Røde tall mot stramt 2026

Ullensaker ligger an til 108 millioner i merforbruk, men tekniske justeringer og bedre inntekter reduserer bunnlinjen til 57 millioner, viser fersk økonomirapport.

Tallene i saksgrunnlaget viser at Ullensaker fortsatt bruker mer penger enn planlagt, men at situasjonen er noe bedret siden våren.

Totalt er prognosen for 2025 et merforbruk på 57,2 millioner kroner, som er 10,8 millioner bedre enn ved mai-rapporteringen.

Men bak det tallet skjuler det seg et større bilde:
Tjenesteområdene alene har et merforbruk på 108 millioner kroner før justeringer. Når kommunen korrigerer for tekniske budsjettjusteringer og bedre sentrale inntekter, reduseres merforbruket til 57,2 millioner kroner på papiret.

– Dette er fortsatt krevende, heter det i kommunedirektørens vurdering. – Utgiftene i helse og sosialtjenester vokser raskere enn inntektene.

Du finner hele rapporteringen her: TRYKK HER

Helse drar mest

Ifølge rapporten er det helse og sosial omsorg som trekker totalen mest ned.

Per september viser sektoren et merforbruk på 70,1 millioner kroner, og prognosen for året er nesten 90 millioner i minus.

Årsakene er de samme som tidligere: kostnadsvekst i BPA-ordningen (brukerstyrt personlig assistanse), økte utbetalinger til økonomisk sosialhjelp, og høyt forbruk av innleid personell og overtid for å dekke vakanser og sykefravær.

Kommunedirektøren peker på at dette er «et område med varig press», og at tiltakene som nå settes inn først vil gi effekt over tid.

Kommunen har blant annet bevilget midler til seks nye stillinger i sosialtjenesten for å hjelpe flere over i arbeid eller riktige ytelser.

Trangt i oppvekst

Oppvekstsektoren viser per september et mindreforbruk på 4,9 millioner kroner, men ventes å ende året med et merforbruk på 8–10 millioner kroner etter justeringer.

Barnevernet er hovedutfordringen, med et forventet merforbruk på 14 millioner kroner som følge av flere institusjons- og beredskapsplasseringer. Grunnskolene styrer mot balanse, mens barnehagene ser ut til å gå i pluss, ifølge saksframlegget.

Samtidig tilpasses driften til endringer i barnehagestrukturen: Skogmo park åpnes, mens Balder Allé avvikles.

Fra august reduseres maksprisen i barnehage til 1.200 kroner måneden – bra for familiene, men dyrere for kommunen, ettersom lavere foreldrebetaling betyr høyere kommunale tilskudd.

På sporet

Innen teknisk, idrett og kultur (HTIK) viser regnskapet per september et merforbruk på 33,3 millioner kroner, men bildet nyanseres når vann og avløp trekkes ut.

Selvkostområdet VA står for 27 millioner av dette, og når det holdes utenfor, viser HTIK et mindreforbruk på 16,1 millioner kroner. Prognosen for året tilsier et overskudd på 7,3 millioner kroner.

Ifølge rapporten skyldes dette blant annet innsparinger i bymiljøet, lavere tilskudd til Øvre Romerike brann og redningsvesen, og et lite merforbruk på kommunale eiendommer.

Mot pluss

Under Formannskapets budsjettområde er det per september et beskjedent merforbruk på 0,7 millioner kroner, men for hele året er prognosen 15,8 millioner i minus.

Etter foreslåtte budsjettjusteringer, blant annet knyttet til ny AFP-ordning og lavere makspris i barnehage, går området faktisk mot 1,2 millioner kroner i pluss, viser saksframlegget.

Kostnadene til pensjon og private barnehager blir i hovedsak dekket opp gjennom økt rammetilskudd fra staten.

Investeringer på vent

Kommunens investeringsbudsjett blir samtidig justert ned. Ved utgangen av september er det bokført investeringer for 388 millioner kroner, og rådmannen foreslår å nedjustere totalen til 746 millioner kroner – en reduksjon på over 70 millioner.

Bakgrunnen er forskyvninger i prosjekter innen vann og avløp, eiendom og energitiltak.
Prosjekter som Gardermoen renseanlegg, Skogmo park barnehage og ENØK-porteføljen står fortsatt for det meste av investeringsaktiviteten, men flere prosjekter skyves til 2026.

Kommunedirektøren skriver at dette gjøres «for å skjerme daglig drift og holde budsjettene stramme».

Bufferen krymper

Ullensaker bruker i år 72,9 millioner kroner fra disposisjonsfondet for å dekke inn merforbruket. Ved utgangen av 2025 vil fondet være på om lag 328 millioner kroner, tilsvarende 7,3 prosent av kommunens driftsinntekter.

Den politiske handlingsregelen sier minst ti prosent, og saksgrunnlaget slår fast at «fondet blir tynnere – og det gir mindre ryggrad inn i 2026».

– Bufferen krymper, derfor må 2026 prioriteres tydelig, heter det i kommunedirektørens oppsummering.

Stramt 2026 venter

Kommunedirektøren varsler ytterligere innstramminger: vakante stillinger som ikke er virksomhetskritiske kan bli fjernet, og budsjettposter som ikke påvirker tjenestene direkte kan bli omfordelt eller inndratt.

Ifølge rapporten vurderes det også å hente inn ekstern bistand for å se på kommunens tildelingspraksis – alt for å unngå å dra med seg for høye driftskostnader inn i neste budsjettår.

– Kommunen er allerede på et restriktivt driftsnivå. Nå handler det om å sikre at vi har råd til å levere tjenestene vi skal, skriver kommunedirektøren.

Budsjettspurt

Denne økonomirapporten danner bakteppet for politikerne som nå arbeider med budsjettet for 2026, som skal vedtas i desember.

Tallene fra tredje kvartal gir et tydelig signal: 2025 har vært stramt – og 2026 må bli et år med tydelige prioriteringer.

Kort forklart:

• Totalt merforbruk i tjenesteområdene: 108 millioner kroner
• Netto merforbruk etter justeringer og inntekter: 57,2 millioner kroner
• Helse og sosial omsorg: 70 millioner i merforbruk (prognose: 89,5 mill.)
• Oppvekst: Mindreforbruk på 4,9 mill. nå – prognose 8–10 mill. i minus
• HTIK: 33 mill. i merforbruk inkludert VA, 7 mill. i pluss uten VA
• Formannskapet: 0,7 mill. i minus nå – prognose 1,2 mill. i pluss etter justering
• Bruk av disposisjonsfond: 72,9 millioner kroner i 2025
• Fondets størrelse ved årsslutt: ca. 328 millioner kroner (7,3 prosent av driftsinntektene)