Spor under føttene våre

HELGEPULS/KOMMENTAR

Mellom røtter og rør ligger spor fra både istid og Atlanterhav. Jorden byen Jessheim vokser seg større på i ny tid, bærer på hemmeligheter – og kanskje noen spørsmål uten svar.

Under oss ligger sporene – fra mammutter og flystein til tropiske konkylier. Jessheim-jorda bærer på historier, om vi bare stopper opp og lytter.

Jeg har alltid likt tanken på at jorda under oss bærer på historier. Ikke bare kabler, røtter og gamle spiker, men spor etter liv – mennesker, dyr og tidsepoker som har vært her før oss.

Og mye rart er funnet.

Hage med historie

Ta hagen til Eivor Strømberg i M. Juul Halvorsens veg.

Hun skulle bare grave til en terrasse en sommerdag i 1993 da spaden støtte mot noe hardt. Opp kom to store konkylier – dronningkonkylier, viste det seg – sneglehus som egentlig hører hjemme i Karibia og ved kysten av Florida.

De var nedslitte og værbitte, som om de hadde ligget i jorda i evigheter. Eivor bar dem i en plastpose til rådhuset, og derfra havnet de til slutt på Naturhistorisk museum i Oslo.

Forsker Tor A. Bakke har siden forsøkt å løse mysteriet om hvordan kunne to tropiske sneglehus ende i en hage på Jessheim? Var de fraktet hit av sjøfolk for over hundre år siden?

Eller stammer de fra en tid da isen hadde trukket seg tilbake og havet dekket store deler av Romerike?

Ingen vet sikkert. Men de to dronningkonkyliene ligger fortsatt trygt i museets samlinger – og minner oss om at jorda kan ha sine egne hemmeligheter.

Steinen i plenen

Et annet spor finner vi i en hage i Gotaasalleen, der Knut Espen Digerud i mange år hadde en massiv stein liggende i plenen. Ikke en hvilken som helst stein – men en såkalt segmentstein fra Gardermoen.

Bestefaren hans, Knut Brændshøi, jobbet med fly og navigasjon tidlig på 1900-tallet. Han tok vare på denne steinen, som hadde stått ved det gamle flytårnet på Gardermoen og hjulpet pilotene å sikte seg inn for landing.

Da familien flyttet til Jessheim, tok han like godt med seg steinen og plantet den midt på plenen.

Hundre år senere ble den gravd fram igjen – og sendt tilbake til Gardermoen, der den nå er del av flysamlingen.

Et lite stykke luftfartshistorie, bevart fordi én mann ikke ville la det gå tapt.

Mammutens Jessheim

Og så var det funnet som kanskje er det mest svimlende av dem alle.

I 1930 sto gårdbruker Ole Aas og gravde i et grustak vest for Jessheim stasjon da han støtte på noe stort og uventet: en bit av en mammuttann.

Tanna ble sendt til Universitetet i Oslo og befinner seg i dag på Naturhistorisk museum. Den er en av bare rundt 20 kjente mammutfunn i hele Norge – rester etter ullhårete kjemper som vandret her for mellom 40.000 og 55.000 år siden, i en mild periode mellom istidene.

Det er satt opp en liten informasjonstavle i Kverndalen, ikke langt fra E6, der du kan se hvor funnet ble gjort.

Det er en sånn tur man bør ta, bare for å minne seg selv om hvor gamle disse slettene egentlig er.

Når jorda husker

Konkylier, flystein, mammuttann – tre helt ulike fortellinger, men alle gravd fram i og rundt Jessheim sentrum. Det er nesten som om jorda prøver å fortelle oss noe.

At det alltid har vært liv her, alltid en bevegelse av mennesker, dyr, is og vann – og at alt vi bygger og bor på er lag på lag med minner.

Jeg liker den tanken.

At vi ikke bor på et ferdig sted, men på et levende arkiv.

Så neste gang du tar fram spaden i hagen eller går en tur i nærområdet – stopp litt hvis du ser noe uvanlig i jorda.

Det kan være en stein. Eller en konkylie. Eller rett og slett et lite glimt av den store historien, rett under føttene våre.

God gravende lørdag ønskes.