Folk
Snakker vi samme språk?
KOMMENTAR
Ullensaker kommune vil bli bedre til å kommunisere med innbyggerne. Men hva betyr egentlig de nye ambisjonene i praksis?
Ullensaker kommune har lagt fram en ny kommunikasjonsstrategi. Den har vært til politisk behandling denne møterunden.
PS! Takk til den uforlignelige Egil Nyhus for en tegning som snakker et tydelig språk.
Ambisjonene favner bredt, men hvordan skal innbyggerne merke forskjellen?
Det er lett å havne i en egen boble når man leser kommunale saksdokumenter eller følger debatter på rådhuset. Denne skribent har brukt ganske mange år på å lære seg det kommunale stammespråket, men må fortsatt innrømme at enkelte formuleringer krever både to og tre gjennomlesninger. Og selv da er det ikke alltid jeg er helt sikker på om jeg har forstått det som faktisk står der.
Klartekst fra Bettan
Jeg er åpenbart ikke alene. Nylig tok rutinerte «Bettan» Lundberg opp nettopp dette gjennom en interpellasjon i kommunestyret. Hun hadde stusset over formuleringer som «positivt avvik» og «krevende demografi», og fikk forståelse fra både ordføreren og andre folkevalgte.
En interpellasjon er for øvrig en ganske offentlig måte å stille spørsmål på. Man ber den politiske ledelsen om en forklaring foran hele kommunestyret, med mulighet for debatt. Bettan valgte altså ikke bare å klø seg i hodet. Hun løftet spørsmålet inn i kommunestyresalen.
Nå er det heldigvis ikke slik at folk flest bruker fritiden på å lese kommunale sakspapirer. Det er blant annet derfor vi har lokalaviser. Men når både erfarne politikere og en etter hvert ganske rutinert bladfyk kan streve med å forstå kommunens formuleringer, melder et annet spørsmål seg: Hvordan opplever innbyggerne informasjonen de mottar fra Ullensaker kommune i hverdagen?
Det vet vi ikke uten videre. Men det er et interessant spørsmål å ta med seg når kommunen nå foreslår en ny kommunikasjonsstrategi.
Mer enn ord
Strategien for perioden 2026 til 2031 har fire overordnede mål: styrket fellesskap, økt åpenhet og tillit, økt innsikt og sterkere medvirkning. Syv strategiske hovedgrep skal bidra til at målene nås.
Det handler altså om betydelig mer enn å skrive forståelige brev eller legge ut informasjon på kommunens nettsider. Ullensaker kommune ønsker blant annet å styrke kommunikasjonen internt, gjøre det enklere for innbyggerne å delta og sørge for at vesentlig informasjon når mennesker med ulike forutsetninger.
Dette er særlig interessant i et Ullensaker som vokser og endrer seg. Vi har et betydelig språklig og kulturelt mangfold, samtidig som stadig flere innbyggere blir eldre. En beskjed som fungerer utmerket for én innbygger, er ikke nødvendigvis like tilgjengelig for naboen.
Og tilgjengelig informasjon er ikke alltid det samme som forstått informasjon.
Det er her eldrerådet kommer inn i bildet.
Konkret
Da rådet behandlet strategien 21. september, mente medlemmene at de syv hovedgrepene var for lite konkrete. De etterlyste blant annet svar på hvordan Ullensaker kommune skal nå mennesker som ikke bruker internett, og understreket betydningen av tydelig informasjon om innbyggernes rettigheter, plikter og muligheter.
Vi skal ikke kimse av eldrerådet. Denne gangen stiller medlemmene spørsmål som angår langt flere enn den eldre delen av befolkningen.
For hvordan skal Ullensaker kommune sørge for at informasjonen når dem som ikke behersker digitale løsninger? Hvordan møter kommunen innbyggere med forskjellige språklige forutsetninger? Og hvordan inviterer man til medvirkning fra mennesker som sjelden tar kontakt med rådhuset?
Dette er praktiske spørsmål som berører flere av strategiens viktigste ambisjoner.
Fakta kommunikasjonsstrategi
Forslaget til kommunikasjonsstrategi for 2026–2031 har fire overordnede mål: styrket fellesskap, økt åpenhet og tillit, økt innsikt og sterkere medvirkning.
De syv strategiske hovedgrepene:
- Styrke felles identitet: Bygge fellesskap og stolthet blant kommunens ansatte.
- Bygge felles kompetanse: Utvikle kommunikasjonskompetanse og nettverk.
- Styrke intern kommunikasjon: Bedre kommunikasjon og samarbeid på tvers av organisasjonen.
- Løfte medvirkning: Gjøre det enklere å komme i kontakt med kommunen og delta.
- Gi like muligheter: Sørge for at vesentlig og pålitelig informasjon når alle.
- Bygge beredskap: Sikre kommunikasjon med alle som oppholder seg i kommunen under kriser.
- Gjøre oss synlige: Gjøre kommunen lettere å finne og kjenne igjen.
Kilde: Ullensaker kommunes forslag til kommunikasjonsstrategi 2026–2031.
Begge veier
Det er også verdt å huske at Ullensaker har utfordringer med innbyggernes deltakelse. Ved kommunevalget i 2023 stemte 52,8 prosent av de stemmeberettigede, mot 62,4 prosent på landsbasis. På Hovin var hjemmesitterne faktisk i flertall.
Det finnes mange forklaringer på lav valgdeltakelse, og det ville være urimelig å legge ansvaret på kommunens kommunikasjon. Men når Ullensaker kommune selv ønsker større innsikt, tillit og medvirkning, er det naturlig å spørre hvordan kommunikasjonen kan bidra til å gjøre avstanden mellom rådhuset og innbyggerne mindre.
Samtidig må vi erkjenne at kommunikasjon går begge veier. Vi lever tross alt i en tid der det av og til kan virke som om folk misforstår hvis de får anledning til det. Vi leser fort, reagerer enda fortere og trekker gjerne konklusjoner før vi har satt oss ordentlig inn i saken. Også vi som mottar informasjon, har et ansvar for å forsøke å forstå.
Identifisert
Ullensaker kommunes forslag viser at flere av utfordringene er identifisert. Strategien omtaler både digitale og analoge kanaler og behovet for å nå mennesker med ulike forutsetninger. Den viser også til en egen kommunikasjonshåndbok, der det praktiske arbeidet skal utdypes.
Dermed er vi tilbake ved spørsmålet eldrerådet har reist: Hva betyr egentlig alle disse ambisjonene i praksis?
Det blir interessant å se hvilke konkrete løsninger som følger, og hvordan Ullensaker kommune skal finne ut om informasjonen faktisk når fram, blir forstått og gir flere mulighet til å delta.
Vi ser fram til å følge arbeidet og se hvor den nye veien fører kommunikasjonen mellom Ullensaker kommune og innbyggerne.
For det er først når folk merker forskjellen, at vi vet om strategien har satt spor.
