Mindre å gå på i Ullensaker

Ullensaker styrer mot et merforbruk på 28,7 millioner kroner. Kommunedirektøren ser alvorlig på situasjonen, og den økonomiske bufferen nærmer seg kommunens egen grense.

Politikerne i Ullensaker er tilbake etter sommerferien, og i høstens første politiske møte ble økonomien lagt på bordet.

Økonomirapporten per mai viser riktignok et mindreforbruk på 6 millioner kroner så langt i år. Prognosen for hele 2026 er likevel et samlet merforbruk på 28,7 millioner kroner.

Det er 10,3 millioner kroner bedre enn prognosen etter første kvartal. Samtidig viser tallene at presset ute i kommunens tjenester har økt.

Trekker kraftig ned

Tjenesteområdene styrer samlet mot et merforbruk på 65,9 millioner kroner. Det er 18,7 millioner kroner svakere enn prognosen etter første kvartal.

Den klart største utfordringen ligger innen helsevern og sosial omsorg. Her er årsprognosen et merforbruk på 52,2 millioner kroner før foreslåtte budsjettjusteringer.

Høy bruk av vikarer og overtid, økte utgifter til økonomisk sosialhjelp og brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er blant forklaringene.

Institusjonstjenestene alene styrer mot et merforbruk på 26,8 millioner kroner, mens tjenester til hjemmeboende ligger an til et merforbruk på 11,9 millioner kroner.

Kommunedirektøren foreslår budsjettjusteringer som vil bedre prognosen innen helse og sosial omsorg med 12,7 millioner kroner. Da reduseres det forventede merforbruket til 39,6 millioner kroner.

Barnevernet koster mer

Også innen Oppvekst har prognosen utviklet seg i feil retning.

Området hadde et mindreforbruk på 19,3 millioner kroner ved utgangen av mai, men dette skyldes i hovedsak periodisering av tilskuddsinntekter. Prognosen ved årets slutt er et merforbruk på 13,7 millioner kroner.

Det er særlig utviklingen i barnevernet som utfordrer økonomien. Flere saker, høyere tiltaksnivå og flere kostnadskrevende institusjonsplasseringer har økt utgiftene.

Annonse

Begrenset kapasitet hos Bufetat gjør også at kommunen i større grad må kjøpe dyrere plasser og tiltak fra private aktører. Uten tiltak anslås barnevernet alene å gå mot et merforbruk på rundt 29,5 millioner kroner.

I regnestykket ligger også Ullensakers særskilte ansvar for barnevernssaker knyttet til Oslo lufthavn. Kostnaden knyttet til disse sakene er anslått til 7 millioner kroner.

Bufferen blir mindre

Et annet nøkkeltall i rapporten er størrelsen på kommunens økonomiske buffer.

Ved inngangen til 2026 hadde Ullensaker samlet 385,3 millioner kroner på disposisjonsfond.

Med årsprognosen og de foreslåtte budsjettjusteringene ventes fondet å være redusert til 359,9 millioner kroner ved utgangen av året.

Da vil disposisjonsfondet utgjøre 7,4 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Kommunens egen handlingsregel sier at fondet skal utgjøre minst 7 prosent.

Kommunedirektøren skriver at han «ser alvorlig på den økonomiske situasjonen».

Det forventes at hovedutvalgene og enhetene finner tiltak innenfor egne områder for å redusere merforbruket. KOSTRA-tallene for 2025 skal også brukes for å vurdere tiltak og det administrasjonen omtaler som «strukturelle grep» for å finne ytterligere innsparingsmuligheter.

– Ikke en økonomisk krise

Ordfører Ståle Lien Hansen sier at han tar kommunedirektørens vurdering på alvor, men mener det er viktig å se hele bildet.

– Ullensaker har fortsatt en solid økonomisk buffer og kontroll på situasjonen. Prognosen er også forbedret siden første kvartal med cirka 10 millioner kroner. Dette er ikke en økonomisk krise, men utviklingen krever at vi følger kostnadene tett og setter inn tiltak, sier Lien Hansen til Jessheimpuls.

Han mener kommunen fortsatt har økonomisk handlingsrom, selv om det er blitt mindre.

– Disposisjonsfondet forventes å være på om lag 360 millioner kroner ved årsslutt, som fortsatt er over kommunens handlingsregel. Det gir trygghet, men fondet skal være en buffer for uforutsette hendelser, ikke en varig løsning for å dekke løpende drift.

Ordføreren mener politikerne må være forberedt på tydeligere prioriteringer og tiltak som gir varig effekt.

– Kjerneoppgavene og tilbudene til dem som trenger kommunen mest, skal prioriteres. Samtidig må vi arbeide videre med bedre økonomistyring, lavere sykefravær, redusert vikar- og overtidsbruk og mer effektiv organisering.

– Målet er å sikre bærekraftige tjenester uten å øke skattebelastningen for innbyggerne, sier Lien Hansen.

– Alvorlig utvikling over tid

Arbeiderpartiets gruppeleder Lars Fjærli Hjetland legger særlig vekt på den langsiktige utviklingen når han vurderer kommunens økonomiske situasjon.

– Det mest alvorlige er den underliggende økonomiske utviklingen over tid. Inntektene per innbygger går nedover hvert eneste år. Gjør vi ikke noe med det blir handlingsrommet mindre, og dette kommer ikke til å snu av seg selv. Det krever kraftfulle og langsiktige grep, sier Hjetland til Jessheimpuls.

Han mener løsningen både handler om kommunens inntekter og hvordan Ullensaker vokser.

– Eiendomsskatt på næringseiendom vil gi kommunen større og mer stabile inntekter, samtidig som vi må ha en mer bærekraftig vekst der utbyggingstakten henger bedre sammen med økonomien og kapasiteten i tjenestene, og der vi bygger de riktige boligene på de riktige plassene til riktig tid. Ikke ja til alt over alt, alltid.

Økonomi fram mot valget

Lien Hansen sa allerede før den politiske høsten startet at han tror økonomi blir en viktig del av den politiske diskusjonen fram mot kommunevalget høsten 2027.

Hjetland tror også økonomien blir en av de viktigste sakene fram mot valget, men mener diskusjonen vil handle om mer enn regnskapstall.

– Jeg tror ikke velgerne først og fremst er opptatt av regnskapstall og prosenter. De er opptatt av hva økonomien betyr for skolen, eldreomsorgen, tilbudene til barn og unge, bemanningen og hvilke investeringer kommunen har råd til. Der kommer det til å bli tydelige politiske skillelinjer.

Han mener også boligutbygging og byutvikling vil bli viktig.

– Vi må tenke mer kvalitet, fremfor ja til kvantitet.

Dermed er økonomien på bordet allerede i høstens første politiske møte. Årsprognosen er bedre enn den var etter første kvartal, og kommunen har fortsatt en økonomisk buffer over sin egen handlingsregel.

Samtidig viser rapporten et betydelig kostnadspress i tjenestene og et mindre økonomisk handlingsrom. Hvordan det skal møtes, blir en del av den politiske høsten – og etter hvert veien fram mot kommunevalget i 2027.