Byhistorie
Jessheimtoppen fødes – Lykkebo lever videre
Reguleringsarbeidet for Jessheimtoppen er i gang. Planen rommer rundt 200 leiligheter på høydedraget nord for Leirvegen – og Lykkebo skal bevares.
Reguleringsarbeidet for Jessheimtoppen er i gang. Planen rommer rundt 200 leiligheter på høydedraget nord for Leirvegen – og Lykkebo skal bevares.
Planlegging i gang
Det er satt i gang detaljregulering for delfelt K8 i ny Byplan Jessheim 2050. Området ligger nord for Leirvegen, mellom Trondheimsvegen og Ringvegen, og er i dag et felt med eldre boliger, grøntdrag og forsamlingshuset Lykkebo.
Forslagsstiller Jessheimtoppen AS v/Backe Prosjekt AS ønsker å utvikle området til et boligprosjekt med om lag 200 leiligheter fordelt på 19.000 kvadratmeter bruksareal.
Planen legger opp til en variert leilighetsmiks, grønne møteplasser og en urban hageby-preget utforming.
Denne teksten bygger på planvarsel, referat fra oppstartsmøte mellom Ullensaker kommune og utbygger samt planinitiativet for Jessheimtoppen-prosjektet.
JESSHEIMTOPPEN: Det skraverte feltet er området Jessheimtoppen. De store byggene midt i bildet er området Jessheim videregående skole.
Lykkebo blir stående
Et viktig premiss fra kommunestyret er at Lykkebo skal bevares. Bygget har en spesiell plass i Jessheims historie – mange forbinder det gamle fødehjemmet med viktige minner.
Hvordan Lykkebo skal brukes i fremtiden blir avklart i videre planarbeid, men muligheter som forsamlingslokale eller fellesfunksjon er nevnt.
Leste du denne saken om Lykkebo?: Torturkammer midt i byen
LYKKEBO: Mange ullsokninger har et forhold til det gamle fødehjemmet Lykkebo. I dag er det forsamlingslokale. Foto: Skjermdump Lykkebo på FB
Fakta Lykkebo
- I bruk fra 1955: Lykkebo ble oppført av Ullensaker sanitetsforening i 1955 og tatt i bruk som fødestue (fødehjem) fra det året.
Ullensaker kommune - I drift til tidlig 1970-tall: Lykkebo ble brukt som fødselssted fram til omkring 1970–1971. Et innlegg fra en lokal borger som ble født der i januar 1971 antyder at fødevirksomheten ble nedlagt det året, da den flyttet til ny avdeling ved SIA (Sykehuset Innlandet).
- Etterhvert ble Lykkebo brukt som forsamlingslokale.
Urban hageby
I oppstartsmøtet la utbygger fram sine visjoner:
- Varierte leilighetsstørrelser for å tiltrekke både unge, eldre og barnefamilier.
- Grønne tak og takterrasser, mulige solcelleanlegg og aktive fasader ut mot hovedgatene.
- Sosiale møteplasser i inngangssoner og fellesområder – for å motvirke ensomhet og skape fellesskap.
- Diskusjoner om rammer
- Kommunens forslag til ny byplan setter rammene for prosjektet, men her er det uenigheter:
- Byggehøyder: Byplanen åpner for inntil 16,5 meter, mens utbygger ønsker høyere variasjon.
- Boligandel: Byplanen legger opp til maks 80 prosent boligandel, men utbygger ønsker mer fleksibilitet.
- Renovasjon: Kommunen krever mobilt avfallssug. Utbygger mener dette blir unødig kostbart.
Trafikk og infrastruktur
Et viktig punkt er Leirvegen, som skal opparbeides til trygg gang- og sykkelforbindelse mot Jessheim videregående skole. Samtidig er det rekkefølgekrav knyttet til Trondheimsvegen og kryss ved Ringvegen. Utbygger har uttrykt skepsis til å bære fullt ansvar for tiltak som ligger utenfor selve K8-området.
Miljø og grøntdrag
Kommunen fremhever at grøntdraget mot Bekkebakken skal bevares, og at prosjektet må dokumentere hvordan det oppfyller krav til blågrønn faktor – altså løsninger for overvann, vegetasjon og biologisk mangfold. Utbygger peker på at dette kan bli utfordrende dersom det bygges parkeringskjeller.
Fakta om prosessen:
- Planvarsel – naboer og offentlige instanser kan gi innspill (frist: 5. oktober 2025).
- Planforslag – utbygger utarbeider reguleringsplan med analyser.
- Offentlig ettersyn – planen legges ut, alle kan uttale seg.
- Politisk behandling – formannskap og kommunestyre avgjør.
- Utbyggingsavtaler og byggesøknad – må på plass før byggestart.
Det betyr at det fortsatt er flere år igjen før eventuelle boliger står klare på Jessheimtoppen.
