La fram rødgrønn kurs

KOMMENTAR

De rødgrønne presenterer et budsjett som setter tilbake alle kutt og bygger buffer for framtida. Næringsskatt og politiske innsparinger utgjør hovedgrepet.

De rødgrønne partiene legger i dag fram et budsjett som både reverserer alle kutt i tjenester og bygger et betydelig disposisjonsfond.

Løsningen er økt skatt på næringseiendom og flere politiske innsparinger som nå løftes inn i debatten.

Der de borgerlige stoppet de mest merkbare kuttene gjennom tekniske grep og innsparingstiltak, går Ap, Sp, SV, MDG, Venstre og Rødt lenger.

De legger tilbake samtlige reduksjoner i oppvekst, helse og forebygging – og de foreslår å avsette 256,5 millioner til fond i løpet av planperioden.

For innbyggerne betyr det i første omgang at tjenestetilbudet forblir uendret eller styrkes.

Men for kommunen innebærer det også en klar dreining i finansieringen.

Reverseringene

De største beløpene ligger i reverseringene av kutt i tjenester til barn, unge og eldre.

Her settes blant annet følgende tilbake:

• Utekontakter
• Sosiale agenter
• Miljøterapeuter
• Mestringsteamet
• Frisklivssentralen
• Seniorkontakt og demenskoordinator
• «Inn på tunet» og «I jobb»
• Skolehelsetjenesten
• Logopeder
• Tiltak innen læringsmiljø og psykisk helse

Totalt utgjør dette om lag 28 millioner kroner årlig.

Arbeiderpartiets Lars Fjærli Hjetland understreket i møtet at dette er et bevisst valg:

– Vi styrker velferdstjenestene – elever, barnehager og pleie- og omsorg – og vi mener det er nødvendig å planlegge for kostnadsveksten som kommer fra 2028 til 2031.

Han viste også til at de rødgrønne foreslår å styrke disposisjonsfondet med 55 millioner mer enn i kommunedirektøren sitt forslag til budsjett.

Nye satsinger

I tillegg til reverseringene foreslår de rødgrønne flere satsinger, blant annet:

• Kommunal bostøtte (8 mill. kr årlig)
• Styrket psykisk helse
• Økt grunnbemanning i barnehage og helse, særlig fra 2028 og 2029

Dette gir en tydelig profil. Forebygging og grunnleggende velferd ligger øverst på lista.

Næringsskatten

Eiendomsskatten på næringseiendommer er den mest tungtveiende inntektskilden for å finansiere budsjettet.

Sammenlignet med kommunedirektørens forslag gir økningene rundt 168,5 millioner kroner mer i perioden 2026–2029.

De rødgrønne er tydelige på at uten dette grepet ville verken reverseringene eller fondbyggingen vært mulig.

Senterpartiets Lars Halvor Stokstad Oserud pekte samtidig på at diskusjonen om næringsskatten – som har vært synlig i lokalpolitikken det siste året – ikke nødvendigvis opptar innbyggerne i samme grad:

– Dette er en debatt som i stor grad er løftet fram av politikken. Folk i Ullensaker er ikke veldig opptatt av dette som diskusjonstema, sa han i formannskapet tirsdag formiddag.

Innsparinger

På utgiftssiden foreslår de rødgrønne også flere innsparinger:

• Lavere bruk av eksterne konsulenter
• Reduksjon i profilartikler
• Kutt i politikergodtgjørelse i formannskapet
• Nedjustert risikopott
• Justert vekstbane for BPA (brukerstyrt personlig assistanse) fra 2027

Særlig justeringen av BPA-veksten vil trolig bli et tema når budsjettet behandles i kommunestyret.

Mot 16. desember

Budsjettforslagene som nå ligger på bordet, viser tydelige politiske skillelinjer:

• De borgerlige prioriterer å fjerne de mest følbare kuttene uten å øke skatter i 2026, og søker innsparing gjennom lavere sykefravær og utsettelser i investeringer.
• De rødgrønne reverserer alt og henter inn finansiering gjennom økt eiendomsskatt, kutt i administrative kostnader og langsiktig bufferbygging.

Selve budsjettdebatten kommer i kommunestyret 16. desember.

For Jessheim og Ullensaker sine innbyggerne blir spørsmålet som alltid:

Hva betyr dette for hverdagen – og hvilke forutsetninger må holde for at regnestykkene skal stemme over tid?

Det vil de neste ukene gi svar på.