Integrering etter arbeidstid

Ullensaker måler hvordan flyktninger kommer inn i bolig, norsk og jobb. Men denne uka handler integrering også om hvem vi møter på Jessheim.

Det var godt fylt i Galleri Jessheim da bandet Ævestaden sto på scenen og Global Gathering Festival ble åpnet onsdag kveld.

Jessheimpuls traff et trekløver som jobber iherdig med denne festivalen, og som ser resultater i form av at flere og flere møter opp etter hvert som årene går.

Kultursjef Jon Henrik Solhei mener festivalen etter hvert har fått en posisjon som strekker seg utover selve festivaluka.

– Global Gathering er blitt en betydelig møteplass. Folk ser til Ullensaker og hvordan det jobbes med mangfold på den måten festivalen gjør det på. Her er det proffe aktører, amatører, frivillige, kommune, barn og unge som er sammen i skjønn forening, sier Solhei.

Han går langt i sin vurdering:

– Denne festivalen er et eksempel til etterfølgelse.

Ordene kommer samme uke som politikerne i Ullensaker får en ny status på kommunens eget arbeid med bosetting og inkludering av flyktninger.

Og tallene forteller mye om hvordan det går med integreringen.

Men ikke alt.

Unge voksne

Ullensaker ble anmodet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 46 flyktninger i 2026.

Ved utgangen av juni var 22 bosatt. Bare ett barn er bosatt så langt i år. De fleste er enslige voksne eller personer i små familier, og mange er mellom 18 og 22 år.

Kommunen peker selv på at de unge flyktningene kan ha større behov for støttesamtaler og psykiske helsetjenester fordi de er en sårbar gruppe.

Samtidig er det nettopp på helseområdet Ullensakermodellen nå har sin tydeligste flaskehals.

Flyktninghelsetjenesten er redusert fra 100 til 50 prosent sykepleierstilling. Ved utgangen av juni ventet åtte personer på tjenesten, med en gjennomsnittlig ventetid på seks til åtte uker.

Flere i jobb

På andre områder ser bildet bedre ut.

Kommunen melder om god tilgang på boliger og god kapasitet til å bosette flyktninger.

72 personer deltar i introduksjonsprogrammet, mens 83 får arbeidsrettet oppfølging etter avsluttet program. Av disse er 42 i ulik grad av lønnet arbeid.

Bare i andre kvartal startet 14 personer i jobb.

For sju deltakere som har vært i jobb i minst seks måneder, tok det i gjennomsnitt 18 måneder fra bosetting til oppstart i lønnet arbeid.

Det er konkrete størrelser kommunen kan måle.

Hvor mange som opplever at de hører til i lokalsamfunnet er vanskeligere å sette inn i samme tabell.

Måtte lokke

Der har Global Gathering forsøkt å fylle en rolle siden den første festivalen i 2019.

Leder Petter Barg i Global Gathering Forening forteller om en tydelig forandring.

I starten måtte organisasjonen arbeide aktivt for å få mennesker til å delta. Nå skjer stadig mer av rekrutteringen motsatt vei.

– Tidligere måtte vi jobbe for å få folk til å delta eller bidra, men nå henvender ulike nasjonaliteter og kulturuttrykk seg til oss for å bli med. Det er blitt sånn at vi må si nei til noe fordi programmet er fullt, sier Barg.

Han forteller at nye mennesker kommer til hvert år, ofte etter tips fra noen som allerede har deltatt.

Men festivalen er bare én del av aktiviteten.

Global Gathering arrangerer også workshops gjennom året. Barg mener disse er særlig viktige fordi kontakten mellom deltakerne kan utvikle seg videre.

– Ut av workshops oppstår det nye prosjekter, gjerne på tvers av kulturer – såkalte interkulturelle prosjekter.

Trygg arena

Global Gathering Forening er en frivillig organisasjon, mens kommunen også arbeider med flerkulturell inkludering gjennom blant annet Mangfold på Tunet.

Barg beskriver samarbeidet med kommunen som godt.

Tilbakemeldingene han får fra mennesker som deltar, handler ifølge ham mye om muligheten til å uttrykke egen kultur og samtidig møte andre.

– Vi har skapt en arena der mange kulturuttrykk kan utfolde seg, og de som blir med føler en slags trygghet og inkludering. Dette er uansett en god investering i forebyggende arbeid, sier Barg.

Kultursjef Solhei peker på noe av det samme når han trekker fram blandingen av profesjonelle og amatører, frivillige og kommune, barn og voksne.

Kan ikke telles

Ullensakermodellen og Global Gathering er to svært forskjellige størrelser.

Den ene er kommunens systematiske arbeid med bosetting og inkludering. Den andre er en frivillig kulturorganisasjon og festival.

Men de møtes i ett spørsmål:

Hva skal til for at en ny innbygger ikke bare blir bosatt i Ullensaker, men også blir en del av Ullensaker?

Kommunen kan telle bolig, norskopplæring og overgang til arbeid. Den kan måle ventetider og avdekke flaskehalser.

Tilhørighet er vanskeligere å rapportere kvartalsvis.

Denne uka forsøker Global Gathering å skape noe av den gjennom musikk, kunst, mat og møter mellom mennesker. Festivalen fortsetter gjennom uka, før en stor del av programmet flytter ut i Romsaasparken i helgen.

Det løser ikke integreringen i Ullensaker.

Men kanskje er det nettopp i slike møter at noe av det som ikke lar seg telle, begynner.