Da Jessheim var Brasil

HELGEPULS/KOMMENTAR

De slo brasilianerne 5–0 på Ekebergsletta og sikret bronse i 1985. Guttene fra Ull/Kisa viste at Jessheim også kan spille fotballsamba – lenge før Arne Scheie ropte «Vi har scoret i Marseille, dere!»

Alle husker Arne Scheies euforiske utbrudd da Norge slo Brasil i Marseille i 1998: «Vi har scoret i Marseille, dere!»

Men her på Jessheim trakk vi bare litt på skuldrene av alt ståket.

For vi hadde jo vært der før – tilbake i 1985 – da Ull/Kisa-juniorene slo brasilianerne ned i støvlene med ullensakersk sambafotball.

«Been there, done that»…

Det er 40 år siden Ull/Kisa-juniorene tok bronse i Norway Cup – men minnene lever fortsatt som små medaljer i livene til dem som var der.

For de som sto på Ekebergsletta den sommeren i 1985, sitter lukta av nyslått gress og lyden av Jessheim-stemmer fortsatt i kroppen.

Det var en gjeng med talent, lagånd og arbeidsmoral – formet av trener Oddemann Dønnum, kjent som en høylytt og engasjert mann på sidelinjen – som fikk det beste ut av en tropp med både hjerte og humor.

Brasser i gult

De som var der, glemmer det aldri.

«For øvrig må jeg fremheve 5-0-seieren over det brasilianske laget FAAP i sluttspillet som turneringens store opplevelse. Da var det Ull/Kisa-guttene som sto for sambafotballen og underholdt et stort publikum på Ekebergsletta.»

FAAP fra Brasil var publikumsfavoritten. De var laget alle ville se, og Kisa-juniorene ble ifølge spiller Bjørn Hytjanstorp buet på og fikk kastet kvist og kvast etter seg.

Tok en «Northug»

– Vi tok en «Northug» og ble inspirert av buingen, sier Hytjanstorp til Jessheimpuls i 2025.

Men på sletta den dagen var det ikke brassene som danset – det var Ull/Kisa, i gult og grønt.

«Målscorere var Per Åge Dønnum, Arne og Terje Joelsen ett mål hver, og Øivind Aastorp med ett mål.»

Fem scoringer, alle med glimt i øyet. Hælspark, tunneler, veggspill. Publikum jublet for Jessheim.

– En festdag, minnes mange. Og for de som bar drakta, var det mer enn en turnering. Det var kameratskap, stolthet – og Jessheim på sitt beste, tør jeg påstå.

Bronse og bismak

«Da vi gikk ut på Bislett lørdag og fikk oppleve stemningen, må jeg innrømme en liten bitterhet. Vi skulle så gjerne vært i finalen… men misforstå ikke, vi er meget godt fornøyd med den innsatsen gutta har gjort i dette Norway Cup-eventyret,»sa trener Dønnum den gangen.

1985: Referatet fra 1985, det året Ull/Kisa-juniorene tok bronse i Norway Cup og herjet med brasilianerne på Ekebergsletta.

De røk ut i semifinalen mot Asker – på cornere – etter 0–0 og marginer som vippet feil vei.

– Å ryke på cornere gir visse ettertanker, sa Oddemann. Men bronse var likevel gull verdt.

Og for mange på tribunen fra Jessheim, var det en følelse av stolthet som satte seg.

10 år senere

Ti år etter, høsten 1995, møttes laget igjen på gamle Jessheim stadion. Ikke for å vinne medaljer, men for å feire minnene.

«Det var ikke en flokk harabikkjer som hadde fått los i tussmørket på Jessheim stadion. Det var de kortpustede jubilanters kveld.»

Draktene satt «som pølseskinn», men smilene satt løst.

– Jeg har ikke rørt en ball på ti år, men jeg har snekra litt på huset, lo Morten «Anton» Haugen, som likevel snekra sammen et par solide taklinger også.

«Jeg var helt pumpa i begynnelsen. Det svei i brystet og knea skalv litt, men det gikk seg til etter hvert,» fortalte Alf Rune Lind, en av forsvarsbautaene.

1995: Referatet fra jubileumskampen i 1995 på Jessheim stadion en kald oktoberkveld. 

En ny Oddemann

Oddemann selv – kjent for å være høylytt og engasjert på sidelinjen – prøvde å dempe seg denne gangen.

«Nei, jeg prata mest inni meg. Dette var jo en nostalgikamp, så derfor hadde jeg bestemt meg for å ligge lavt. Men jeg ble revet med, det må jeg innrømme,» sa han etterpå.

Men selv en stillfaren Oddemann hadde gnisten i øya. For det handlet om mer enn fotball – det handlet om minner, vennskap og Jessheim.

Hælspark og vilje

Kampen mot A-laget ble ingen vennetrening.

«Joelsen headet inn nesten i vinkelen på et overlegg fra høyre. Andre målet banka Per Åge inn på volley etter et Joelsen-innlegg fra venstre. Joelsen hadde sågar en perfekt lobb over keeper etter et gjennomspill fra Øversveen, som selv satte inn jubilantenes fjerde scoring.»

Til slutt sto jubilantene igjen med 4–1-seier.

– Vi gikk jo ut for å ha det gøy, men man taper ikke frivillig, gliste Dønnum.

For vinnerinstinktet, det slokner ikke – det ligger bare og smågløder til fløyta går igjen.

Laget bak bragden

Ull/Kisa-troppen som tok bronse i Norway Cup i 1985 besto av:

Terje Arnesen, Ove A. Dønnum, Rune Dønnum, Harald Fjeldberg, Morten Haugen, Bjørn Hytjanstorp, Arne Joelsen, Terje Joelsen, Henning Larsstuen, Alf Rune Lind, Harald Løkkeberg, Kjell Georg Vik, Espen Øversveen, Øivind Aastorp, Morten Høvik og Arne Moen. Trener: Odd Dønnum. Oppmenn: Sigmund Sæther og Odd Engelien.

Tiden og minnene

Nå, 40 år senere, er det mange av gutta som har byttet fotballskoene med arbeidssko, kontorsko og joggesko. Men minnene lever.

For i livene våre finnes det slike øyeblikk – små, varme medaljer som minner oss om hvem vi var, og hva vi fikk til sammen.

Gull av bronse

De fleste fotballminner blekner med årene. Men noen lever videre som små glimt av Jessheim i sitt mest ekte.

Som da gutta i gult og grønt slo brasilianerne på sletta.
Som da de dro på seg trange drakter og vant over A-laget 10 år senere.
Som når man ser gamle bilder og kjenner igjen et smil, et leggskinn, en kommentar fra treneren på sidelinja.

For på Jessheim teller ikke alltid gull. Noen ganger er det bronse som blir til gull – fordi fellesskapet aldri ruster.

Eller som Oddemann kunne sagt det, med stemmen som alltid lå et par desibel over alle andres:

– Det var moro, det der.

Og jammen er det det ennå.