Viktig fotballhistorie med lokal forankring

EM i fotball for kvinner var en formidabel suksess denne sommeren. Veien til anerkjennelse har vært lang og humpete. Nå er historien om norsk kvinnefotball mellom to permer, og Jessheim og Ullensaker er representert i fortid og nåtid.

Det er j0urnalist og forfatter Tom Stalsberg (eidsvolling med bankende Jessheim-hjerte) som sammen med Erle Marie Sørheim har begått boken «Knotta først – 144 år med jenter, motstand og fotball».

SKRIVER HISTORIE:  Tom Stalsberg og Erle Marie Sørheim har begått en bok om norsk kvinnefotball sin vei mot anerkjennelse.

Boka er 210 sider med dokumentasjon, historier, heder og et manifest som forteller historien om norsk kvinnefotball fra starten.

– Det har vært et spennende prosjekt, og noen måtte jo fortelle denne historien, sier Tom Stalsberg til Jessheimpuls.

– Viktig

– Hvorfor er historien viktig, mener du?

– Vårt ringe ønske med denne boka er å avdekke visse sider ved den dystre fortiden, snakke med nåtiden og speide inn i framtiden som noen andre spåmenn og -kvinner, sier Stalsberg, som legger til at vi ikke trenger å kikke lenger tilbake enn denne sommeren for å se at kvinnefotballen som produkt har noe ved seg.

– Publikumsrekord under EM for kvinner, og så å si alle kamper var utsolgt. Det sier noe, men det er fortsatt en vei å gå for at kvinnefotballen skal få den statusen den fortjener, sier Stalsberg.

Som med denne boka gjør sitt for å løfte fokus opp på den hyllen han mener kvinnefotballen hører hjemme som produkt.

Sofies valg

LIVERPOOL OG KLØFTA: Sophie Román Haug er fra Kløfta. Hun har markert seg på det norske landslaget, og i dag er hun proff i Liverpool FC. Foto: skjermdump hjemmesiden til Liverpool FC

Sophie Román Haug begynte å spille fotball hjemme på Kløfta før hun gikk til LSK Kvinner i 2015. I dag spiller Sofie for Liverpool.

I begynnelsen spilte hun med jenter som var to år eldre, og i 2011 spilte hun på et lag som var slått sammen av jenter fra Kløfta og Ull/Kisa for å spille på stor bane med 11 spillere på banen.

Sophie forteller i boka om trener Roy Pettersen (selv markant midtstopper på et godt Kløfta-lag i sin tid) som hadde mye å si for hennes utvikling og trivsel.

I tillegg er Sophies far Tom Haug – som var en drivende god fotballspiller før en kneskade gjorde at han måtte legge opp på øverste nivå (Vålerenga) – hele veien har vært en solid støttespiller og samtalepartner, også i voksen alder og som profesjonell fotballspiller.

Og – morsomt nok – så var Lisbeth «Bettan» Lundberg barnehagesjef da Sophie var i den alderen. Bettan er den første kvinnelige landslagsspilleren fra Kløfta, og Bettan så tidlig at Sophie hadde et talent som fotballspiller.

Lundberg var den første ullsokningen til å trekke på seg landslagsdrakten i fotball for kvinner.

Sweeperen fra Jessheim

BETTAN: Bettan Lundberg (ytterst til høyre) i aksjon for Ull/Kisa sitt damelag under cupfinalen mot BUL.

Unni Lisbeth «Bettan» Lundberg ble innkalt til landslagssamling etter en fotballturnering i Setskog i 1975. Hun fikk med seg en landskamp før håndballen igjen overtok.

Kampen ble spilt borte mot Sverige – på ærverdige Nya Ullevi – 7. august 1975, og «Bettan» husker best at det var stas å bli kjent med likesinnede fra andre steder i Norge.

Norge tapte 4-1 mot Sverige, men fotballhistorie med forankring lokalt ble behørig skrevet gjennom Bettans innsats for Norge denne kvelden.

Nærkontakt

I FARTA: Bettan Lundberg er i dag pensjonist, men hun har travle dager med familie, barnebarn og som politisk representant for Ullensaker Arbeiderparti. Hun er fortsatt opptatt av sport og fotball, og hun at EM for kvinner i sommer ble en publikumssuksess er hun glad for. 

– Grete Pedersen var den yngste i troppen. Hun var 16 år gammel, og Sif Kalvø var proff i Italia på det tidspunktet. Det var imponerende, sier Lundberg, som har hatt nærkontakt med en annen Italia-proff med fartstid på det norske landslaget.

«Bettan» var nemlig leder i den barnehagen der Sophie Roman Haug tilbrakte sine tidligste fotballår, og engasjementet var det lite å si på, kunne Lundberg konstatere fra sitt kontorvindu.

– Bakke banehage hadde ett område der det ikke var nettopp bakke, og det var utenfor kontorvinduet mitt, sier Bettan.

Der så hun ivrige fotballjenter og -gutter boltre seg i friminuttene, og det var lett å se at den nåværende Liverpool-proffen var glad i ball allerede den gang.

– Superspill

– Jeg la også merke til at hun lagspiller og supersnill jente allerede den gang; jeg opplevde aldri Sophie som en med spisse albuer eller som en som sto i første rekke. Hun var hensynsfull og snill, sier Bettan, som sier at fysikken og talentet var synlig allerede da Sophie var veldig ung.

– Følger du med på henne i dag?

– Selvfølgelig, og jeg synes det er spesielt morsomt at hun spiller for Liverpool.

Lundbergs egen fotballkarriere var – trolig som mange andre sin på 70-tallet – en følge av å spille håndball. I Ull/Kisa ble det startet damelag, og mange av håndballjentene ble med på fotballaget også.

Det var et bra lag, som faktisk spilte NM-finale på Bislett mot BUL i det Bettan mener må være rundt 1973 eller 1974.

Vi tapte 5-1, men opplevelsen var veldig fin, sier Bettan, som var forsvarsspiller i den klassiske sweeperrollen.

«Oddemann» Dønnum

– Hva slags spiller var du?

Jeg var rask og jeg leste spillet godt, samtidig som jeg nok var plasseringssikker. Det er nok noe av grunnen til at jeg fikk sweeperrollen av trenere Odd «Oddemann» Dønnum, en legendarisk trener lokalt på Øvre Romerike, sier «Bettan».

«ODDEMANN»: Mange fotballspillere på Øvre Romerike har mye varmt å si om Odd Helge «Oddemann» Dønnum. Han var også Bettan Lundberg sin fotballtrener på 70-tallet. Her avbildet med pokalen for seier i Romerikscupen med Ull/Kisa sine smågutter en gang på 80-tallet. 

Det var egentlig håndball som var idretten i den sportsglade Lundberg sitt hjerte, og det er kanskje noe av grunnen til at det ble med den ene landskampen i 1975.

Jeg flyttet til Kristiansand og spilte håndball for Start der nede. Det ble ikke mer fotball før jeg flyttet til Folldal noen år senere. De hadde et godt lag, så da ble jeg med.

Bløffet treneren

– Sweeperrollen der også?

Der bløffet jeg faktisk og sa til treneren at jeg alltid hadde spilt ving tidligere. Jeg ville nemlig spille i angrep, så da ble det en hvit løgn og spill på vingen helt til treneren fikk nyss om at jeg hadde spilt sweeper for Ull/Kisa tidligere, flirer den sympatiske humørpakken, som i dag vier tiden til barnebarn og lokalpolitikk for Arbeiderpartiet i hjemkommunen Ullensaker.

GODE: Ull/Kisa sitt damelag hadde en viss status på Jessheim da laget var godt. Her et bilde fra cupfinalen på Bislett mot BUL. Grete Einarsrud og Bettan Lundberg til venstre i bildet.

– Hva lærte idretten deg?

Samspill og lagarbeid, i tillegg til at jeg fikk gode venner og holdninger jeg mener er viktige videre i livet. Du er sterkere sammen med andre.

Status på Jessheim

– Var det mye fordommer på den tiden dere spilte fotball?

Som jeg sa tidligere, så hadde damefotballen ganske høy status på Jessheim, for vi var ganske gode. Og Ullensaker er en kommune der idretten – både fotball og håndball – sto sterkt. Det var håndballhallen som var møtestedet for mange, også for dem som ikke spilte håndball. Det var fullt i Jessheimhallen lørdag og søndag. Og på kafeen Sprinten var det alltid mange kjente.

Leste du denne fra juni 2024?

Jenteutvalg på plass i Kisa-fotballen

Følger med

– Følger du med på damefotballen i dag?

Ja, og det er morsomt å at det proffligaer og fulle tribuner. Jeg er veldig imponert av det Sophie Roman Haug har fått til – mye av det tror jeg er fordi hun er omtenksom og en som tenker på laget i større grad enn å være egoist.

Dessuten er jeg svigermoren til Lene Mykjåland, så det blir gjerne litt fotballprat når vi treffes. Hun spilte jo med Sophie i LSK, så det er fotball og idrett på alle kanter, sier den første kvinnelige landslagsspilleren fra Ullensaker og Jessheim avslutningsvis.

Om boka

Dette skriver forfatterne Stalsberg og Sørheim om bokprosjektet i forordet:

«I denne boka forsøker vi å fortelle om noen av de jentene og kvinnene som tok de første store og viktige kampene (med knottene først). Både dem som fightet gatelangs, på fabrikker, på grus og naturgress; i kirker, kretser og forbundenes kroker; regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Felles for alle disse damene var at de hadde , og har, noen realt tøffe motstandere, og veldig ofte var og er det menn i de viktigste posisjonene.»

FRA BOKSLIPP: Per Ravn Omdal, Erle Marie Sørheim og Even Pellerud avbildet på bokslippet tidligere i sommer. 

Foregangskvinner

PS! «Et viktig knippe norske foregangskvinner utenfor fotballens vesen skal ikke glemmes, som denne førsteelleveren som også banet vei for at idretten skulle bli likestilt: Frederikke Marie Qvam (står i front i kampen for kvinners stemmerett), Gina Krog (beinhard kvinnesaksforkjemper), Camilla Collett (landets første store kvinnelige forfatter), Katti Anker Møller og Betzy Kjelsberg (kvinnesaksforkjempere), Synnøve Finden (bondejente som ble meierske og fabrikkeier), BokkenLasson (revydronning), Emma Hjorth (startet opp landets første store institusjon for psykisk utviklingshemmede), Sigrid Undset (eneste norske kvinne som har mottatt Nobels litteraturpris), Harriet BAcker (ruvende skikkelse for kvinnelige kunstnere) og Nanna With (landets første kvinnelige redaktør). Ellers i denne unike stallen er Gro Harlem Brundtland, Grete Waitz, Mari Boine, Wanda Heger og Else Michelet.»

Flere lokale

PS2! Erling Hokstad fra Nannestad (blant annet trener for Holter IF da de etablerte seg i 2. divisjon på midten av 1990-tallet) er nevnt i boka som hovedtrener for kvinnelandslaget i sju sesonger. Assistent var Dag Vestlund, som også var assistenten til Hokstad i Holter IF sin første sesong i 2. divisjon. Hokstad og Vestlund ledet det norske kvinnelandslaget til EM-gull i 1987.

Dag Vestlund nevner i denne boka også Grete Einarsrud i Ull/Kisa blant personlighetene som han mener må inn i historien om norsk kvinnefotball. Einarsrud er blant dem som nevnes som meget viktige pådrivere for kvinnefotballen i Norge.

Grete Einarsrud er ifølge Bettan Lundberg den første kvinnen i Norge som tok B-lisens som fotballtrener.

HISTORIE: Grete Einarsrud er en markant skikkelse i idrettsmiljøet og teatermiljøet på Jessheim. Vannski, håndball, fotball og revy er på hennes merittliste. I tillegg er hun ifølge Bettan Lundberg den første kvinne i Norge med B-lisens som fotballtrener.