Motoren går – men drivstoffet er folk

KOMMENTAR

Veksten har vært eventyrlig siden flyplassen åpnet i 1998. Men det er folkene – ikke bygningene – som holder motoren i gang.

Vi har fått luft under vingene her oppe. Det skal ingen ta fra oss.

Men spørsmålet 27 år etter åpningen er fortsatt det samme som i 1998 og i 2018: Hva har hovedflyplassen egentlig betydd for Jessheim og Ullensaker?

Tall og terreng

Da Transportøkonomisk institutt telte opp tre år etter åpningen, snakket de om 24.500 arbeidsplasser relatert til flyplassen (TØI, 2002).

Tolv år senere fant Oslo Economics omtrent 12.400 direkte ansatte på flyplassen (2014), omtrent like mange som 10 år før – selv om antall passasjerer hadde vokst kraftig.

Effektiviteten steg, men folkene ble ikke flere.

Veksten

Rundt 21 prosent av de ansatte bodde i Ullensaker, like mange som i Oslo. Det er en ganske god påminnelse om at veksten faktisk har flyttet østover – mot Romerike, mot oss.

Og ja, ringvirkningene er reelle. Drøye 10.000 arbeidsplasser utenfor selve gjerdet, ifølge Oslo Economics.

Men de fordeler seg ikke jevnt. For hver ny hotellresepsjon eller restaurantjobb på Gardermoen, er det andre steder i kommunen hvor levekårene henger etter.

Ulikt driv

Ullensaker har vokst fra snaut 20.000 innbyggere i 1998 til godt over 45.000 i 2025. Vi har blitt unge, mangfoldige og tilflyttede.

Gjennomsnittsalderen er 38,7 år, og 37 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, kan vi lese ut av «Ullensaker i tall 2025».

Det gir kraft, men også utfordringer.

Leste du denne?: Alt henger sammen – men henger Ullensaker med?

Kommunens egen levekårsrapport fra 2024 – utarbeidet på grunnlag av Statistisk Sentralbyrå – viser tydelige forskjeller mellom sonene.

Ikke uproblematisk

Blant annet har Jessheim sentrum og Gardermoen høyere andel husholdninger som mottar sosialhjelp og flere unge uføre enn gjennomsnittet for kommunen.

Veksten er altså ikke uproblematisk – selv i en kommune som ofte omtales som et lokomotiv.

Den forestående budsjettprosessen i Ullensaker kommune og kommunedirektørens perspektivmelding bærer prov om nettopp det.

Leste du denne?: Lever Ullensaker over evne?

Motoren stoppet

Pandemien i 2020 ble en brutal påminnelse om hvor sårbare vi er når flytrafikken stanser.

Aftenposten beskrev Ullensaker som «den hardest rammede kommunen i landet», og ordfører Eyvind J. Schumacher sa det rett ut: «Ingen kommune er hardere rammet enn oss.»

Hoteller stengte. Shuttlebusser sto parkert.

En stille Jessheim sentrum midt på dagen ble et bilde på hvordan ringvirkninger kan forsvinne like fort som de oppstår.

Avinor og avstand

Mye er som før når vi går inn i høsten 2025. Avinor snakker om bærekraft og samfunnsansvar, men folk lokalt føler fortsatt avstand til «staten Gardermoen».

Det hjelper lite med reklamefilmer om grønne flyplasser når de som bor her ser at flystøy, boligpress og køer på E6 fortsatt er en del av hverdagen.

Vi jubler ikke med lua i hånda, men vi ser verdien av arbeidsplassene, av folkene som jobber turnus, som handler på Jessheim Storsenter, som trener unger i Ull/Kisa og stiller på dugnad.

Bærekraft og bakrus

Flyplassen har vært en motor, men ikke hele maskinen. Tallene er store, men effekten kjennes kanskje best i de små ting. En full morgenbuss til terminalen. En sen kveld på hotellet. Et lagbilde fra idrettshallen.

Vi skylder ikke alt til flyplassen – men vi skylder folkene som jobber der en takk.

Det er de som holder motoren i gang, også når staten Gardermoen ikke helt ser hva slags by som vokser her ute på Ullensaker-prærien.