Ny rapport gir flere svar om BPA-veksten

Ullensaker ba revisjonen lete etter årsakene til den kraftige veksten i BPA. Rapporten viser en kommune som skiller seg ut på flere områder.

BPA har vært blant de vanskeligste politiske sakene i Ullensaker de siste årene.

Kostnadene har økt kraftig, antallet brukere har vokst og politikerne har diskutert både organisering, økonomi og hvor mye av ordningen kommunen skal drive selv.

Nå foreligger rapporten som skulle gå et hakk dypere.

Romerike Revisjon har sammenlignet Ullensaker med Lillestrøm, Lørenskog og Nes for å finne mulige forklaringer på det høye kostnadsnivået.

Rapporten gir ikke ett enkelt svar.

Men den gir flere.

Kraftig vekst

Den tydeligste forskjellen er antallet mennesker som har BPA.

Ullensaker hadde 40 BPA-brukere i 2020. Fem år senere var tallet 89.

Det er en økning på 122 prosent.

Lillestrøm gikk i samme periode fra 51 til 55 brukere, Lørenskog fra 32 til 45 og Nes fra 11 til 17.

Også antallet innvilgede timer har økt kraftig i Ullensaker: fra 57.512 i 2020 til 154.775 i 2025.

Veksten er viktig også fordi BPA har blitt en betydelig del av det økonomiske presset på helse og omsorg i Ullensaker.

I 2025 endte helseområdet med et merforbruk på 87 millioner kroner. Kommunen pekte på BPA som en av hovedårsakene. Allerede i mai samme år var det varslet et merforbruk på 44,3 millioner kroner knyttet til økningen i BPA-vedtak alene.

Men ett tall er viktig for å forstå bildet:

Ullensaker har lavest gjennomsnittlig antall BPA-timer per bruker av de fire kommunene.

Veksten kan derfor ikke uten videre forklares med at hver enkelt BPA-bruker i Ullensaker får flere timer enn brukere i andre kommuner.

Det er snarere antallet brukere som skiller Ullensaker ut.

Andre tjenester

Rapporten peker også mot en mulig forklaring som handler om resten av det kommunale tjenestetilbudet.

BPA er i utgangspunktet en rettighet for personer med store og langvarige bistandsbehov. Grensen på 25 timer i uka er sentral når retten til å få tjenestene organisert som BPA vurderes.

Ullensaker opplyser imidlertid at kommunen har innvilget flere BPA-vedtak under 25 timer.

Begrunnelsen er at kommunen ikke har kunnet dekke behovet med ordinære tjenester.

Det skiller Ullensaker fra sammenligningskommunene. Lillestrøm gjør dette sjelden, Lørenskog åpner for det i spesielle tilfeller, mens Nes ikke gir BPA ved behov under 25 timer.

Funnet sier ikke at Ullensaker har innvilget BPA på feil grunnlag.

Men det reiser et annet spørsmål: I hvilken grad henger veksten i BPA sammen med kommunens evne til å tilby andre tjenester?

Rapporten gir ikke et endelig svar på det.

Flere forskjeller

Økonomien handler heller ikke bare om antall brukere.

Ullensaker hadde den høyeste timeprisen hos private BPA-leverandører i perioden fra 2022 til 2025. Lillestrøm hadde den laveste.

Revisjonen finner også mangler i rutinene og de skriftlige prosedyrene for BPA.

Her skiller imidlertid ikke Ullensaker seg alene ut. Revisjonen mener alle fire kommunene har mangelfulle rutiner og prosedyrer.

For Ullensakers del er den godkjente prosedyren for saksbehandling ved tildeling av helse- og omsorgstjenester fra 2014. Det finnes et utkast til revidert prosedyre og en intern BPA-guide.

Revisjonen påpeker samtidig at kommunene beskriver en mer omfattende praksis enn det som er nedfelt skriftlig.

Ikke ett svar

Rapporten gir dermed ikke grunnlag for en enkel konklusjon om at Ullensaker er for raus eller tildeler for mange timer.

Tallene viser snarere flere forhold som virker samtidig.

Kommunen har langt flere BPA-brukere enn tidligere. Den har flest BPA-timer totalt, men færrest timer per bruker. BPA er i flere tilfeller brukt fordi andre kommunale tjenester ikke har kunnet dekke behovet. Og prisen kommunen har betalt private leverandører har vært høyere enn i sammenligningskommunene.

Det er dette bildet politikerne får på bordet når kommunestyret behandler rapporten 8. september.

Kommunedirektøren anbefaler at den tas til orientering, samtidig som administrasjonen varsler arbeid med funnene gjennom høsten og inn i 2027.

Det synes Thorbjørn Merkesdal (V) er for lite.

– Dette har vært diskutert i to år. Rapporten er kritisk, og det er ingen tiltak å se fra kommunedirektørens hold. Kommunedirektøren må ta tak her, sier han.

Anne Volle (Frp) beskriver rapporten slik:

– Dette var sjokkerende lesning, og det er mange ting å ta tak i.

Når saken debatteres i kommunestyret i morgen, tirsdag 8. september, kan det også komme flere opplysninger og avklaringer fra administrasjonen om funnene og arbeidet videre.