I trekkfulle passasjer av desember

HELGEPULS/KOMMENTAR

Desember skifter form, men ikke behov. Mellom gamle spor og nye vaner finnes fortsatt øyeblikk som holder tempoet – og oss – på plass i en travel hverdag.

På 70- og 80-tallet begynte ventinga lenge før kalenderen gjorde det. Hus luktet av tomtebrygg som sto og jobbet på et gjesterom.

En balje på gulvet. Et håndkle over. Et lite laboratorieforsøk som ingen helt forsto. Flaskene oppførte seg som de ville.

Noen stilnet. Andre eksploderte i møte med kjøkkenbenken.

Kappløpet

Ungene løp mellom kjeller og loft i håp om å finne en gave som aldri lå der. Selv gikk lillebror Terje og jeg runde etter runde i Fakkelsenteret og lette etter noe som kunne ligne en gave.

Nips fra Presanghuset til mormor, fil og tang til far, og husfliden jeg slet med å få ferdig i tekstilformingen på Døli skole til mor.

I de smale passasjene i Fakkelsenteret blåste nordavinden fra alle kanter, så julehandelen endte gjerne med både gaver i posene og en gryende forkjølelse.

Det fantes én kalender. En pappvariant der bildene ble matte allerede etter første uka.

På skolen var timeplanen i desember:  julespill med samme plan hvert år. Konger. Gjetere. Og foresatte som filmet alt med skulderkamera  8 mm virkelighet der og da.

Og i et større perspektiv lokalt: januarsalget sto fast.

Folk ventet. Sparte. Planla. Strategi var en del av tempoet.

Ny rytme

I dag kommer førjulstida på en annen måte. Jeg snubler i skilt som roper «black week» lenge etter at uka burde vært over, og prosentsatsene stirrer mot meg med større iver enn hjembrenten vi smakte på ved velet på Kløfta.

Og den var ikke akkurat sjenert, den heller.

Pakkene ligger ikke på loft. De ligger i sporingsappen som vi følger med argusøyne.

Adventskalendere kommer i store esker levert på døra og åpnes gjerne foran mobilkamera før papiret rekker gulvet.

TikTok styrer fargepaletten. Vi fargeblinde og TikTok-blinde er fortapte…

Strømmetjenestene leverer julefilmer i samme sekund ønsket dukker opp.

Gaming-plattformer har egne juleeventer der gjengen møtes mer digitalt enn fysisk.

Salg er bakgrunnsstøy.

November har sine egne tilbudsdager som ikke slipper taket selv om kalenderen viser desember.

Felles tempo

Det er lett å tro at alt dette drives av de unge. Men voksne er like sterkt inne i det nye mønsteret.

Generasjon X har beveget seg fra pepperkakedeig og saftkjeller til pakkesporing og tidlige juletreposter.

Vi håndterer tradisjoner på samme arena som alle andre. Ikke fordi vi må, men fordi tiden rundt oss trekker oss inn.

Dette er ikke en klage. Bare en observasjon.Rammene er nye. Behovet for rytme er det samme.

Små avvik

Midt i alt det digitale ser jeg også noen unge som gjør ting litt mer på gamlemåten. Baker selv. Henter juletre. Lager pynt. Ikke som et oppgjør – bare som noe de har lyst til å gjøre.

Det samme dukket opp i Kulturbanken da The Impossible Green spilte. Noe gammelt som fikk ny lyd. Det trenger ikke være mer forklaring enn det.

En liten motstrøm, bare synlig i forbifarten. Men nok til at desember får et par nyanser til.

Det som består

Ribbe er fortsatt vanligst på Østlandet.

Askepott samler fortsatt familier foran TV-en, selv om resten av året glir mellom apper.

Noen steder går det fremdeles julebukk. Ikke mange, men nok til at tradisjonen står på beina.

Førjulstida handler fortsatt om å markere at noe er på vei.

At dagene har en annen rytme.

Folk finner sine egne måter. Noen med ringlys. Noen med gamle oppskrifter. Noen med alt samtidig.

En liten observasjon

Og ja: Bilder av glass, måltider og juletrær fulle av lys blir nok med oss videre. De står side om side med julegenserne som blinker i kantina.

Det sier mindre om hvem folk er enn om hvordan desember ser ut nå.

Og midt i alle disse skiftene finnes fortsatt øyeblikk som holder byen samlet.

Julegata tennes på Jessheim slik den har gjort siden slutten av sekstitallet, og gjør det igjen nå på søndag – et lite ritual som fortsatt får folk ut av husene og inn i det samme lyset.

Det er ikke så ulikt pappkalendere og tomtebrygg.

Bare oppdatert.

Desember skifter uttrykk, tempo og lys.

Behovet bak forblir det samme.

Både for oss bakstreverske og postordre-nissene.

Ho-ho-ho…