt med varm overdrivelse, og innslagene med Venn Henrik er et aldri så lite høydepunkt også i årets revy.

God satire

Kommunestyre-sekvensen er et av de mer kreative grepene.

Ved å bruke originale lydopptak og la skuespillerne mime og karikere politikerne, skapes det både humor og brodd. Det er en idé som fungerer – og som gir revyen en tydelig lokal forankring.

ORIGINALITET: Måten sketsjen fra kommunestyret er løst praktisk og skuespillermessig er imponerende. Her får et godt knippe lokalpolitikere sin dose satire. Men med varme – og litt brodd. Kveldens mest originale sketsj i utførelse. 

Store ord

I programmet lover Ullensakerrevyen et «spektakulært, hysterisk morsomt og provoserende» show som skal være både speil og latterbrøl.

Det er store ord.

Og langt på vei leverer revyen på det sceniske og musikalske nivået. Her er det kvalitet i alle ledd, og ensemblet framstår tryggere og mer samspilt enn tidligere.

Men det er ikke nødvendigvis det provoserende som sitter igjen etter premieren på Kløfta.

Snarere er det det varme og gjenkjennelige som treffer best – i sketsjer fra borettslag, lokalmiljø og kommuneliv. Når revyen er tett på oss selv, er den også på sitt sterkeste.

Ujevn flyt

For der ambisjonene er størst, blir også fallhøyden tydeligst.

Noen av numrene mangler det lille ekstra – enten i brodd eller originalitet – og det gjør at forestillingen oppleves som ujevn.

Sekvensen der kvinner og menn sammenlignes med ved blir forutsigbar.

HOLDER IKKE: Sketsjen der menn og kvinner blir sammenlignet med forskjellige typer ved var et godt anslag, men den løftet ikke revyen. 

Studiet med seksuelle undertoner og underbuksehumor treffer bare delvis, og innslaget med den russiske droneflygingen oppleves som flatt.

FLATT: Sketsjen med russisk droneflyver som sa han fisket etter flyvefisk kan med fordel strykes før revyen inntar Ullensaker kulturhus. 

Heller ikke bowling-sekvensen eller nummeret «Jeg ser opp» løfter seg helt opp på nivå med det beste materialet.

Det er kanskje ikke så «hysterisk morsomt» gjennom tre timer som det loves i programmet.

Og det som skal utfordre og provosere, blir i større grad trygt enn spisset.

Når ambisjonene skrus så høyt som i programteksten, må det også være lov å forvente en jevnere og skarpere forestilling enn det vi får på premieren.

Litt langt

Forestillingen varer i nærmere tre timer, inkludert pauser.

Det er i lengste laget, særlig når kvaliteten varierer. Enkelte sekvenser bidrar til at tempoet dupper.

Samtidig er det en ro over årets oppsetning som kler ensemblet. Der det i fjor kunne oppleves mer hektisk, er det nå en tryggere flyt i det som skjer på scenen.

Verdt turen

Ullensakerrevyen 2026 har mye å by på.

Det er originalitet, sterke prestasjoner og flere gode øyeblikk som løfter helheten.

Men det er også en forestilling som ikke helt treffer på alle sine egne ambisjoner.

Og kanskje er det nettopp der det mest interessante ligger:

At revyen er best når den slipper de store ordene – og bare lar oss kjenne igjen oss selv.

Øyvind Mo Larsen