Når politikerne ikke forstår hva kommunen skriver

«Positivt avvik», «krevende demografi» og kommunalt stammespråk fikk gjennomgå da Bettan Lundberg tok sakspapirene opp til debatt i kommunestyret.

Unni Lisbeth «Bettan» Lundberg (Ap) har vært kommunestyremedlem i mange år og lest sin solide andel sakspapirer. Noen ganger må hun likevel stoppe opp og lure på hva kommunen egentlig forsøker å fortelle politikerne.

Nylig tok hun spørsmålet med seg til kommunestyret. Utgangspunktet var språket i kommunale rapporter og saker som skal til politisk behandling, og Lundberg hadde funnet fram flere eksempler fra økonomirapporteringen per mai.

– Jeg er litt skarp i denne interpellasjonen, men det er visse tanker som oppstår når man jobber seg gjennom sakspapirer og mister tråden når man leser om positive avvik og mindre positive avvik, sier Lundberg til Jessheimpuls.

Hvem leser?

Spørsmålet hennes er egentlig ganske enkelt: Hvem skriver kommunen for?

De folkevalgte er innbyggere som er valgt av andre innbyggere til å representere dem. Lundberg mener derfor at sakene må skrives slik at folk flest kan forstå dem. Det er ikke alltid hennes opplevelse i dag.

Hun brukte kunstig intelligens for å illustrere poenget. Fra økonomirapporten hentet hun blant annet setningen: «Ullensaker har en krevende demografi og kommunen er derfor utsatt for at flere barn og unge får behov for tiltak fra barnevernet.»

KI ble bedt om å skrive det samme i klarere språk og foreslo blant annet: «Ullensaker har en sammensetning av innbyggere som gjør at uvanlig mange barn og unge trenger hjelp fra barnevernet.»

Det er enklere å lese. Samtidig reiser eksemplet et spørsmål som ikke forsvinner med enklere ord: Hva er det ved Ullensakers befolkning som gjør demografien «krevende»? Skal innbyggerne forstå beslutningsgrunnlaget, må også slike sammenhenger forklares.

Positive avvik

Lundberg reagerer også på bruken av «positivt avvik». Uttrykket kan være forståelig for den som arbeider med kommunale budsjetter hver dag, men betydningen er ikke nødvendigvis like åpenbar for alle andre.

I kulturdelen av økonomirapporten står det for eksempel at et positivt avvik blant annet skyldes «inntekter fra sykelønn og foreldrepermisjoner utover budsjett». Lundbergs poeng er at høyere refusjoner som følge av blant annet mer langtidssykefravær enn budsjettert kan slå positivt ut mot budsjettet, uten at selve årsaken dermed er positiv.

Hun peker også på forkortelser uten forklaring, lange setninger og omfattende bruk av faguttrykk. Og hun mener saksgrunnlagene med fordel kan bli kortere.

Fikk støtte

Lundberg møtte forståelse rundt kommunestyrebordet. Ordfører Ståle Lien Hansen mente det var mange gode poenger i det hun løftet fram, og sa at det ikke burde være nødvendig å ty til KI-hjelp for å forstå hva som faktisk står i kommunens sakspapirer.

Han pekte også på «stammespråket» som finnes både i byråkratiet og politikken. Det kan være forståelig for dem som bruker uttrykkene hver dag, men vanskeligere for den interesserte innbyggeren på utsiden. Man skal ikke måtte være politisk aktiv eller ansatt i kommunen for å forstå språket, var budskapet fra ordføreren.

Lars Halvor Stokstad Oserud (Sp) kjente seg også igjen. Han fortalte at han av og til spør seg selv om hva som egentlig står skrevet i sakspapirene, og oppfordret til å uttrykke seg så enkelt som mulig.

Krav om språk

Klarspråk er samtidig mer enn et ønske fra politikere med mange sider på leselista. I paragraf 9 i språkloven står det at offentlige organer skal kommunisere på et språk som er «klart, korrekt og tilpasset målgruppen».

KS har over tid arbeidet med klarspråk i kommunesektoren og viser på sine nettsider til at én av tre har problemer med å forstå innholdet i offentlig informasjon. Organisasjonen har også utviklet råd og verktøy for politiske saker, slik at folkevalgte skal få et godt beslutningsgrunnlag og innbyggerne lettere skal kunne forstå sakene og følge de politiske prosessene.

Det siste er et vesentlig poeng i Ullensaker. Ifølge kommunens egen publikasjon «Ullensaker i tall 2025» var valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2023 på 52,8 prosent. Landsgjennomsnittet var 62,4 prosent, og Ullensaker hadde den nest laveste valgdeltakelsen blant landets kommuner.

Det finnes ikke grunnlag for å sette likhetstegn mellom vanskelige sakspapirer og lav valgdeltakelse. Men skal terskelen for å følge lokalpolitikken senkes, hjelper det at innbyggerne kan forstå dokumentene politikken bygger på.

Ser til Hamar

Lundberg foreslår at Ullensaker tar kontakt med Hamar kommune for å se hvordan de arbeider med klarspråk.

– Jeg foreslår at vi kontakter Hamar for å se hvordan de jobber med dette. De er gode, sier hun.

Hun forteller også til Jessheimpuls at hun har snakket med politikere på Stortinget, og at hennes opplevelse er at sakspapirene der er vesentlig lettere å lese enn dokumentene lokalpolitikerne tidvis får i Ullensaker.

Ullensaker har en ny kommunikasjonsstrategi på trappene, og Lundberg mener klarspråk bør bli en del av dette arbeidet.

For utgangspunktet hennes er det samme som da hun tok ordet i kommunestyret: Sakene skal ikke bare kunne forstås av dem som kjenner stammespråket fra før. De skal også kunne leses av innbyggere som ønsker å forstå hva som skal bestemmes i Ullensaker.