Folk
Guro går inn i eventyret – på sin egen måte
24 år gamle Guro Lillegård Bjørnslett har allerede stått på noen av landets store scener. Nå venter Snehvit – på hjemmebane i Jessheim.
Det er en av disse sensommerdagene hvor Jessheim sentrum ennå ikke har bestemt seg for om høsten får slippe til.
På Kaffebrenneriet sitter Guro Lillegård Bjørnslett. Hun er 24 år, musikalartist – og har blikket festet på oktober.
For mens folk rusler forbi ute i sentrum, går det meste i Snehvit for Guro.
– Jeg treffer deg nå, og senere i dag skal jeg videre til Maura for å jobbe med sangene til forestillingen vi har premiere på i oktober.
Det er nemlig ikke bare hovedrollen hun har fått i Romerike Musikkteaterskoles nye musikalversjon av det gamle eventyret.
Hun er også med på å skape musikken.
Lager selv
Snehvit blir en av de største produksjonene Romerike Musikkteaterskole har satt opp. Forestillingen spilles i Kong Rakne i Ullensaker kulturhus 9. og 10. oktober. Det er satt opp tre forestillinger.
Musikalen er nyskrevet, og musikken er ny.
Komponist Ådne Lyngstad Nilsen står sentralt i det musikalske arbeidet, og Guro arbeider med tekst og musikk fram mot premieren.
– Sara (regissør og driver av Romerike Musikkteaterskole, (red. anm.) spurte om ikke jeg kunne ta hånd om musikken til denne musikalen, og det sa jeg ja til.
Det innebærer også et lite alvor som sakte har begynt å melde seg.
– Jeg begynner så smått å kjenne på at dette ikke er noe jeg kun holder på med hjemme på badet eller i dusjen, der jeg ofte får ideer til tekstlinjer. Det begynner å demre at folk faktisk skal høre på dette, og at det er en del av en forestilling.
Hun smiler av det.
– Men det skal nok gå bra.
Det er kanskje en ganske presis oppsummering av mye ved den unge musikalartisten. For det har vært mye å rekke på relativt få år.
Tidlig retning
Veien har gått via barneteater i Nes, Romerike Musikkteaterskole fra 2015, musikklinja ved Lillestrøm videregående skole og videre til høyere utdanning innen musikkteater.
Guro har en bachelor i musikkteater fra Høyskolen Kristiania og praktisk-pedagogisk utdanning fra Kunsthøgskolen i Oslo.
Hun har med andre ord ikke bare ønsket seg mot scenen. Hun har utdannet seg for den.
Og ganske tidlig ble det klart hvilken retning hun ville.
Musikalen.
– Det kan ha noe å gjøre med at alle finner noe som treffer dem, om det er tekst, sang, koreografi eller dans. Musikalen som sjanger favner så mye, og jeg tror det kan være noe av årsaken til at den treffer folk.
For Guro selv handler det også om noe som ikke kan leses i et manus eller øves inn foran et speil.
Magiske øyeblikk
– Hva er det som driver deg?
Svaret kommer uten særlig omvei.
– Det er øyeblikkene som oppstår i salen. Det er kontakten mellom scene og sal som er magisk. Det gir meg veldig mye.
Og hun har allerede rukket å oppleve noen slike øyeblikk på store scener.
Hun har medvirket i «Jesus Christ Superstar» på Folketeateret og spilt Maria Rainer i «The Sound of Music» på Lillestrøm Kultursenter. Sistnevnte var en hovedrolle i en produksjon med 35 skuespillere på scenen.
Hun har også hatt rollen som Kristine i Elden på Røros. Eldens egen oversikt over medvirkende bekrefter henne i rollen, og årets omtale av forestillingen trekker fram Kristine og Niklas som sentrale bærere av håpet i historien.
I tillegg har hun vært involvert i lokale produksjoner som Limaspillet og Raknehaugspillet. I sistnevnte har hun arbeidet som sanginstruktør.
Ambisjonen er å fortsette mot de store scenene.
Men akkurat nå går veien dit via Jessheim.
Hjemmebane
Det er også noe interessant ved historien om Guro og Snehvit.
For dette er ikke historien om en profesjonell utøver som kommer utenfra for å fylle en hovedrolle i en lokal produksjon.
Guro har selv vokst inn i miljøet rundt Romerike Musikkteaterskole. Først som elev, senere som pedagog og kunstnerisk bidragsyter.
Nå står hun midt i en produksjon hvor profesjonelle utøvere, voksne amatører og barn og ungdom fra teaterskolen skal stå på samme scene.
– Det er mye å ta av lokalt her i Ullensaker, altså. Vi har mange unge i akademiet vårt, og så fyller vi på med voksne skuespillere som bidrar inn i forestillingen.
Det er også en del av forklaringen på hvorfor Snehvit er blitt en stor satsing.
– Den er blant det største Romerike Musikkteaterskole har satt opp, og vi ønsker å gjøre ting skikkelig når vi setter opp noe.
Finne Snehvit
Så var det selve hovedrollen.
Snehvit er ikke akkurat en ukjent figur. Eventyret etter brødrene Grimm er blitt fortalt, tegnet, dramatisert og tolket gjennom generasjoner.
Hvordan går en 24 år gammel skuespiller løs på en rolle «alle» allerede har et bilde av?
Guro begynner med å se på hvordan andre har gjort det.
Men hun stopper ikke der.
– Først og fremst handler det om min egen tilnærming til Snehvit. Jeg går inn i manus for å se hva slags reise hun er på, og så leter jeg alltid etter et «point of no return», et vendepunkt for karakteren, for å se hvordan jeg kan løse det.
Hun vil finne karakteren, men ikke forsvinne selv.
– Jeg kan ikke legge bort meg sjøl helt og holdent når jeg går inn i rollen. Jeg er tross alt en person som går inn i en rolle, så jeg ser hva av «meg» som kan brukes i tolkningen av – i dette tilfellet – Snehvit.
Så kommer formuleringen som kanskje sier mest om hvordan hun arbeider:
– Det handler om å eie rollen mer enn å utslette meg sjøl.
Flere hatter
Det er heller ikke bare på scenen Guro ønsker å være.
Hun skriver, komponerer, underviser, instruerer sang og arbeider med koreografi og regi. Raknehaugspillet beskriver henne som både utøver og pedagog, og trekker fram nettopp kombinasjonen av sceneerfaring og undervisning.
Det gjør Snehvit-prosjektet ganske betegnende for hvor hun befinner seg akkurat nå.
Hun skal stå fremst på scenen når teppet går opp.
Men noe av det publikum hører fra scenen, har hun også vært med på å skape før teppet gikk opp.
Nå ferdigstilles demoene. Deretter skal materialet produseres og forestillingen finne sin endelige form.
Og kalenderen?
Den blir tett.
Bånn gass
– Nå er det bånn gass inn mot premieren?
– Vi har egentlig tiden av veien vi nå, altså. Så hektisk blir det.
Det virker ikke som om akkurat det skremmer henne nevneverdig.
Kanskje fordi dette er den tilværelsen hun har jobbet seg mot helt siden barneteateret i Nes og årene som ung elev på Romerike Musikkteaterskole.
– Dette er en tilværelse jeg liker å stå i, så dette skal nok gå bra det også.
- oktober står hun på scenen i Kong Rakne som Snehvit. Dagen etter er det ytterligere to forestillinger.
Det er en hovedrolle på hjemmebane, men også et nytt punkt på en karrierevei som allerede har ført henne fra lokale teatermiljøer til Folketeateret, Lillestrøm og Røros – og tilbake til Jessheim.
Og kanskje ligger noe av poenget nettopp der.
At unge utøvere kan reise ut, utdanne seg, stå på store scener – og samtidig komme hjem og være med på å gjøre den lokale scenen større.
For Guro Lillegård Bjørnslett er neste stopp Snehvit.
Men neppe siste.
