Leverer fra seg massivt stykke arbeid

Politikken i Ullensaker skal denne møterunden ta stilling til hvordan Ullensaker skal bosette og følge opp flyktninger framover. Målet er forutsigbarhet fo både mennesker og tjenester.

Etter ekstraordinære år med høy bosetting og hyppige lovendringer har kommunen sett behovet for å revidere den såkalte Ullensakermodellen, som er arbeidsmetodikken for bosetting og inkludering av flyktninger.

Kommunestyret ba i desember 2023 om en oppdatert modell som viser hele kapasiteten i kommunen. En tverrpolitisk komité ble oppnevnt for å lede arbeidet, og har hatt fire møter siden juni i fjor.

Det er Fremskrittspartiets Alf Jaran Karlsen som har ledet komiteen bestående av Lise Furuseth, Lars Vidvei, Anette Laregg,  Asbjørn Gundersen, Anne-Stine Roksvaag og Negar Enayati.

– Samme mål

– Alle i komiteen har hatt det samme målet: en modell som er realistisk, bærekraftig og til det beste for Ullensaker, sier Alf Jaran Karlsen til Jessheimpuls.

– Det er ikke uenighet om at vi skal hjelpe, men om hvordan vi gjør det best. Nettopp derfor har denne prosessen vært viktig og lærerik hvor vi har fått fakta på bordet og funnet en felles retning, legger komitelederen til.

– Et viktig stykke arbeid på flere måter?

– Lykkes vi med Ullensakermodellen, har vi et utgangspunkt for en modell som også kan brukes langt utover flyktningfeltet, til å bekjempe utenforskap og ensomhet i samfunnet generelt, sier Alf Jaran Karlsen.

En modell for hverdagen

Ullensakermodellen beskriver hvordan flyktninger tas imot, følges opp og etter hvert får fotfeste i arbeid, utdanning og lokalsamfunn.

Målet er en kapasitetsbasert modell som gjør det mulig å ta imot mennesker i takt med det kommunen faktisk har ressurser til uten å overbelaste NAV, helse, skole og bolig.

«Vi må sikre stabile tjenester og tett oppfølging inn i jobb og utdanning», heter det i komiteens innstilling.

1 promille

Kommunen foreslås å styre etter et klart prinsipp, og det er at inntil én promille av innbyggertallet kan bosettes årlig. I 2026 tilsvarer det rundt 45 personer.

«Inntil» betyr øvre grense – ikke et krav. Målet er å sikre kontinuitet og kvalitet, framfor rykk og napp.

Trykk

De siste årene har Ullensaker merket presset på kommunale boliger og tjenester.

Ved inngangen til 2025 sto 96 husstander i kø for bolig, og barnehager og skoler har måttet tilpasse seg store forskjeller i behov fra år til år.

Voksenopplæringen og tospråklig senter følger opp et rekordstort antall elever og deltakere, blant annet på Algarheim og Gystadmarka.

Tre retninger

Administrasjonen har regnet på tre mulige rammer for tjenesteapparatet:

• Alternativ 1: Stabil bemanning og egne ressurser til migrasjonshelse. Tett oppfølging og forventning om minst 70 prosent overgang til arbeid eller utdanning.
• Alternativ 2: Noe mindre helseoppfølging, men fortsatt et robust apparat.
• Alternativ 3: Migrasjonshelse inn i ordinære tjenester fra dag én. Hver veileder kan få opp til 30 deltakere. Lavere kostnad, men strammere kapasitet.

Komiteen stiller seg bak Alternativ 1, mens kommunedirektøren anbefaler Alternativ 3 for å holde seg innenfor statlige tilskudd.

Forutsigbarhet

Kommunen får integreringstilskudd fra staten i fem år per bosatt flyktning.
Tilskuddet er høyest de to første årene, lavere de siste tre.

For å unngå brå kutt foreslås det at mindreforbruk settes på et eget integreringsfond, slik at tjenestene kan opprettholdes når tilskuddene svinger.

Mål og rapportering

Ullensakermodellen får tydelige målepunkter:

• Ventetid på tjenester
• Overgang til arbeid og utdanning
• Oppfølging etter jobbstart

Det skal rapporteres kvartalsvis, med en årlig melding som gir politikerne og innbyggerne innsikt i hvordan modellen fungerer i praksis.

Balanse

Diskusjonen handler om balansen mellom kvalitet og økonomiske rammer. Alternativ 1 gir tettere oppfølging og bedre forutsetninger for varig inkludering – men krever mer ressurser. Alternativ 3 holder seg innenfor dagens tilskudd, men med større press på de ansatte.

Hvordan formannskapet og senere kommunestyret veier disse hensynene, vil avgjøre hvor robust Ullensakermodellen blir i praksis.

Etter vedtaket i formannskapet skal resultatene måles og rapporteres jevnlig.

Da får både politikere og innbyggere et tydeligere bilde av hvordan Ullensaker lykkes med inkludering i hverdagen i Ullensaker.

Vedtaket

Det er kommunestyret som skal fatte det endelige vedtaket i saken. Formannskapet behandler saken i dag, tirsdag.

Her følger komiteens innstilling – som også ble enstemmig vedtatt i hovedutvalget for helse og omsorg:

Komitéen har landet på følgende innstilling med utgangspunkt i estimat 2026 for alternativ 1:

Del 1: For Ullensakermodellen legges følgende rammer i grunn:

1. a) Ullensaker kommune vedtar Ullensakermodellen 2025-2029 slik den er vedlagt.
2. b) Ullensaker kommune vedtar å bosette inntil 1 promille av kommunens totale innbyggerantall årlig fra 2026.
3. c) Tjenestenivået holdes stabilt, for å ivareta antallet kommunen bosetter. Mottar kommunen lavere integreringstilskudd enn det som kreves for å holde tjenestenivået stabilt, må det bevilges midler til tjenestene utover det integreringstilskuddet dekker. Flyktningene følges opp som hovedregel innenfor ordinære tjenester.
4. d) Kommunen legger til grunn at oppfølgingen for deltakere på introduksjonsprogrammet skal følges opp seks – 6-måneder etter at de har kommet i jobb
5. e) Et eventuelt mindre forbruk på integreringstilskuddet settes på eget integreringsfond for å dekke opp for år med lavere tilskudd.

 Del 2: Politisk oppfølging og veien videre:

Kommunestyret ber videre om at:

1. f) Det gjennomføres innkjøp av nødvendige lisenser og verktøy for oppfølging.
2. g) Det utarbeides KPI-er for modellen, som minst skal følge opp:
3. Ventelister på ordinære tjenester som gjør at modellen ikke fungerer etter hensikt
4. Antall som går over i arbeid etter 6 måneder, samt tid brukt i de ulike fasene fra start til slutt

Eventuelle tilleggsmål fastsettes av hovedutvalget

1. h) Rapportering etableres kvartalsvis og med årlig årsmelding.
2. i) Det legges frem første halvår 2026 et tallestimat som viser hvordan Ullensakermodellen ville sett ut hvis man hadde tatt utgangspunkt i startpunkt – altså startet denne modellen med null flyktninger istedenfor overlapp mellom gammel og ny modell.
3. j) Eventuelle endringer i forutsetninger som får konsekvenser for modellens rammer legges frem for hovedutvalget.
4. k) Ved ekstraordinære situasjoner i verden som tilsier at Ullensaker bør ta et større ansvar, må det legges frem egen sak til politisk behandling. Slike hendelser vil kreve særskilte og midlertidige bevilgninger fra kommunestyret og omfattes ikke av rammene for denne modellen.

 Del 3: Uttalelser:

1. l) Kommunestyret slutter seg til felles uttalelse fra komiteen, og ber administrasjon ta utgangspunkt i dette i fremtidige høringer og kontakt med øvrige myndigheter.

Gjennom arbeidet i komitéen er det blitt synliggjort problemstillinger styrt fra sentralt hold som utfordrer kommunenes forutsetninger for et godt integrerings – og inkluderingsarbeid. Elementer som har blitt drøftet og som komitéen ønsker forbedringer på fra nasjonalt hold er som følger:

• Manglende nasjonalt forarbeid – mangelfull koordinering, kartlegging og informasjon før bosetting gir kommunene en tung start
• Fragmentert ansvar – mange ulike direktorater, tilskuddsordninger og regelverk kan gjøre arbeidet uoversiktlig for kommunene
• Ulikt krav til innhold av introduksjonsprogram avhengig av hva slags oppholdstillatelse du har som flyktning – dette gir ulikt nasjonalt oppfølgingsnivå, tilskudd og forventninger til kommunene.
• Ressursbelastning på kommuner – kommuner får ikke alltid tilstrekkelig inndekning med integreringstilskudd og norsktilskudd, men forventes å levere gode resultater
• Manglende fleksibilitet i ordninger – statlige rammer gir lite rom for lokal tilpasning
• Kortsiktige tilskudd – usikker finansiering gjør det vanskelig for kommunene å planlegge langsiktig integreringsarbeid – også etter år 5 og videre
• Lite helhetlig oppfølging – svak kobling mellom nasjonal politikk, myndighetsutøvelse og kommunale tjenester
• Rask endring i rammebetingelser – kommunene må tilpasse seg hyppige endringer i regelverk, tilskuddsordninger og statlige føringer