Byhistorie
Gjensyn med Villa Sole og Barry
Fredag spiller Frode Alnæs under kastanjetreet på Villa Sole. Samtidig er utstillingen om Barry Matheson åpen – mannen som fulgte Dance With A Stranger fra de første, usikre årene til internasjonalt gjennombrudd.
– Jeg husker godt konserten og åpningen av utstillingen sist jeg var på Villa Sole, og jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Jessheim, sier Frode Alnæs til Jessheimpuls.
Denne gangen kommer han alene.
Gjennom sommeren har det blitt mange konserter, både solo og sammen med Dance With A Stranger. Men besøket på Jessheim blir noe mer enn nok en konsert.
For inne i Villa Sole forteller utstillingen historien om Barry Matheson – manageren som sto skulder ved skulder med bandet gjennom hele reisen.
Fra første stund
Da Dance With A Stranger tok form i Bergen på midten av 1980-tallet, var ambisjonene større enn økonomien.
Fire etablerte musikere bestemte seg for å satse alt på et nytt band. De sa fra seg andre oppdrag, skrev egne låter og levde på troen om at dette skulle lykkes. Plateselskapene var derimot ikke overbevist. Demoene ble avslått, og debutalbumet måtte finansieres med private lån.
Midt i denne perioden kom Barry Matheson inn.
Han skulle egentlig trappe ned, men kona Berit hadde hørt bandet og mente de var for gode til å la passere.
– Barry ble manager for oss helt fra starten i 1987. Det var egentlig Berit som overtalte ham til å ta jobben. Hun syntes vi var så bra, forteller Alnæs.
Autoritet
Alnæs ler når minnene kommer.
– Jeg husker første gang vi kom opp på kontoret hans. Der sto et stort skrivebord i teak, og det var gull og stas så langt vi kunne se. Vi var noen enkle musikanter som syntes dette var stort.
Men det var først ute i verden Barry viste hvilken kapasitet han hadde.
– Han hadde en autoritet av en annen verden. Han var språkmektig og ordnet opp overalt. Vi sto egentlig bare bak ham med lua i hånda.
Alnæs mener den typen manager nærmest er blitt borte.
– Barry var unik på alle måter. Han var en god forretningsmann, dyktig med kontrakter og hadde en standing i bransjen som åpnet dører. Samtidig fulgte han oss opp – både som band og som mennesker. Jeg er oppriktig glad for at jeg fikk bli kjent med ham.
Beskrivelsen harmonerer godt med hvordan Barry selv så på managerrollen.
Da Jessheimpuls intervjuet ham i anledning 75-årsdagen, formulerte han sitt eget yrke slik:
– En manager er for meg en som erkjenner at artistvirksomhet ligger i landet mellom kultur og næring.
For Barry handlet oppgaven om å skape trygghet rundt artistene.
– Hvis jeg leverer slik at artisten mener jeg er en merverdi for han eller henne, så er det bra for alle parter.
Screenshot
Gjennombruddet
Etter flere år med motgang løsnet det endelig.
I 1988 kom debutalbumet, og opptredenen med «Everyone Needs a Friend» under Spellemannprisen sendte Dance With A Stranger rett inn i norske stuer.
Albumet solgte over 125.000 eksemplarer.
Året etter kom oppfølgeren «To».
Den solgte over 200.000 eksemplarer i Norge alene, mens ytterligere 200.000 fant veien til tyske platekjøpere. Bandet spilte på store europeiske festivaler, var gjester i TV-programmer over hele kontinentet og etablerte seg som et av Norges største musikknavn.
Hele veien sto Barry Matheson i kulissene.
Polen-eventyret
Et av de sterkeste minnene Alnæs sitter igjen med, handler om musikkfestivalen i Sopot i Polen i 1989.
Festivalen var blant Europas største, og Dance With A Stranger gikk helt til topps.
– Barry var selvfølgelig med. Og jammen vant vi ikke hele konkurransen.
Premien var betydelig.
Å få den ut av landet viste seg å være en langt vanskeligere øvelse.
– Det var en ganske kaotisk tid i Øst-Europa. Muren skulle snart falle, og det var mye som var uoversiktlig. Barry dro faktisk til Moskva for å prøve å hente ut premiepotten.
Resultatet?
– Jeg tror vi ble tilbudt premien i tømmer eller sprit, sier Alnæs og ler.
Selve opplevelsen glemmer han aldri.
Bandet ble gjenkjent på gata, fans fulgte etter dem, og de ble geleidet gjennom tollen som popstjerner.
– Hele tiden var Barry der i kulissene.
Må opp
Da Barry-utstillingen åpnet på Villa Sole i 2023, oppdaget Alnæs noe han ikke hadde ventet.
En av de mest spesielle utmerkelsene Dance With A Stranger noen gang mottok, sto bortgjemt.
Plaketten fra seieren i Sopot.
– Den er kanskje noe av det heftigste vi vant som band. Derfor er jeg sikker på én ting: Den plaketten må opp. Den hører hjemme som en del av utstillingen.
Et livsverk
Barry Matheson satte spor langt utover Dance With A Stranger.
Fra Jessheim bygget han opp en karriere som gjorde ham til en av de mest innflytelsesrike skikkelsene i norsk musikkbransje. Han var sentral i utviklingen av kassettmarkedet, jobbet med noen av landets største artister og var en av initiativtakerne til Jessheimdagene.
Likevel var det ikke prisene han snakket mest om.
Da Jessheimpuls spurte hvordan han selv ville oppsummere sitt profesjonelle liv, svarte han beskjedent:
– Jeg har aldri tatt meg tid til å vurdere min karriere i etterpåklokskapens lys. Det får jeg overlate til andre.
Det var én ting han likevel satte høyest.
– Jeg har hatt gleden av tilbakemeldinger som har varmet fra de artistene jeg har representert. Dette har på mange måter vært drivkraften i det jeg har gjort.
Fredag kveld vender Frode Alnæs tilbake til Villa Sole.
Ute under kastanjetreet blir det konsert.
Inne i huset forteller utstillingen historien om mannen som gjorde sitt beste arbeid uten å stå i rampelyset.
Når Alnæs beskriver Barry Matheson som «unik på alle måter», er det kanskje den fineste tilbakemeldingen manageren fra Jessheim kunne fått.
Billett til konserten finner du ved å TRYKKE HER
