Byens rytmer trumfer algoritmer

Det ble snakket mye om plattformer og klikk på biblioteket denne uka. Jeg gikk derfra med en tanke: En lokalavis blir god når den er til stede – ikke når den jager rekkevidde.

Jeg var en del av en seanse der lokaljournalistikk sto på agendaen i Jessheim bibliotek.

«Gullfeber», sto det på en plakat av en gammelavisside på bakveggen der samtalen om lokaljournalistikk fant sted. Og det er ikke gull alt som klikker, tenkte jeg der jeg satt og bladde i papirer til en jobb jeg skulle på dagen etter.

PS! Hovedbildet har vi velvillig fått låne av Eidsvollpuls, som var til stede i biblioteket. Illustrasjonenes far er Egil Nyhus.

Det ble mye prat om premisser utenfra – om hvordan flater, algoritmer og trender legger føringer for hva som blir laget og delt.

I Jessheimpuls har vi friheten til å jobbe med motsatt tilnærming. Vi lar ikke potensielle klikk eller trafikk styre hva vi skriver om.

Det ser jeg på som et privilegium – og det gjør Jessheimpuls annerledes i en tid der det flyktige dyrkes.

For meg er det der hele forskjellen ligger.

Stillheten i byen

Da Romerikes Blad og EUB trakk seg ut av Jessheim, oppsto et tomrom.

Møtene ble ikke fulgt, kulturlivet fikk mindre spalteplass, og byen mistet noe av stemmen sin.

Jessheimpuls ble startet for å fylle det tomrommet – for å være til stede igjen.

Vi trykket på knappen 2. april 2018, og jeg skrev i notatboka:

«Hvis Jessheimpuls gjør seg bemerket, vil de store avisene komme tilbake. Da vinner Jessheim.»

Det tok et halvt år før det skjedde. Og det var helt greit.

Da fikk jeg en bekreftelse på at behovet var ekte.

Klikk eller kraft

Det som gir meg energi i hverdagen, er at vi ikke navigerer etter klikk.

Vi navigerer etter betydning.

I store mediehus må stoffet ofte begrunnes i tall: rekkevidde, delinger, kurver som peker riktig vei.

Jeg forstår det – men jeg er glad jeg slipper det.

Jessheimpuls måler ikke i trafikk, men i tillit. Vi dekker det vi mener bygger byen: folk, byutvikling, kultur og politikk.

Rekker ikke alt

Vi prøver å forklare det som skjer, og vi forsøker å stille opp der vi kan.

Men en liten redaksjon på én skrivende rekker dessverre ikke innom alt vi har lyst til å prioritere.

Sånn er hverdagen for byens lille nyhetshund.

En lokalavis trenger ikke nødvendigvis være den som roper høyest og «ulv, ulv…».

Kanskje er det nok at folk registrerer at vi dukker opp der vi kan og har mulighet?

Jeg håper i hvert fall det.

Før og nå

Et spørsmål fra salen handlet om journalistikken var bedre før enn den er nå.

Jeg tror ikke den var bedre – men den hadde bedre tid.

Faget har utviklet seg, men presset på inntjening har blitt en klamp om foten for mange redaksjoner.

Forretningsmodellen er snudd på hodet. Annonsene forsvant, og de digitale motstanderne tok over mye av oppmerksomheten.

Vi i Jessheimpuls går under den radaren.

For oss er det stemmen – ikke inntjeningen – som er drivkraften, verdien og fundamentet i det vi gjør hver dag.

JUBILANT: Genistreken Egil Nyhus bidrar med jubileumstegning, og vi føler at han har fanget det vi holder på med ekstremt godt. Tegning: Egil Nyhus

Kritisk – ikke negativ

Jeg har vært journalist på Jessheim i over 30 år, og jeg har aldri forstått hvorfor det skal være likhetstegn mellom å være kritisk og å være negativ.

I Jessheimpuls spør vi heller: Hva betyr dette for byen? Og hva betyr det for folk som bor her?

Jeg tenker ofte på om en sak er verdt å bruke tid på for folk som har det travelt. Hvis svaret er nei, da lar vi den ligge.

Ren politisk krangling er mindre viktig – og egentlig mest støy – hvis saken som diskuteres ikke har en verdi for folk som bor her.

Sak trumfer person på samme måte som innhold trumfer algoritmer i Jessheimpuls sine statutter.

Nær på sak

Noen ganger får jeg spørsmål om hvorfor vi ikke skriver mer om enkeltpersoner, kjendiser eller «føleri».

Svaret er enkelt: fordi vi heller vil være nær på sak enn på person.

Vi skriver om Funkygine når hun står på scenen for Heroes-konserten – ikke fordi hun er kjendis, men fordi hun bidrar til noe som betyr noe for Jessheim.

Les hele saken om støttekonserten her: Humanitære helter samles til konsert

Vi skriver om Raknehaugspillet, skoleforestillinger og lokale initiativ, fordi det er i de fortellingene folk kjenner seg igjen.

Det er slik fellesskap bygges – ikke gjennom overskrifter om hvem som vant, men historier om hvorfor folk stiller opp.

En by i fart

Jessheim vokser i rekordtempo. Nye kvartaler reiser seg, og bybildet endrer seg nesten måned for måned.

Da er det lett å glemme hva som var – og hvorfor det ble som det ble.

Derfor tenker jeg av og til at jeg driver med mer enn nyheter. Jeg dokumenterer nyere historie.

Folk sender gamle bilder, plakater og minner – fordi de vil at noen skal ta vare på det.

Jeg liker tanken om at Jessheimpuls om 10 år kan fortelle hvordan det føltes å bo i Jessheim i denne tida – ikke bare hva som skjedde.

HISTORIE: Jessheims nyere historie er sakte men sikkert blitt en del av ambisjonen til Jessheimpuls når det kommer til å huske det som var.

Realisme og drøm

Virkeligheten er enkel. Vi har røde tall, men stigende abonnenttall.

Et abonnement koster 850 kroner i året. De som betaler, gjør det fordi de mener vi trengs.

Vi lukket plattformen for sent, satte prisen for lavt – men vi har troen.

Og troen er det viktigste vi har.

Vi drømmer om å markere tiårsjubileum i 2028. Om vi klarer det, vet jeg ikke. Men vi skal jobbe for det – hver dag.

Det slår meg noen ganger at der dyktige folk tidligere brukte kreftene sine på kultur og lokalt liv, brukes de nå på lettbente trender og småstoff.

Det er ikke vondt ment – men det sier noe om hvordan journalistikken har flyttet blikket i majoriteten av norske redaksjoner.

Kanskje du må være liten for å stå imot det paradigmeskiftet?

UNGE FOLK: Jessheimpuls finner stor glede i å være til stede når unge talenter viser seg fram på scener rundt om i byen. 

Brobygger?

Noen ganger tenker jeg at Jessheimpuls kanskje er en slags brobygger.

Mellom den gamle, litt streite lokaljournalistikken – der vi gikk gatelangs med blokk og penn – og en ny tid der innhold igjen kan få lov til å bety mer enn klikk.

Kanskje er det bare en drøm, hva vet jeg.

Men hvis den utviklingen kommer, må andre og større redaksjoner dra lasset.

Jeg skal bare fortsette å være den stemmen vi tror Jessheim trenger – selv om noen kanskje først merker det hvis stemmen en dag stilner.

SPORT: Ullensakers atleter gjør det bra i alle idretter. Vi skulle av og til ønske at vi kunne være til stede på flere arrangementer, men vi må dessverre nøye oss med nøye utvalgte øyeblikk, som da damelaget til Ull/Kisa håndball rykket opp en divisjon. 

Stemme som vokser

Jessheim er ikke lenger et tettsted med ambisjoner. Vi er en by med puls, prosjekter og folk som vil.

Da trenger vi også en lokal stemme som vokser med byen – en stemme som kan forklare, samle og stille spørsmål.

Som kan feire framgang og samtidig passe på fellesskapet.

Det er det Jessheimpuls prøver å være.

En liten nyhetshund i hovedstaden på Øvre Romerike – trofast, nysgjerrig og til stede.

For det skjer fortsatt noe når folk møtes.

Og noen må være der.