Ting på vandring

HELGEPULS/KOMMENTAR

Det begynte med en tur til Øras. En av de turene som gjerne kommer når en kjeller skal tømmes og livet sorteres i tre bunker: beholde, kanskje – og resten.

Gamle nisser og påskeharer. F at og tallerkener. En lampe som en gang sto i et hjørne som nå er glemt.

Og noen bøker, som gjerne er det verste å måtte kaste.

En av bøkene var en utgave av Frøken Detektiv fra rundt 1950. Den lå der mellom papp og plast. Litt slitt i ryggen, men fortsatt fullt lesbar.

Det er noe med bøker på vei til avfall som gjør noe med samvittigheten. Du kjenner det litt i magen – både som kusk på transporten og som eier av boka.

Men livet er sånn.
Tiden spiser minner.
Både de som står i bokhyller og de som ligger i hodet.

Ting med liv

De fleste av oss har stått der. Med en stol i hendene og et lite spørsmål i bakhodet: Skal den virkelig kastes?

For sannheten er jo denne: Mange av tingene vi kvitter oss med fungerer fortsatt.

Stoler du kan sitte på. Bord som fortsatt står støtt. Bøker som fortsatt kan leses.

Vi mangler ikke ting i Norge. 
Det vi mangler er kretsløp.

Den voksende byen Jessheim er egentlig et lite speil av akkurat dette. Byen vokser fort. Der eneboliger sto før, reiser det seg leilighetsbygg.

Når folk flytter fra stort til litt mindre, skjer det noe interessant. Stuen som en gang rommet en svær hjørnesofa blir til en stue med plass til noe helt annet.

Da begynner ting å vandre.

En kommode til en nabo.
Et bord til en bruktbutikk.
En sofa til et nytt liv et annet sted.

Hos Røde Kors i Magasinleiren har dette vært en stille del av byens kretsløp i mange år. Møbler som en gang sto i en stue på Jessheim, får nye eiere – og nye historier.

Bygd på nytt

Da Kulturbanken åpnet i 2015, var mye av materialene gjenbruk – treverk og detaljer som hadde levd et annet liv før de ble en del av byens klubbscene. Et lite bevis på at ombruk ikke bare handler om miljø, men også om fantasi.

Lageret

Nå diskuteres en idé som kan ta dette et steg videre i vår region.

Flere aktører på Øvre Romerike snakker om muligheten for å etablere en ombrukshub i Gardermoregionen – et sted der møbler, inventar og byggematerialer kan lagres, repareres og få nytt liv.

Tanken er enkel. Ting som ellers ville blitt kastet kan få en ny runde i systemet.

Men den sirkulære økonomien handler ikke bare om gode intensjoner. Den handler også om logistikk.

En ombrukshub trenger plass – gjerne over tusen kvadratmeter. Den trenger transport. Registrering. Noen som driver det. Og samarbeid mellom kommuner, næringsliv og frivillighet.

Logistikkbyen

Kanskje er det heller ikke tilfeldig at tanken dukker opp akkurat her.

Gardermoregionen er tross alt bygget rundt logistikk. Hver dag flyttes varer fra hele verden gjennom lagerhaller og terminaler rundt flyplassen.

Så hvorfor ikke også flytte litt mer på tingene vi allerede har?

I Norge finnes det allerede over førti slike initiativer, ifølge nettverket for ombrukssentraler. Det betyr at ideen ikke er spesielt radikal.

Den er bare litt ny.

Mellomrommet

For egentlig er ikke problemet at vi kjøper for mye nytt.

Problemet oppstår ofte i mellomrommet.

Mellom huset som rives og huset som bygges.
Mellom kontoret som oppgraderes og kontoret som trenger møbler.

Der – i det korte øyeblikket – blir en stol til avfall.

Hvis ingen tar vare på den.

Små valg

I mellomtiden gjør vi det vi alltid har gjort her på Jessheim.

Vi finner våre egne små kretsløp.

En jakke går i arv.
Et bord finner et nytt hjem.
En stol havner i en bruktbutikk i Magasinleiren.

Og av og til – en bok fra 1950 på vei til Øras.

Kanskje er det nettopp slik den sirkulære økonomien egentlig ser ut i en by som vår.

Ikke som store planer.
Men som små valg.

Og kanskje, hvis vi er litt heldige, en gammel Frøken Detektiv som får én leser til.